Forsiden

Høringssvar fra Person som ikke har oppgitt navn

Referanse: 696359

Dato: 27.12.2021

Forslag til endringer i kjernejournalforskriften

Høringssvar

Nasjonal kjernejournal -

Legemiddelopplysninger som skal registreres i nasjonal kjernejournal er regulert i kjernejournalforskriften § 4 første ledd nr. 4. Det følger av bestemmelsen at det omfatter en oversikt over legemidler og annet rekvirert på resept:

1. a) fra Reseptformidleren som er rekvirert og/eller utlevert

2. b) ordinert internt i sykehjem

3. c) fra fastlege eller annen behandlende helsepersonell

Opplysninger i kjernejournal kan være nødvendige for å yte forsvarlig helsehjelp Saken gjeld er hvorvidt en yrkesgruppe (kliniske farmasøyter) skal få adgang til kjernejournal med legemiddelliste uten å hver gang måtte be pasienten om samtykke. Alternativt vil den kliniske farmasøyten måtte be om tilgang via lege eller sykepleier.

Det oppgis i høringsbrevet at det oppleves som tidkrevende og uhensiktsmessig når en skal gjennomføre oppgaver som legemiddelsamstemming, legemiddelgjennomgang og legemiddelsamtale. Dersom samstemmingen avdekker uoverensstemmelser eller at det er behov for endringer i behandlingen, tas dette opp i samtale med legen.

Høringsbrevet angir at den overordnede hensikten med tiltaket er en effektivisering av kontroll for å avdekke feilmedisinering, som igjen kan redusere Statens årlige erstatningsbeløp på 200 mill.kr. for feilmedisinering gjennom NPE.

Medisinsk fakultet, Universitetet i Bergen har siden 2006 hatt et Klinisk Masterprogram i Manuell Terapi. Programmet bygger på avlagt bachelorgrad og turnustjeneste i fysioterapi. Manuellterapeuter ble tildelt en fremskutt rolle som primærkontakt for undersøkelse og behandling av muskel/skjelettlidelser (MSK), med sykmeldingsrett i inntil 12 uker og henvisningsrett til spesialisthelsetjenesten. De fleste manuellterapeuter jobber i primærhelsetjenesten og er tilknyttet Helsenett. Utdanningen bygger på en biopsykososial forståelse og gir også en bred innsikt i hva andre profesjoner i primærhelsetjenesten kan tilby. Utdanningen har forskriftsfestede kurs i differensialdiagnostikk, laboratorieprøver og radiologi. De senere år er basalmedisinske emner, funksjonell kognitiv terapi og farmakologi kommet til.

Fastlegene er størst i Norge innen konsultasjoner på muskel/skjelett-fagfeltet (MSK), og mottar 4-5 ganger flere pasienter enn fysioterapeutene (Kinge et al.)2015, FHI). Samtidig kan manuellterapeuter med sin dybdekunnskap innen kliniske tester og evidensbaserte ikke-farmakologiske behandlingsformer også bidra til å finne gode alternativer til medisinbruk. Dette kan være spesielt nyttig for å forebygge overforbruk av medisiner og understøtte fastlegene. De store MSK- diagnosegruppene er rygg og nakkesmerter og medisinering har historisk hatt en stor plass i behandling av MSK. Over halvparten av pasientene som gikk til fastlegen med ryggsmerter fikk foreskrevet betennelsesdempende medisin (NSAID) (Werner et al.2012, Tidsskriftet).

Mange av muskel/skjelett-pasientene er multi-medisinerte. Undervisningen i farmakologi, vektlegger både de vanligste medikamentenes virkning og bivirkninger, men også hvordan noen legemidler kan gi uønskete bivirkninger i MSK-systemet. I forlengelsen av dette opplever manuellterapeuter at pasientene ofte ikke husker hvilke medisiner de går og på og det kan hemme manuellterapeutene fra å få gjennomført sine oppgaver med god nok kvalitet eller med forsinkelser. Tilgang til nasjonal kjernejournal vil kunne være et viktig steg i retning av at manuellterapeuter kan både forenkle innhenting av relevante pasientopplysninger og bidra til å redusere feilmedisinering.

Bergen

27/12/2021

Staben ved Klinisk masterprogram i manuell terapi

ved Universitetet i Bergen