Høringssvar fra Oslo kommune

Dato: 19.09.2019

Kommunaldirektør for eldre, helse og arbeid avgir på delegert fullmakt høringssvar fra Oslo kommune til Helse- og omsorgsdepartementets forslag til endringer i helsepersonelloven § 29 c:

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår å forenkle helsepersonells tilgang til opplysninger etter helsepersonelloven § 29 c, blant annet ved å fjerne kravet til at helsepersonell må anmode om å få opplysninger om en pasient vedkommende tidligere har ytt helsehjelp til. Dette skal bedre ivareta behovet for læringsarbeid og kvalitetssikring i helsetjenesten.

Oslo kommune ser behovet for å tilrettelegge for godt læringsarbeid og kvalitetssikring i helsetjenesten. Vi er enig i at en forenkling kan være et gode og at dette kan bidra til å sikre pasientene god helsehjelp og riktig behandling. Vi erfarer også selv, for eksempel i arbeidet med å redusere overdosedødsfall, at samhandling og vurdering av ulike instansers tiltak, behandling o.l. er nødvendig for å oppnå resultater til det beste for pasientene.

Oslo kommune vil likevel uttrykke en viss skepsis til at forenklingen skal gå for langt.

Departementet foreslår blant annet å oppheve siste punktum i helsepersonelloven § 29 c, som omhandler at det i pasientens journal skal dokumenteres hvem opplysninger har blitt gjort tilgjengelige for, og hvilke opplysninger som har blitt gjort tilgjengelige. I forslaget er det videre anført at dersom helsepersonell selv gjør oppslag i journalen til tidligere pasienter skal det være tilstrekkelig med loggføring.

Oslo kommune støtter ikke disse forslagene. Vi kan ikke se at det skal være til hinder for å tilegne seg opplysninger for læring og kvalitetssikring å måtte gjøre en nedtegnelse i pasientens journal om tilgjengeliggjøring av de aktuelle opplysningene. Vi mener det i dette tilfellet ikke er tilstrekkelig at det finnes oversikt (logg) over hvem som har hentet frem opplysninger fra pasienters journaler og at denne kan gjøres tilgjengelig for pasienten på forespørsel. Slik vi ser det er ikke dette nok for å sikre at det ikke blir unødig stor spredning av pasientopplysninger eller nok for å hindre at pasientenes tillit til at slik spredning ikke vil forekomme blir svekket. Oslo kommune mener det bør lovfestes i bestemmelsen at det skal fremgå av journalen at annet helsepersonell er gitt helseopplysninger. En slik dokumentasjon i journal gjør at det i ettertid er mulig å finne frem til hvem som har fått utlevert informasjonen og vil være grunnlag for en eventuell etterprøving av utleveringen. Dette var også noe av bakgrunnen for bestemmelsen slik den er i dag, jf. Prop. 87 L (2012-2013) kapittel 8.

Opplæring

Formålet med departementets endringsforslag er å forenkle helsepersonells adgang til opplysninger for kvalitetssikring av helsehjelp og for egen læring. Departementet uttaler at «Det er et gode for pasientene at helsepersonell stadig lærer og kvalitetssikrer sine vurderinger». Dersom formålet skal oppnås vil det være nødvendig med god informasjon om endringen. I denne sammenheng mener vi det også er svært viktig med opplæring og veiledning i de juridiske vurderingene som må tas knyttet til eventuell tilgjengeliggjøring av taushetsbelagte opplysninger.

Merknader fra Rådet for kjønns- og seksualitetsmangfold i Oslo

Rådet for kjønns- og seksualitetsmangfold i Oslo kommune er et rådgivende organ for byrådet og bystyret i saker som angår kjønnsminoriteter og seksuelle minoriteter. Rådet har følgende merknad til departementets forslag:

«Rådet for kjønns- og seksualitetsmangfold ser det som positivt at helsepersonell gis muligheter for læring og at helsehjelpen kvalitetssikres. Rådet mener uansett at læring og kvalitetssikring ikke skal kunne trumfe rettssikkerheten til pasienter. Rådet ser derfor denne lovendringen som uheldig, og at den åpner opp for at tidligere helsehistorikk kan brukes mot pasienter i enkelte tilfeller. Pasientenes rettsikkerhet må komme først.

Skeive (lesbiske, homofile, bifile, transpersoner m.m.) er en utsatt gruppe som møter på stigmatisering og diskriminering i helsevesenet. For eksempel kan transpersoner bli nektet kjønnsbekreftende handling dersom de har en historie med psykisk uhelse eller liknende.

Hiv-positive er ofte en misforstått gruppe. Helsepersonell iverksetter ofte smitteverntiltak det ikke er behov for, dette er stigmatisering og skal ikke forekomme. Eksemplene er mange. Skeive opplever i enkelte tilfeller at deres helsehistorikk blir brukt mot dem. Endringen i helsepersonelloven § 29 c vil ikke gjøre skeive tryggere i møte med helsevesenet, derimot vil det føre til unødvendige bekymringer.

Rådet mener at forslaget om lovendring kan bli en byrde for pasientene dersom det iverksettes. Lovendringen vil føre til usikkerhet rundt når og hvilke helsepersonell som gis tilgang til deres personlige opplysninger. Det at pasienter kun har mulighet til å reservere seg i ettertid, ses på som en svakhet ved lovforslaget. Rådet mener at loven slik den er i dag er god nok, siden loven gir helsepersonell mulighet til å søke om innsyn i journaler dersom det er behov for det.

Rådet vil helst at helsepersonelloven § 29 c blir stående slik den er i dag.»