Pbl. 21-6.

Alternativ 1 er det klart beste valget.

Vei over annen manns grunn vil da behandles likt med vann- og avløpsledninger over annen manns grunn. Ved legging av vann-og avløpsledninger må grunneiers samtykke innhentes. Det må være den klart beste løsningen også ved anleggelse av vei over annen manns grunn. Enhver annen løsning strider mot min rettsoppfatning.

Det er den som skal bygge/grave over annen manns eiendom som må ha bevisbyrden for at han har denne retten.

I alternativ 2 flyttes bevisbyrden og kostnadene med dette over på grunneier. Grunneier tvinges til å begjære midlertidig forføyning dersom kommunen tillater bygging av vei over annen manns grunn uten grunneiers samtykke. En slik løsning vil stride mot den alminnelige rettsoppfatning.

Bevisbyrden for at retten eksisterer må ligge på den som søker om et tiltak over annen manns grunn.

Dette er også den fremgangsmåte som vil gjøre saksbehandlingen enklest og mest ressursbesparende for kommunen. Enhver tvist om rettigheter vil da være avklart før kommunen får saken til behandling. Kommunen vil da ikke kaste vekk unødig tid på å behandle en sak som det i ettertid viser seg at tiltakshaver ikke har hjemmel til å sette i gang.

I dag er det lettere for en nabo å legge vei over annen manns grunn enn det er å legge vann- og avløpsledninger over annen manns grunn. Dette føles ikke riktig. Anleggelse av vei er et mye større inngrep på annen manns grunn enn legging av vann- og avløpsledninger. Det må derfor stilles minst like strenge krav til bevis for tiltakshavers rett til å anlegge vei som til å anlegge vann- og avløpsledninger over annen manns grunn.

Alternativ 1 vil gi grunneier rettsvern samtidig som forslaget vil være ressursbesparende for kommunen.

Alternativ 1 er et meget bra forslag til endring av PBL.21-6.