Forsiden

Høringssvar fra Birger Torgersrud

Dato: 23.07.2019

Birger Torgersrud

Kjørbokollen 41

1337 Sandvika

E-post: bitorg@online.no

Høring av forslag til endringer i plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven og burettslagslova.

Høringsuttalelse.

Del 3. Forslag til endringer om rett til å sette opp ladepunkt for elbiler i borettslag og eierseksjonssameier.

Første avsnitt i forslaget til ny § 25 a i høringsnotatet lyder som følger:

”En seksjonseier som disponerer egen parkeringsplass har rett til å sette opp ladepunkt der. En seksjonseier som har en rett til å parkere på eierseksjonssameiets eiendom, men som ikke disponerer en fast plass, har rett til å sette opp ladepunkt der styret anviser.

Jeg foresår en tilføyelse til første setning i forslaget, slik at setningen vil lyde som følger (tilføyelsen er uthevet):

En seksjonseier som disponerer egen parkeringsplass har rett til å sette opp ladepunkt der, uavhengig av hvordan parkeringsplassene er organisert rettslig.

Andre avsnitt i forslaget til ny § 25 i høringsnotatet lyder som følger:

Seksjonseieren må innhente samtykke fra styret. Styret kan nekte å samtykke, men bare dersom det foreligger en saklig grunn. Hvis tiltaket fører med seg et samlet ansvar eller utlegg for den enkelte seksjonseier på mer enn halvparten av folketrygdens grunnbeløp på det tidspunktet tiltaket besluttes, kan det bare gjennomføres dersom disse uttrykkelig sier seg enige.

Her foreslår jeg følgende tilføyelse:

Styret har ikke saklig grunn til å nekte samtykke hvis etableringskostnadene til infrastruktur til ladepunktet for hver garasjeplass er lavere enn forannevnte beløp.

Bakgrunn for forslagene

Fra s 64 i høringsnotatet siteres:

Parkering på annen eiendom

Det er ikke uvanlig at parkeringsplasser er plassert på en annen tomt enn den som tilhører sameiet/borettslaget. Eierseksjonsloven og burettslagslova får ikke anvendelse for disse parkeringsplassene.”

Denne uttalelsen og anførselen øverst på s 66 i høringsnotatet om at departementet foreslår at alle som har rett til å parkere på sameiets eller borettslagets eiendom som hovedregel skal ha rett til å sette opp ladepunkt, uavhengig av hvordan parkeringsplassene er organisert rent rettslig, innebærer et krav om at plassene må være plassert på sameiets eiendom for rett til å sette opp ladepunkt på egen parkeringsplass. Dette kravet, sammenholdt med at det på s 63 i høringsnotatet er anført at ”For øvrig skal det nå som den store hovedregel være opp til utbygger å bestemme hvordan parkeringsplassene skal organiseres, fordeles og disponeres”, vil kunne føre til at seksjonseiere mister retten etter eierseksjonsloven til å sette opp ladepunkt på egen parkeringsplass, avhengig av hvordan utbyggeren velger å organisere plassene. Dette harmonerer ikke med uttalelsen nederst på s 64 i høringsnotatet om at ”Departementet mener at beboere i eierseksjonssameier og borettslag som utgangspunkt bør ha en lovbestemt rett til å sette opp ladepunkt der de bor”.

Etter at salget av leiligheter/seksjoner startet i eierseksjonssameiet vårt, ble garasjevolumet, etter ønske fra utbyggeren, utskilt fra sameiets fellesareal og gitt eget bruksnr. Dette fordi utbyggeren skulle kunne selge en del av garasjeplassene til 2 store, utenforstående eiendomsfirmaer. Følgen var at det måtte etableres et eget garasjesameie, og at styret i de to boligsameiene på Kjørbokollen sendte en meddelelse til seksjonseierne vedr lading av elbiler om at ”fagteamet i OBOS har konkludert med at de nye reglene ikke gjelder for et tingsrettslig sameie”.

Garasjeanlegget (Sameiet Kjørbokollen Garasjeanlegg) har 381 parkeringsplasser, hvorav 291 plasser er tinglyst på og disponeres av seksjonene i 2 eierseksjonssameier (Sameiet Kjørbokollen 19-29 og Sameiet Kjørbokollen 31-49), og 90 plasser som er kjøpt opp av to utenforstående firmaer, som ikke er interessert i lademuligheter. Ved etableringen av garasjesameiet sørget disse 2 firmaene for at vedtektene i praksis ga dem all makt i sameiet. I forbindelse med behandlingen i garasjesameiets styre av en ev. etablering av infrastruktur i garasjen sendte således vårt boligsameies styre ut en meddelelse om at dette var en sak som krever 2/3 flertall ved avstemning, og at representantene for de 2 firmaene hadde gjort oppmerksom på at de ikke ville stemme for et forslag om en slik investering. Konklusjonen var at det dermed var klart at et slikt forslag ikke ville få tilstrekkelig tilslutning.

Det anses altså nødvendig å presisere i loven at den gjelder uavhengig av hvordan parkeringsplassene er organisert, og at styret ikke har saklig grunn til å nekte samtykke hvis etableringskostnadene til infrastruktur til ladepunktet for hver garasjeplass er lavere enn halvparten av folketrygdens grunnbeløp.

Sandvika, 23.07.2019

Birger Torgersrud