Høringssvar fra Fagforbundet

Dato: 19.09.2019

Helse- og omsorgsdepartementet sender på høring forslag til endringer i helsepersonelloven § 29 c. Bestemmelsen åpner for innsyn i, eller tilgjengeliggjøring av taushetsbelagte opplysninger for kvalitetssikring av helsehjelp eller egen læring i tilfeller hvor helsepersonell tidligere har ytt helsehjelp til pasienten. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår å forenkle helsepersonells tilgang til opplysninger etter bestemmelsen.

Fagforbundet kan forstå behovet for tilgang til helseopplysninger uten en formell anmodning, men er usikker på hvilken praksis som vil oppstå som følge av en fjerning av dette.

Formuleringen «med mindre pasienten motsetter seg det» (forslag til lovtekst) og «men dersom en pasient eksplisitt har motsatt seg slikt innsyn i ettertid, må dette respekteres.» (høringsnotat side 8 avsnitt 6) legger opp til aktive handlinger i ettertid av behandlingen for å motsette seg journalinnsyn etter §29 c. Fagforbundet mener det vil være mer hensiktsmessig å (eventuelt i tillegg) ha en generell reservasjonsmulighet mot innsyn etter §29 c. Det vil også fjerne usikkerheten som kan oppstå rundt hvordan og når pasienten skal informeres for å få muligheten til å motsette seg innsynet og om dette har blitt gjort.

Med mindre det er dokumentasjonsfaglige grunner til det (som departementet ikke går inn på), så mener Fagforbundet fjerningen av siste setning i dagens §29 c er uheldig. Pasientjournalloven §§11 og 14 ivaretar kanskje kravene, men både av pedagogiske hensyn og for å ta høyde for situasjoner der andre enn den som skal bruke opplysningene gjør oppslaget, bør setningen beholdes.

To konkrete forslag som kan trygge en bedre praksis kan være:

1.Et forslag kan være å gi pasienten automatisk beskjed når en lege går inn i journalen for å finne informasjon. Det trenger ikke å være en detaljert beskjed, men noe slik: «Behandlende helsepersonell har benyttet tilgang etter §X i helsepersonelloven, gå inn på din journal for ytterligere historikk og informasjon.» Slik kan pasienten selv kan slå opp og undersøke nærmere hvis det er behov for det.

2. Etter det Fagforbundet kan forstå bør muligheten for tilgang til journalen opplyses om til pasienten også tidligere i behandlingsløpet, men her er Fagforbundet noe usikker på de nærmere reglene.

Det står ellers i høringsnotatet: «Forslaget åpner som nevnt for at det ikke bare er helsepersonell som har ytt helsehjelp til pasienten som kan kontakte senere eller nåværende behandlere. Kontakten kan også gå motsatt vei. Dette kan for eksempel gjelde tilfeller hvor en senere behandler oppdager forbedringspotensialet i tidligere behandling. Da kan senere behandler kontakte tidligere behandler slik at tidligere behandler kan lære av dette.»

Dette stemmer ikke med ordlyden i lovforslaget: § 29 c. Opplysninger til bruk i læringsarbeid og kvalitetssikring.

Med mindre pasienten motsetter seg det, kan taushetsbelagte opplysninger gjøres tilgjengelige for helsepersonell som tidligere har ytt helsehjelp til pasienten i et konkret behandlingsforløp. Opplysningene må være nødvendige og relevante for helsepersonellets egen læring eller for kvalitetssikring av helsehjelpen.

Fagforbundet er usikker på realitetsendringen i mengden opplysninger som blir tilgjengeliggjort med denne endringen, opp mot dagens «anmodning – utlevering» som Fagforbundet antar begrenser opplysningene til det som er relevant for forespørselen. Departementet kunne med fordel skrevet noe om dette.

Fagforbundet synes ellers departementet gjør godt rede for personvernkonsekvensene, behovet for endring i dagens lov og legger opp til at hensynet til personvernet blir ivaretatt gjennom videreføring av eksisterende kontrollmekanismer.