Høringssvar Bufetat Region sør; Forskrift fosterhjem, frist 21. desember

Bufetat region sør har behandlet forslag til endringer i forskrift om fosterhjem som Barne- og familiedepartementet sendte på høring 28.09.20. Forslagene i høringsnotatet bygger på endringer vedtatt i forbindelse med Prop. 73 L (2016-2017) Endringer i barnevernloven (barnevernsreformen) og forslag i NOU 2018:18 Trygge rammer for fosterhjem. Departementet tar sikte på at de foreslåtte endringene i fosterhjemsforskriften trer i kraft i 2022, samtidig som lovendringene som følger av barnevernsreformen trer i kraft.

Bufetat Region sør støtter det som kommer frem i NOU 2018:18, Trygge rammer for fosterhjem. Vi ser at det er nødvendig med en revisjon av fosterhjemsavtalen som ivaretar intensjonen i forskriften.

Innledende kommentarer:

· Region sør vil først spille inn at enkelte begrep bør tydeliggjøres i forskriften. Det fremstår ikke entydig hva som legges i «opplæring», «oppfølging» og «veiledning». Det er et behov for å tydeliggjøre oppgaver og ansvar ytterligere for å sikre et godt samarbeid mellom de ulike aktørene og sikre at fosterhjemmene og barna får den helhetlige og tilpassede oppfølgingen som er målsetningen.

· Region sør vil også i denne sammenhengen innledningsvis legge vekt på viktigheten av at i alle i barnevernsarbeidet og forvaltningen av aktuelle lovverk tilstreber barn og familiers medvirkning og gjør et grundig kartleggingsarbeid. Videre vil vi sette søkelys på nødvendigheten av kartlegging av barnets omsorgsbehov med tanke på det enkelte barns psykiske helse, og en målrettet analyse av barnets omsorgsbehov for å kunne tilby det riktige hjemmet, og å kunne støtte det enkelte hjemmets opplæringsbehov. I denne sammenhengen viser vi til erfaringen med det systematiske kartleggingsarbeidet gjort ved Telemark barne – og familiesenter og BUpa Vestfold ved hjelp av tilnærmingen CARE, og forskningen på dette området. CARE (Children at Risk Evaluation) er en modell for rutinemessig kartlegging av helse- og omsorgsbehov hos barn som har blitt flyttet ut av hjemmet. Formålet er å bidra til at barn får mer treffsikre tiltak, unngå uønskede flyttinger, og at barnet for en trygg, stabil og god framtid. Kartlegging av barnets psykiske helse og omsorgsbehov, en helhetlig og kvalitetssikret opplæring og oppfølging, og en rolle- og ansvarsavklaring mellom Bufetat og kommunene, samt den enkelte kommunes ressurser til oppgavene, er slik vi ser det avgjørende for å bedre arbeidet med fosterhjem både før og etter reformen.

· Vurderingsprosessen rundt en generell anbefaling av fosterhjemmene gjøres i dag som en integrert del av PRIDE- grunnopplæringen. I arbeidet med å utvikle modulbasert opplæring jobbes det også med å utarbeide en vurderingsprosess for generell anbefaling av fosterhjem. Region sør savner at vurderingsprosessen nevnes i forskriften.

· Region sør har gjennom sitt SKM opplæring fosterforeldre fått i oppdrag å utvikle en ny opplæringsmodell for fosterhjem. Modellen har fått arbeidstittel Modul Basert Opplæring (MBO), og vil ta inn i seg krav om opplæring og oppfølging. Den vil danne basis for behov for individuell oppfølging og veiledning av det enkelte hjem. Både ved individuell veiledning og vurdering av gruppeveiledning som støtte for å stå i oppdraget. Videre vil modellen være et konkret hjelpemiddel og grunnlag for barneverntjenesten i deres oppfølgingsplan nedfelt i Fosterhjemsavtalen (avtalen regulerer forholdet mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten ved fosterhjemsplasseringer etter vedtak om omsorgsovertagelse etter Lov om barneverntjenester) med det enkelte hjem.

Tilsvar på høringsspørsmålene

Krav om at fosterforeldre skal ta imot opplæring

Bufetat region sør støtter departementets vurdering i at det bør innføres krav om at fosterforeldre skal ta imot grunnleggende opplæring før et barn flytter inn i fosterhjemmet, og at opplæring og godkjenning bare unntaksvis foretas etter plassering der den er foretatt akutt.

Vi erfarer gjennom vårt samarbeid med barneverntjenestene at familie og nettverks-fosterhjem i mange tilfelle ikke får dette i like stort omfang som andre fosterhjem. Og at dette øker faren for utilsiktet flytting av barnet. Krav om familie og nettverks kartlegging som fosterhjem bør etter vår vurdering også øke krav til opplæring for hjemmet og plikt til å veilede for kommunen. Etter vår vurdering vil nettopp Modulbasert Opplæring (MBO) ivareta både kravet og plikten. Sammen med at fosterhjemmet må motta opplæring videre underveis i plasseringen.

Styrking og modernisering av opplæring til fosterhjem

Bufdir har sammen med SKM opplæring fosterhjem og arbeidet med en ny modulbasert opplæring foreslått en ny grunnleggende opplæring til fosterhjem i tre trinn. Her introduseres de mest sentrale temaene for fosterhjemsoppdraget før barnet flytter inn (trinn1), tilpasses det konkrete oppdraget ved innflytting (trinn 2) og utdypes i den første perioden etter innflytting (trinn 3). Skisse til ny opplæringsmodell er basert på innspill fra flere sentrale rapporter som bl.a. viser at mye opplæring gis før barnet flytter inn- og for lite etterpå (Stefansen & Hansen, 2014, Riksrevisjonen 2015). Videre at det er behov for en opplæring som er mer tilpasset familiens behov og som er mer ferdighetshetsbasert (Kaasbøll mfl., 2018). Til slutt vises det også til et behov for å revidere og modernisere opplæringen for å gjøre den mer fleksibel og tilgjengelig (Deloitte, 2016).

Region sør vil derfor spille inn at den grunnleggende, pliktige, opplæringen til fosterhjem bør strekke seg utover i tid og være mer omfattende enn departementet har foreslått. Helt konkret foreslår Region sør at:

Den første delen av grunnopplæringen knyttes til godkjenningsprosessen, slik departementet foreslår. Den starter før barnet flytter inn og går frem til barneverntjenesten har foretatt en godkjenning av fosterhjemmet (tilsvarer trinn 1 og trinn 2 i modulbasert opplæring). Unntaksvis i etterkant ved f.eks. akuttplasseringer

§ Fosterforeldre bør videre har plikt til å delta på en fordypende grunnopplæring den først perioden etter innflytting (trinn 3) og få tilbud om tilpasset opplæring når de har behov for det gjennom fosterhjemsforløpet (tilpassede/spesialiserte moduler)

§ Modulbaserte opplæringen vil bestå av både e-læring (digitalt) og fysiske samlinger. Dette vil gjøre opplæringen mer fleksibel og tilgjengelig, noe som vil gjøre det lettere for fosterfamiliene å delta på opplæring etter at barnet har flyttet inn. Region sør understreker viktigheten av at fosterhjemmet tilbys både e-læring og fysiske samlinger da e-læring ikke kan erstatte fysiske samlinger.

Region sør vurderer derfor at det bør stilles krav om at fosterforeldre skal ta imot en grunnleggende opplæring som starter før barnet flytter inn og som følges opp etter at barnet har flyttet inn i fosterhjemmet. Det bør også stilles krav til kommunene om å tilby og å tilrettelegge for at fosterhjemmene får en fortsatt opplæring som er tilpasset barnets og fosterfamiliens behov og som strekker seg utover godkjenningstidspunktet.

Region sør vurderer at pliktig og tilpasset opplæring vil bidra til å styrke familiens kompetanse og kunne redusere sannsynligheten for brudd både i det første sårbare året, og videre inn i fosterhjemsforløpet.

Krav om at opplæringen som gis fosterforeldre skal være i tråd med nasjonale retningslinjer

Som departementet påpeker har Bufetat et ansvar for å tilby opplæring både før og etter at barnet har flyttet inn i fosterhjemmet. Videre heter det under pkt 3.5.2 at Bufetat har plikt til å tilby grunnleggende opplæring til fosterforeldre, men at kommuner og private aktører kan velge å selv lære opp fosterhjem de har rekruttert.

Bufetat region sør vurderer det som særlig viktig at departementet tydeliggjør hva som skal være Bufetat og kommunenes ansvar og rolle i opplæring og veiledning av fosterhjem fra reformen trer i kraft i 2022. Dette er særlig viktig å se inn mot den store ulikheten kommunene imellom knyttet til ressurser, kompetanse og mulighet for å ivareta de komplekse oppgavene som er knyttet til opplæring og veiledning av kommunale fosterhjem, både før –under og etter at barnet er flyttet inn. Departementet understreker at barneverntjenesten skal sørge for at fosterhjemmet får den opplæring og veiledning som er nødvendig jf fosterhjemsavtalen pkt 4.3.1. Det er her behov for en nærmere presisering av hva nødvendig opplæring og veiledning innebærer. En slik avklaring er også nødvendig for å sikre et godt samarbeid mellom de ulike aktørene og sikre at fosterhjemmene og barna får den helhetlige og tilpassede oppfølgingen som er målsetting med reformen.

Bufetat region sør støtter departementet i at det inntas et krav i fosterhjemsforskriftens §3 om at opplæringen skal være i tråd med nasjonale faglige anbefalinger. Dette vil sikre et minimum av kompetanse for alle fosterhjem, som vil gjøre dem bedre rustet til oppgaven og kan i neste instans forebygge utilsiktede brudd. Region sør vurderer at det er nødvendig at Fylkesmannen gjennom tilsyn får et ansvar for å kvalitetssikre at opplæringstilbudet gitt av kommuner og private aktører er god nok til at alle fosterforeldre får et likeverdig og tilpasset opplærings-tilbud med grunnlag i de faglige anbefalingene.

Region sør anbefaler at faglig anbefaling oppdateres hvert 2. eller 3. år for å sikre at anbefalingene oppdateres i tråd med utviklingen på fagfeltet.

Plikt for barnevernstjenesten til å dokumentere vurderingen av om noen i barnets familie eller nære nettverk kan være fosterhjem

Denne plikten vil etter Region sør sin vurdering bidra til å sikre implementering av gode rutiner og verktøy i tråd med lovendringen som ble vedtatt i 2018 og fremme en mer målrettet fosterhjemsrekruttering som er omtalt på s.6 i høringsnotatet under punkt 1.2.6 Fosterhjemsstrategi.

Region sør støtter derfor departementet i at kommunene må kunne redegjøre for vurderingen av om det er potensielle fosterforeldre i barnets familie eller nære nettverk når den ber Bufetat om bistand, og at denne plikten presiseres i § 4 i forskriften. Videre anbefaler Region sør at plikten sier hvordan ansvarsforholdet skal utøves.

Når det gjelder premisset om at Bufetat skal legge kommunens vurdering til grunn dersom Bufetat bes om å bistå, har Region sør følgende bemerkning: Fosterhjemstjenestene i Bufetat har mye erfaring med og kompetanse i rekruttering i familie og nære nettverk. Blant annet finnes det nasjonale utarbeidede verktøy og modeller for dette arbeidet. Selv om Bufetat skal legge kommunens vurdering til grunn, bør det vurderes om det er fornuftig om Bufetat bør ha en uttalt pådriverrolle overfor kommunen dersom fosterhjemstjenesten ser andre muligheter til å lete i familie og nære nettverk under i sakens gang. Fosterhjemstjenesten i Region Sør har erfart at fosterhjemstjenesten kan se muligheter som kommunen ikke har sett når de har gjort sin vurdering. Små kommuner kan f.eks. ha lite erfaring med å rekruttere fosterhjem i familie og nære nettverk. Fosterhjemstjenestene har bred erfaring på dette området og kompetansen bør komme kommunen og barna til gode, samtidig som fosterhjemstjenestene selvsagt skal ha respekt for kommunens vurderinger, valg og beslutningsmyndighet. Bufetat skal da også dokumentere sitt arbeid etter gjeldende forvaltningsrett.

Ansvaret for godkjenning av fosterhjem legges til omsorgskommunen

Region sør er positive til at ansvaret for godkjenning av fosterhjem legges til omsorgskommunen gitt at omsorgskommunen sjekker ut med fosterhjemskommunen om de har opplysninger som kan være til hinder for at familien godkjennes som fosterhjem. Slik vil den eventuelle lokale kunnskapen om familien og eventuelt familiens nettverk, komme barnet til gode. Slik Region sør ser det vil en endring av ansvarsforhold effektivisere og tydeliggjøre omsorgskommunens helhetlige ansvar for barnet ved godkjenningen av fosterhjemmet.

Undersøkelses- og opplysningsplikt for omsorgskommunen dersom barnet plasseres i fosterhjem i en annen kommune

Region sør støtter endring i forskrift til at omsorgskommunen har undersøkelses- og opplysningsplikt dersom barnet plasseres i fosterhjem i en annen kommune. Dette må være en forutsetning for endring i ansvaret for godkjenning, og vil kompensere for manglende lokalkunnskap om familien og eventuelt om familiens nettverk som nevnt i punktet over.

Ansvaret for generell veiledning overføres fra Bufetat til kommunene

Det ble vedtatt i Stortinget i 2017 at kommunens ansvar for å følge opp fosterhjem utvides til å omfatte generell veiledning, og at denne veiledningen vil inngå som en del av kommunens oppfølgingsansvar. Det ble videre vedtatt at departementet skal gi utfyllende bestemmelser om kommunens veiledningsansvar i forskrift. Departementet har foreslått et nytt ledd i fosterhjemsforskriften § 7, som lyder: «Barneverntjenestens oppfølging av fosterhjemmet skal være helhetlig og må tilpasses den enkelte fosterfamilie». Endringen er tenkt å tre i kraft fra 2022.

Bufetat region sør er enig med departementet i at god kartlegging, oppfølging og veiledning fra barneverntjenesten kan hindre brudd i fosterhjem.

Region sør anbefaler at Bufetat gis en rolle som tilbyder av veiledning av kommune innenfor områdene kartlegging, oppfølging og veiledning.

Krav om at oppfølgingen skal være helhetlig og tilpasset det enkelte barn og fosterforeldre

Region sør støtter departementets syn på at oppfølging av fosterhjem i for liten grad har vært tilpasset det enkelte fosterhjemmets behov, og at departementet derfor foreslår å presisere i forskriften at kommunens oppfølging skal være helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie og det enkelte barn. Vi stiller likevel spørsmål ved om tydelige krav til oppfølgingen i forskrift er tilstrekkelig for å bidra til mer stabile og trygge fosterhjem for barna og redusere kvalitetsutfordringer og fare for uønsket variasjon mellom kommunene. En analyse av disse forutsetningene vil kunne bidra til en mer målrettet kvalitetsheving av fosterhjemsomsorgen totalt sett.

Etter Region sør sin oppfatning vil MBO ivareta grunnlaget for en helhetlig og tilpasset opplæring, oppfølging og veiledning av fosterhjemmene. Hvordan denne modellen vil kunne føre til endret samarbeid mellom aktørene, bør etter Region sørs vurdering gjennomgås før reformen trer i kraft 2022. Region sør vil kunne bidra i dette analysearbeidet.

Spesialiserte fosterhjem

Region sør ser behov for å avklare hvem som skal omfattes av begrepet «fosterhjem» i forskriften og vurderer at spesialiserte fosterhjem bør nevnes eksplisitt og selvstendig. Det er behov for å avklare hvilke krav som skal knyttes til opplæring av spesialiserte fosterhjem i henhold til de ulike målgruppene. Region sør vurderer at det bør nedfelles i forskriften at det er Bufetat som skal drive opplæringen av de spesialiserte fosterhjemmene. Vi ber om en avklaring på hvor opplæringsplikten skal ligge.

Evaluering

En helthetlig og tilpasset oppfølging er et mål for enhver plassering og ethvert fosterhjem (bvl. §4-16). Planen skal være tilpasset fosterhjemmets- og barnets behov. Dette forutsetter en kartlegging av både fosterhjemmets- og barnets behov. Som et ledd i en slik kartlegging og arbeidet med en helhetlig plan i den enkelte sak forslår Region sør at det gjennomføres evalueringer med en tredjepart. I en årrekke har fosterhjemstjenesten invitert barneverntjenesten og fosterhjemmet i hver sak til en evaluering av plasseringen innen det første året. Region sør erfarer at mange fosterhjem opplever god oppfølgning, men også at flere fosterhjem opplever manglende dialog og oppfølging. Vår erfaring har vært at fosterhjem kan oppleve det som utfordrende å være tydelige på hva de er i behov av, og særlig vanskelig er det dersom omsorgsoppgaven sliter på fosterforeldrene. En slik evaluering av plassering gir fosterhjemmet en anledning til å formidle noe om hva de trenger for å stå i oppgaven. Regions sør vurderer at det kan være hensiktsmessig å gjennomføre en evaluering i plasseringen innen et år etter plassering, der det er en part til stede som ikke er den som er oppdragsgiver. Dette vil kunne ivareta at begge parter får beskrevet sin opplevelse av samarbeidet, og samarbeidsproblemer kan forebygges. Region sør vurderer at det må tas stilling til hvem som skal ha et slik rolle når oppfølgingen overtas i sin helhet av kommunen.

Økonomiske avklaringer

Bufetat Region Sør vurderer at foreslåtte endringer har økonomiske konsekvenser for rekruttering og opplæringsarbeidet, og påpeker at det er nødvendig at økonomiske avklaringer gjøres så raskt som mulig før endringene trer i kraft fra 2022 for at fosterhjemstjenestene skal kunne ivareta sine oppgaver.