Høringssvar fra Den norske legeforening

Dato: 19.09.2019

Vi viser til høringsnotat av 21. juni 2019, med forslag til endringer i helsepersonelloven § 29 c, for å sikre enklere tilgang til helseopplysninger for kvalitetssikring av helsehjelp og egen læring. Legeforeningens høringsuttalelse er utarbeidet på bakgrunn av innspill i vår interne høringsprosess, og den er behandlet av vårt sentralstyre.

Legeforeningen er opptatt av god og forutsigbar informasjonshåndtering i helsetjenesten, som sentralt og avgjørende for ytelse av forsvarlig helsetjenester. Vi er jevnlig i kontakt med våre medlemmer om konkrete utfordringer, og viser også til dialog med Helse- og omsorgsdepartementet bl.a. i forbindelse med vinterens medieoppslag. Vi vil vise til vårt brev av 5. februar 2019, hvor vi påpekte særlig tre områder med behov for avklaring og tilrettelegging, herunder tilgang til nødvendige opplysninger, bruk av pasientdata for utvikling av god pasientbehandling og nasjonale behandlingsregistre.

Taushetsplikt og tillit er avgjørende for at pasient og pårørende gir helsepersonell nødvendige opplysninger, og god dokumentasjon og tilgang til nødvendig informasjon er avgjørende for at pasienten får riktig helsehjelp. Medisinske data må nyttiggjøres på best mulig måte for pasientene og befolkningen, slik at helsepersonell kan utveksle informasjon innenfor et omforent system.

Enklere tilgang til helseopplysninger for kvalitetssikring av helsehjelp og egen læring har vært etterlyst av våre medlemmer, og Legeforeningen ser det som positivt at Helse – og omsorgsdepartementet forslår en forenkling.

Det er sentralt for kvalitetssikring av helsehjelp, læring og for pasientsikkerheten at nødvendig informasjon er tilgjengelig for rett personell. Det er viktig at helsepersonell enkelt kan få tilgang til nødvendig informasjon, herunder også informasjon om pasientens videre behandling og forløp. Det er viktig for å lære og drive kontinuerlig forbedring av praksis, bl.a. å se konsekvenser av foretatte vurderinger og tiltak, som effekt av igangsatt behandling. I forbindelse med "avansert medisinsk behandling" kan det også være nødvendig med jevnlig kvalitetssikring som følge av kontinuerlig opparbeidelse av ny kunnskap. Tilgang til opplysninger er også viktig for å kvalitetssikre helsehjelp når pasienter og ansvar overføres. Overføring av pasienter er et kritisk punkt i et forløp, hvor berettiget tilgang for den som overfører pasienten oppleves som en nyttig sikkerhetsfaktor. Det er positivt at det også åpnes for at behandler kan ta kontakt med tidligere behandler med tilbakemelding om ytt helsehjelp, i tillegg til nødvendig konsultativ bistand. Forslaget må antas å ville forenkle denne typen arbeid, og føre til at flere benytter anledningen til å arbeide med læring og kvalitetssikring.

Vi vil imidlertid påpeke at det er viktig at en slik forenkling ikke gir videre tilgang til journalopplysninger enn det som følger av vedkommendes tilgangsrettigheter, at tilgangsbehovet må dokumenteres i journalen, og at pasientens anledning til å reservere seg må være reell og enkelt kunne aktiveres.

Det bør også gis tydelige føringer for vurderingene som skal foretas, med fokus på at det er ikke-jurister som i en hektisk hverdag skal opptre innenfor et komplisert regelverk. Vi anbefaler i denne forbindelse at det utarbeides lett tilgjengelig informasjon til pasienter og helsepersonell om endringen.

Vi vil påpeke at vi er noe kritiske til departementets vurdering av at det må "aksepteres en viss grad av søkning etter relevante og nødvendige" helseopplysninger i pasientens journal.

Det er en faktisk utfordring at de digitale systemene i dag ikke er tilstrekkelig tilrettelagt for å kunne ivareta behovet for å beskytte opplysninger, begrense tilgang og sikre ivaretakelse av pasientens rettigheter. Vi vil fremheve behovet for digitale løsninger som gjør det mulig å ivareta pasientens rettigheter, og sette helsepersonellet i stand til å beskytte sensitive opplysninger i samsvar med pasientens behov og ønsker, samt journalen som arbeidsdokument.

Vi mener det må utredes og vurderes nærmere hvordan pasientens rett til å motsette seg innsyn i praksis er tenkt ivaretatt. Vi har tidligere påpekt at det er en vesentlig mangel at det i flere systemer i dag ikke er tekniske muligheter til å begrense innsyn i de tilfellene pasienten eksplitt motsetter seg. Dette vil bli enda viktigere om denne endringen trer i kraft. Svar på hvordan dette skal ivaretas må utbes fra samtlige journalleverandører. Det må sikres at helsepersonellet kan få denne informasjonen, uten å først gjøre et da urettmessig oppslag i pasientens journal. Selv om innsyn loggføres og begrunnes, vil det ikke være til hinder for uberettigede oppslag, kun for etterprøvbarheten når skaden allerede har skjedd.

Departementet ber særlig om høringsinstansens syn på behovet for ytterligere dokumentasjon knyttet til tilgjengeliggjøring av opplysninger etter bestemmelsen.

Vi mener at innsyn og oppslag bør begrunnes, og at dette bør fremgå eksplisitt av bestemmelsen. Dette bør gjelde både der helsepersonell selv gjør oppslag, og der helsepersonell på anmodning videreformidler opplysninger til andre. Det vil både øke bevisstheten om hvorfor man gjør et oppslag, om vilkårene er oppfylt, og sikre bedre etterprøvbarhet for både pasienten og helsepersonellet selv. Når informasjon gis videre til andre, bør det være krav om å oppgi hvem informasjonen er gitt til, som i dag.

Vi mener det bør foretas en grundigere vurdering av hvordan innsyn etter unntaksbestemmelser mest hensiktsmessig skal dokumenteres og begrunnes.