Høringssvar fra Pasient-og brukerombudene i Norge

Dato: 02.09.2019

Høringssvar- enklere tilgang til helseopplysninger for kvalitetssikring av helsehjelp og egen læring (endringer i helsepersonelloven § 29c)

Pasient- og brukerombudene viser til Helse- og omsorgsdepartementets høringsnotat datert 21.06.19 med høringsfrist 19.09.19. Denne høringsuttalelsen gis på vegne av alle landets 15 pasient- og brukerombud.

Helse- og omsorgsdepartementets forslag til lovendring er et resultat av arbeidet med vurdering av om dagens regelverk slik det nå er utformet, i tilstrekkelig grad ivaretar behovet for læringsarbeid og kvalitetssikring i helsetjenesten. Departementet konkluderer med at det er nødvendig å forenkle helsepersonells adgang til opplysninger om pasienter de tidligere har tatt del i undersøkelsen eller behandlingen av. Dette for å kunne legge til rette for at helsepersonell kan få avklart om de vurderingene og tiltakene som ble gjort i den aktuelle situasjonen, var riktige, eller om de må korrigere praksis, øke egen kompetanse eller endre rutiner.

Etter dagens regelverk er dette også mulig, men det må da sendes særskilt anmodning som må begrunne at opplysningene om pasienten, bør gjøres tilgjengelig for helsepersonell som tidligere har vært involvert i det aktuelle pasientforløpet.

Landets pasient- og brukerombud støtter forslaget fra Helse- og omsorgsdepartementet, og begrunner vårt standpunkt i følgende punkter:

1. Kvalitetssikring og læring er sentrale elementer i alt pasientsikkerhetsarbeid. Det å yte helsehjelp er både krevende og komplisert. Det må derfor legges til rette for at involvert helsepersonell kan tilegne seg kunnskap om det videre pasientforløpet, både for å evaluere eget arbeid, men også for å økte egen kompetanse slik at dette kommer andre pasienter til gode i lignende framtidige situasjoner.

2. Pasient- og brukerombudene mottar årlig over 15 000 henvendelser fra pasienter og brukere. I mange av disse sakene får vi beskrevet opplevelser og hendelser som kan indikerer at helsehjelpen som ble gitt ikke var optimal, eller at det gikk unødvendig lang tid fra riktige beslutninger ble tatt fordi det var for stor usikkerhet knyttet til valg av fremgangsmåte. Dessverre ser vi for ofte at det er stor risiko for skade eller død i disse sakene, og at det fra tid til annen kun er tilfeldigheter som gjør at det likevel går bra. De fleste pasienter som tar kontakt med våre kontor, er tydelige på at de aksepterer at det kan gjøres feil og at vurderinger og beslutninger retrospektivt viser seg ikke å være korrekte, men de vil gjerne bidra med sin historie for å hindre at det de selv har opplevd skal ramme andre pasienter. Fremlagte forslag til lovendring vil møte pasientene i deres ønske om å være et eksempel i læringsøyemed uten at de selv må gå videre med klagesaker mot involvert helsepersonell eller være frontfigurer i krevende klageprosesser.

Flere pasienter og pårørende etterspør også hvordan deres erfaringer brukes i det interne kvalitetsarbeidet i aktuell virksomhet. Vi mener forslaget fra departementet legger til rette for at vi kan informere om at det er mulig med læring på tvers av avdelinger og virksomheter på en enklere måte enn tidligere. Forslaget vil med dette være i tråd med pasientens ønsker og intensjoner når de formidler sine pasientopplevelser.

3. I våre møter med tjenesteytere gjennom opplæring og informasjon, får vi stadige tilbakemeldinger om at de ikke forstår formålet og begrunnelsen bak de skrankene dagens regelverk setter. De mener en enklere informasjonsutveksling er nødvendig for å sikre god kvalitet og forbedring av helsetjenesten. Vi har grunn til å tro at regelverket ikke etterleves når det strider mot den generelle rettsoppfatningen ved at involvert helsepersonell likevel skaffer seg nødvendig informasjon gjennom muntlig dialog og informasjonsutveksling med de som har ytt helsehjelp videre i pasientforløpet. Vi mener derfor det er riktig at regelverket endres i tråd med det vi antar er en udokumentert og lite synlig praksis.

4. Det følger av helsepersonelloven § 4 at helsepersonell skal utøve sitt arbeid i samsvar med krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Pasient- og brukerombudet mener det må legges til rette for at helsepersonell kan skaffe seg nødvendig kunnskap ved å få en enkelt tilgang til opplysninger om videre undersøkelser og behandlinger av en pasient de selv har vært involvert i. Når lovgiver på den ene siden stiller strenge krav til det enkelte helsepersonellets yrkesutøvelse, må det på den andre siden legge til rette for muligheten til å korrigere egen praksis dersom det er nødvendig for å sikre forsvarlig helsehjelp. Dette gjelder særlig når det ikke er sterke hensyn som taler mot og vilkårene for å få tilgang til de aktuelle opplysninger ikke endres i det nye forslaget.

5. Slik vi vurderer departementets forslag er dette en forenkling av et system er unødvendig byråkratisk og ressurskrevende uten at det er sterke begrunnelser for å opprettholde dagens ordning. Vi støtter departementets vurdering av at en forenkling trolig vil føre til at helsepersonell i større grad enn nå, vil tilegne seg viktig informasjon for læring og kvalitetssikring.

Departementet ber om høringsinstansenes syn på om det er behov for ytterligere krav til dokumentasjon knyttet til tilgjengeliggjøring av opplysninger etter helsepersonelloven § 29c. Departementet ber om høringsinstansenes syn på om det bør lovfestes i bestemmelsen at det skal fremgå av journalen at annet helsepersonell er gitt helseopplysninger. Pasient- og brukerombudene mener det er viktig at pasientene alltid kan få korrekt og fullstendig informasjon om hvem som har fått opplysninger. I de tilfellene helsepersonellet selv gjør oppslag i journalen, vil det fremgå av den ordinære loggen hvem som har hentet opplysninger i journalen. Dette mener vi gir pasientene tilstrekkelig informasjon og trygghet. I de tilfellene der det ikke blir gjort direkte oppslag i journal, men anmoder om å få disse fra annet helsepersonell, mener vi det er i pasientenes interesse at slik informasjonsutveksling dokumenteres i journal, selv om formålet er læring og kvalitetssikring og ikke er nødvendig for å kunne gi helsehjelp til pasienten, jf helsepersonelloven § 45.