Høringssvar fra Bufetat, region Midt-Norge
Høringsuttalelse fra Bufetat, region Midt-Norge - forslag til endringer i forskrift om fosterhjem
Barne-, ungdoms- og familieetaten, region Midt-Norge (Bufetat) viser til forslag til endringer i forskrift om fosterhjem og forespørsel om høringsuttalelse av 28. september 2020. Forslagene i høringsnotatet bygger på endringer vedtatt i forbindelse med Prop. 73 L (2016-2017) Endringer i barnevernloven (barnevernsreformen) og forslag i NOU 2018:18 Trygge rammer for fosterhjem. Departementet tar sikte på at de foreslåtte endringene i fosterhjemsforskriften trer i kraft i 2022, samtidig som lovendringene som følger av barnevernsreformen trer i kraft.
Fosterhjemstjenesten i region Midt-Norge har gjennomgått forslaget og støtter formålet med å møte flere av de utfordringene som er avdekket på fosterhjemsområdet blant annet ved;
- å styrke kvaliteten på fosterhjemstilbudet,
- løfte frem barns rettigheter i fosterhjem
- og styrke fosterhjemmenes stilling i ny barnevernslov.
Vi ser også frem til at regjeringen legger frem en fosterhjemsstrategi i 2021, med en helhetlig fremstilling av regjeringens politikk, prioriteringer og tiltak på fosterhjemsarbeidet. Vi anser at dette er et viktig budskap inn mot å sikre arbeidet med barnevernreformen som trer i kraft i 2022.
Regionen har følgende innspill og merknader til forslagene som legges frem:
Krav om opplæring
I høringsnotatets punkt 3 ber departementet om høringsinstansens syn på forslaget om at det inntas et krav i fosterhjemsforskrift § 3 om at opplæringen skal være i tråd med nasjonale faglige anbefalinger. I ny barnevernlov er det foreslått at fosterhjemmet ikke kan godkjennes før det har mottatt opplæring. Regionen støtter forslaget og har følgende kommentarer til utdyping:
Bufetat plikter å tilby grunnleggende opplæring til fosterforeldre. Kommuner og private aktører kan imidlertid velge å lære opp fosterhjem de har rekruttert selv. Når det presiseres at opplæringen skal være i tråd med faglige anbefalinger er det viktig at dette følges opp i de tilfeller der kommunene selv, eller private aktører står for denne opplæringen for å unngå lettvinte løsninger. Vi ser i dag at flere av de private aktørene har noen forkortede utgaver av opplæringsmodellen Pride, og at disse ikke er innenfor de faglige anbefalingene. Bufdir har utviklet faglige anbefalinger om det nærmere innholdet i opplæringstilbudet til fosterhjemmene. De faglige anbefalingene er en kvalitetssikret anbefaling om hvilken kompetanse alle opplæringstilbud skal gi fosterforeldre, enten tilbudet gis av Bufetat, kommunen eller private aktører. Opplæringen skal være i tråd med disse anbefalingene. Vi er noe usikre på punktet om at kommuner og private aktører selv kan velge å lære opp fosterhjem de har rekruttert, og hvordan kan man sikre at opplæringen er i tråd med de faglige anbefalingene. Men vi mener at det er positivt at departementet foreslår et krav om at opplæringen skal være i tråd med nasjonale føringer.
Departementet vurderer at en forutsetning for å innføre krav til grunnleggende opplæring for fosterforeldre er at kvaliteten på opplæringen er god nok og at det kan gis et likeverdig tilbud. Tydeligere krav til innholdet i opplæringen blir da viktig for å få til dette. Det blir også viktig å få frem at utredning av hjemmet er et viktig moment i opplæringen. Det må sikres at utredning av hjemmene blir faglig gode nok, i tillegg til den opplæring hjemmene skal få. Vi ser behov for en tydeligere presisering av hva som ligger i grunnleggende opplæring før og etter at barnet har flyttet inn, samt skjæringspunktene mellom kommunalt ansvar/rolle og Bufetats ansvar/rolle her.
Det er vanskelig å se hvordan opplæringen i sin helhet vil bli, men slik vi forstår den vil det først være samlingsbasert grunnopplæring og etter plassering, moduler tilpasset den enkelte familie og deres fosterbarn. Vi mener at det må tilrettelegges for denne opplæringen, og at alle må ta imot opplæring tilpasset den enkeltes fosterbarn/situasjon/utfordring (dette kan og vil variere). Vi støtter at alle fosterhjem skal gjennomgå en grunnopplæring før de blir godkjent som fosterhjem. Skjæringspunktet i modulbasert opplæring og veiledning blir viktig å avklare. Region Midt-Norge har god erfaring med den tre-delte opplæringen, der del 2 er opplæring (ikke veiledning) etter at barnet har flyttet inn i fosterhjemmet. I denne opplæringsbolken deltar kontaktperson i kommunen sammen med fosterhjemmet. Vi ser nytten av at kommunen da får innblikk i hvilken opplæring hjemmet har og at en kan jobbe videre med dette i veiledningen, som fra 2022 skal gjennomføres av kommunen. Når dette blir digitalt vil det være mye lettere å få til for fosterforeldrene, men de må følges opp av opplæringsinstansen, og dersom det blir samlingsbaserte opplæringsmoduler etter plassering mener vi det er viktig at kommunen legger til rette for deltakelse for fosterhjemmet, også ved at dette sikres økonomisk. Vi trenger ikke fremgå uttrykkelig av forskriften, såfremt det er nedfelt i fosterhjemsavtalen.
Vi er positive til at det stilles samme opplæringskrav til fosterhjem i nettverksplasseringer, som hos øvrige fosterhjem. Dette i kraft av ivaretakelse både av barnet og familien. De siste årene har vi sett en endring hos barn som plasseres i nettverksfosterhjem ved at de ofte har like store smerteuttrykk som barn som blir plassert i andre fosterhjem. Det er ønskelig at opplæring og anbefaling skjer før barnet blir plassert, men med for unntak ved akuttplasseringer i slekt-/nettverk. Det er videre ønskelig at det i slike tilfeller settes krav til opplæring så raskt det lar seg gjøre, slik at det blir fattet beslutning på riktig grunnlag og at barnet sikres adekvat oppfølging. Det må sikres at kommunene kan foreta en midlertidig godkjenning, og at hjemmene forplikter seg til å ta kurs i etterkant. Kommunen må også forplikte seg til å legge til rette for at hjemmene settes i stand til å delta på kurs. Herunder blir det viktig at det økonomiske i slike situasjoner kommer tydelig frem; å sikre rett til frikjøp av begge fosterforeldrene for gjennomføring av kurs. Det blir også viktig å sikre slekt- og nettverksfosterhjem lønn på lik linje med ordinære fosterhjem. Særlig med tanke på perioden fra plassering og frem til de har gjennomført opplæring. Region Midt anbefaler at dette tydeliggjøres for å unngå situasjoner der akutte nettverksplasseringer fører til måneder uten økonomisk kompensasjon i påvente av kurs/opplæring.
I dag blir hjem i slekt og nettverk ofte utredet hjemme, enten før eller etter plassering. Dette ivaretar kun utredning, ikke opplæring. Grunnkurs for slekt og nære nettverk i dag inneholder ikke utredning, slik et ordinært grunnkurs i Pride gjør. Det er viktig at det fremkommer tydelig differansen på utredning og opplæring, og hva som skal ligge hvor. Vi er imidlertid svært positive til at alle hjem skal ta imot opplæring.
Departementet foreslår at det inntas et krav i fosterhjemsforskriftens § 3 om at opplæringen skal være i tråd med nasjonale faglige anbefalinger. Den digitale plattformen for opplæring og oppfølging, som Bufdir har startet utviklingen av, vil bygge på de faglige anbefalingene. Regionen ser på dette som et viktig verktøy for å sikre at de faglige anbefaleringene følges.
Plikt til å dokumentere vurderingen av om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem
I notatets punkt 4 om dokumentasjonsplikt ber departementet om høringsinstansenes syn på at kommunenes dokumentasjonsplikt presiseres i forskrift. Bufetat i region Midt-Norge støtter forslaget med følgende kommentarer:
Fosterhjemstjenesten i region Midt-Norge erfarer i dag at vurdering av slekt og nettverk kan være mangelfulle og at dette arbeidet ikke blir dokumentert godt nok. I flere henvisninger til oss er dette kun tatt med i bisetninger i henvisningen, spesielt der det fremkommer at slekt og nettverk er vurdert, men at ingen er aktuelle. Vi imøtekommer derfor at denne plikten blir tydeliggjort i forskrift.
Bufetat skal legge kommunenes vurdering til grunn dersom kommunene ber om bistand, og dette vil bli lettere for begge parter dersom kommunen dokumenterer hva som er gjort før henvisningen sendes. Bufetat ønsker fremdeles å ha mulighet til å ta del i utredningene og kartleggingsarbeidet i slekt-/nettverk. Vi ser at kommunens redegjørelse ikke alltid er tilstrekkelig, og det har forekommet at Bufetat finner fosterhjem i barnets slekt eller nettverk uten at kommunen har gjort det. Det kan være svært viktig at også Bufetat får delta i utredningen for å sikre god rekruttering av fosterhjem for det enkelte barn. Vi ønsker også å delta i drøftinger knyttet til plassering i familie/nettverket, før kommunene fatter sin konklusjon. Under enhver omstendighet må Bufetat få tilsendt dokumentasjon på hva som er gjort og hvilke vurderinger som ligger til grunn. Det vil sikre nødvendig innsikt i arbeidet som er gjort, og kan spare mye tid ved å unngå at vi går inn i de samme vurderingene som kommunen allerede har gjort. Vi anbefaler også at det presiseres at kommunene får en plikt til å benytte godkjente metoder når de utreder om noen i barnets slekt eller nettverk kan bli fosterhjem for barnet, som for eksempel familieråd.
Vi støtter videre at det tydeliggjøres at plikten til utredning ikke nødvendigvis er sammenfallende med at plassering må skje i slekt- og nettverk. Barnets beste skal være det avgjørende. Dokumentasjonsplikten muliggjør at barnet i etterkant bedre kan forstå sin egen historie, og bidrar til å klargjøre barnevernfaglig forståelsesramme i lys av barnets beste og barnets rett til medvirkning. Dokumentasjonsplikten kan også bidra positivt med hensyn til å profesjonalisere, og til å motvirke “småkommune-problematikk”.
Ansvar for godkjenning av fosterhjem
I høringsnotatet punkt 5 ber departementet om høringsinstansens syn på innføring av en undersøkelses- og informasjonsplikt i fosterhjemsforskriftens § 5, jf. også Prop. 73 L der det ble vedtatt at ansvaret for godkjenning av fosterhjem skal overføres fra fosterhjemskommunen til omsorgskommunen. Forslaget støttes med følgende kommentarer:
Forslaget er langt på vei i tråd med dagens praksis, og vil trolig være tidsbesparende og til beste for barnet som skal plasseres. At ansvar for valg og godkjenning av fosterhjem overføres til omsorgskommunen, kan bidra til et godt grunnlag for å skape et godt matchingsarbeid.
Informasjonsplikten om nye fosterhjem går kun til fosterhjemskommunen slik forslaget ligger per i dag. Vi ser det som viktig at det ved plasseringer også sikres en informasjonsflyt inn til Bufetat, for å sikre at hjemmene får de tilbudene vi tilbyr også etter plassering. Dette bør tydeliggjøres i forskriften. Vi stiller spørsmål ved hvem som vil ha ansvar for å innsette tilsynsfører.
Oppfølging av fosterhjem
Departementet ber i notatets punkt 6 om høringsinstansenes syn på at kommunenes oppfølging skal være helhetlig og tilpasset det enkelte fosterhjem, jf. forslagets § 7. Region Midt støtter forslaget, men mener at det bør settes krav til minimumsantallet besøk i fosterhjemmet. Vi har følgende kommentarene for utdypning:
Omsorgskommunen skal få et helhetlig oppfølgingsansvar, økonomisk, praktisk og faglig. Det er etter vår vurdering viktig å presisere hva som ligger i oppfølgingsbegrepet, herunder både råd, støtte og veiledning. Veiledning er imidlertid et eget fag, og dette vil vi skal presiseres og spisses ytterligere i forslaget til forskrift. Tilbakemeldinger fra fosterhjem tilsier at flere har behov for spesifikk og tilpasset veiledning i sin aktuelle situasjon. Det er et behov for et mer differensiert tilbud. Det er viktig å sikre at alle hjem får tilbud om gruppeveiledning i det videre, i tillegg til den individuelle veiledningen. Tilgjengelighet, veiledning og støtte er helt sentralt for fosterforeldre, spesielt i sårbare faser/overganger. Det er viktig med faglig veilederkompetanse i arbeidet og også fokus på barnevernfaglig dokumentasjon i alle ledd. Kunnskap, erfaring og forskning sier mye om det spesielle veiledningsbehovet som er viktig for slekt/nettverksfosterhjem å få, utover opplæring. Dette fokuset må også inkluderes i oppfølgingen som skal gis.
Når det gjelder krav til oppfølgingen skisseres ingen spesifikke krav, bortsett fra et minimum av antall besøk per år. Vi tenker at et krav til årlig plan for oppfølging av hjemmet, vil bidra til å ivareta tilstrekkelig og nødvendig oppfølging. Videre bør det oppstilles krav til innholdet i planen.
Vi er enige i at det kan differensieres på besøk, og at de som har størst behov får mest. At oppfølgingen skal være tilpasset, og ikke standardisert er også bra. Oppfølging får en faglig anbefaling, og at det i anbefalingen kommer med et sett verktøy for oppfølgingen. Bufdir har fått i oppgave å utvikle anbefalinger om besøk i fosterhjemmet, samtaler med barn i fosterhjem, samt dokumentasjon av arbeidet og gjennomføring av barnevernsfaglige vurderinger. Dette må sees i klar sammenheng med krav til økt kompetanse i barnevernet. Av sentral betydning vil være å ha tilstrekkelig kunnskap om kommunikasjon med barn- og unge med dysfunksjonelt tilknytningsmønster. Det påhviler et tungt ansvar på et sårbart barns skuldre å ha uttalelsesrett. “Krav til at oppfølgingen skal være helhetlig og tilpasset det enkelte barn og fosterforeldre”, fordrer en nyansert tilnærming, som innbefatter en forståelsesramme som ivaretar barnets beste.
Vi anser det som viktig at det er et minimumsantall besøk per år. Situasjonen kan fort endre seg, og vi ser også at samarbeidet ofte vil settes på prøve. Det er viktig å fange opp i disse besøkene. Samarbeidsvansker mellom fosterhjem og kontaktperson i kommunen bør aldri være årsak til at et barn må flytte. Bufetat i Region Midt-Norge har i dag 3 måneders og/eller 9/12 måneders evaluering og sluttevaluering sammen med kommunene og fosterhjemmene. Vi har jobbet med å tilpasse evalueringsmalene til fosterhjemsrollen, samt å fange opp risiko for brudd tidlig. Vi ønsker at Bufetats rolle i oppfølgingsarbeidet tydeliggjøres. De første 2 årene etter plassering bør det være pålagt med tett og hyppig kontakt fra kommunen. Oppfølging bør stå i plan for oppfølging, vedlegg til fosterhjemsavtalen.
Vi ser betydelige risikoer ved at alt ansvar for veiledning og oppfølging overføres fra Bufetat til kommunene, herunder risiko for at mangelfull kompetanseoverføring, mangel på ansatte i kommunene, samt risiko for forsømmelse fordi tjenesten allerede er under sterkt tidspress. Til sammenligning erfarer vi at Bufetat, til tross for at vi ikke lenger har den formelle oppgaven knyttet til oppfølging og veiledning, i stor grad fortsatt arbeider med det som må defineres som oppfølging og veiledning av fosterhjem.
Vi er også spent på konsekvensene av overføring av alle refusjoner/forsterkingstiltak, selv om vi mener at det er positivt til at kommunene får et helhetlig ansvar. Dette kommer muligens på siden av denne høringsuttalen, men det har sammenheng med oppfølging av fosterhjem og de behov som kommer til uttrykk gjennom de omfattende forsterkingstiltakene. Det vil være svært uheldig om slike tiltak opphører, da det vil får store konsekvenser for fosterhjem i dag og rekruttering av nye fosterhjem/omdømme/klager. Det vil også kunne oppstå store forskjeller mellom kommuner med hensyn til politiske føringer og mangel på øremerkede midler.
Helhetlig oppfølging som er tilpasset det enkelte fosterhjem/fosterbarn er viktig, samt at det presiseres at barnevernet har ansvar for at oppfølgingen derfor blir tverrfaglig, der det er behov for det.
Region Midt-Norge er opptatt av at nettverksinvolvering er forebyggende og en styrke i det helhetlige ansvaret av oppfølgingen av barn og foreldre etter omsorgsovertakelse. Det bør i større grad komme frem at det vil være viktig å legge til rette for nettverksmetoder etter plassering i ulike fosterhjem, med fokus på å opprettholde kontakt med biologisk familie (læringspunkter i EMD). Vi ønsker at det presiseres at kommunene også her får en plikt til å benytte godkjente metoder, som for eksempel familieråd.
Oppsummering
Bufetat i region Midt-Norge er oppsummeringsvis positive til forslaget til ny forskrift, men vi ønsker en tydeliggjøring av oppgaver og ansvar hos kommune/stat for å sikre overgangen mellom opplæring og veiledning/oppfølging på en god måte.