Høringssvar fra Per Watne

Dato: 09.09.2022

Svartype: Med merknad

Å drive med gravende journalistikk er pressens primære samfunnsansvar, ikke å bruke spalteplass på hva den Finske statslederen gjør på fritiden eksempelvis eller "se & hør" journalistikk.

Etablerer man en metode for å analysere balansen de forskjellige medier publiserer i realtid vha. algoritmer så vil tilsynet ta ut statistikker som viser pressens fordeling av sakene.

En liknende algoritme er brukt på et nettsted kalt "the Odalizer" som oversetter VG til "Odølsk" , bare en tullegreie men den viser at man kan bruke algoritmer til å analysere media i realtid relativt enkelt.

I stedet for å oversette avisene kan de levere statistiske analyser av publikasjonene,..

Tanken er så enkel som at mye grave artikler og lite "se & hør," antyder at avisen kan trenge flere folk, mens for mye "se & hør" antyder at de har for mange ansatte?

Dette kan gjøres helt automatisk og tilsynet vil dermed også kunne dokumentere og begrunne sine tildelinger utfra konkrete, like og rettferdige premisser?

Det vil jo være mulig å definere flere premisser som reflekterer pressens samfunnsoppdrag best mulig? Er det ikke naturlig å bruke algoritmer til å overvåke en bransje som baserer seg hovedsakelig på algoritmer? Bransjen trenger nøye overvåking om man skal unngå flere "Giske-saker" i media. Som publikum setter jeg lite pris på å blir holdt for narr av en presse uten integritet og politiske maktkamper, helt ute av kontroll?

Legger man inn funksjonalitet som leser metadata på medienes nettsider så har man et nermest komplett overvåkingssytem som bare kan susle og gå og bli et redskap som kvalitetsikrer og dokumenterer beslutningsgrunnlaget man tildeler støtte til.