Høringsuttalelse fra Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) – forslag

til endringer i plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven og borettslagsloven

Viser til høringsbrev med ref. 19/2116-1.

Vi deler KMD’s opplevelse av at plan- og bygningslovens gjeldende regelverk for eksisterende bybygg er uklart og vanskelig. NKF var i 2014/2015 ansvarlig for utarbeidelsen av Eksempelsamling - Tekniske krav ved tiltak i eksisterende bygg. Eksempelsamlingen ble revidert i 2016. Arbeidet med eksempelsamlingen kom i stand som følge av at det var et tydelig behov for hjelp til å forstå og bruke regelverket. NKF har holdt en rekke kurs med utgangpunkt i eksempelsamlingen. Tilbakemeldingene fra kursdeltagerne, som har vært både fra kommune og bransje, bekrefter at dagens regelverk oppleves uklart og vanskelig. Det kom også fram at regelverket håndteres også forskjellig fra kommune til kommune.

Vi er svært positive til at det nå gjøres språklige presiseringer, redaksjonelle endringer og omstrukturering som tydeliggjør bestemmelsene. At hovedombygging kommer inn som egen tiltakstype i plan- og bygningsloven § 20-1 er også veldig bra. Samtidig er det viktig at det kommer en avklaring og utdyping av hva hovedombygging er. Vi opplever at behovet for dette er stort. Det er også positivt at kravet om tilgjengelighet tydeliggjøres på samme måte som universell utforming i formålsparagrafen.

Våre merknader til Del 1: Forslag til

endringer i plan- og bygningsloven

Vi har ingen merknader til følgende forslag:

· Forslag til ny § 31-1 Plikt til å holde byggverk og installasjoner i forsvarlig stand

· Forslag til ny § 31-5 Kommunens rett til å avslå søknad om riving

· Forslag til ny § 31-6 Plikt til å frakoble vann- og avløpsledning

· Forslag til ny § 31-7 Pålegg om tiltak for å avverge fare for skade eller vesentlig ulempe

· Forslag til ny § 31-8 Pålegg om øyeblikkelig sikring

· Forslag til ny § 31-9 Plan- og bygningsmyndighetenes rett til øyeblikkelig sikring

· Forslag til ny § 31-11 Plan- og bygningsmyndighetens rett til å sørge for riving og fjerning der det ikke kan påvises eier eller ansvarlig

· Forslag til ny § 31-12 Kommunens adgang til å pålegge dokumentasjon og utbedring

· Forslag til ny § 31-13 Krav om universell utforming - hjemmel for å gi forskrift

· Oppheving av § 31-6 om bruksendring og riving av bolig og behov for endring i § 20-1 første ledd bokstav g

· Oppheving av § 31-8 om utbedringsprogram og § 16-3 tredje ledd

· Innta hensynet til tilgjengelighet i § 1-1

· Innta hensynet til tilstrekkelig boligbygging i § 3-1

· Forslag til endring av § 29-12 Ekspropriasjon som avslagsgrunn

Vi har følgende merknader til øvrige forslag:

Forslag til ny § 31-2 Krav som skal være oppfylt ved alle tiltak på eksisterende byggverk:

Vi synes forslaget er godt og at ordlyden tydeliggjør det som har vært utydelig til nå. For gode eksempler viser vi til Eksempelsamling - Tekniske krav ved tiltak i eksisterende bygg

Forslag til ny § 31-3 Tiltak på eksisterende byggverk som er eller brukes i strid med senere vedtatt plan:

Bestemmelsen må gjerne være med, men vi stiller spørsmål ved nødvendigheten av den. Etter vår oppfatning følger innholdet i den i hovedsak direkte av rettsvirkning av plan. Vi opplever at bestemmelsen blir en form for veiledning til paragrafene om rettsvirkning av plan. Vi har ellers ingen merknader til ordlyden.

Forslag til ny § 31-4 Kommunens adgang til å gi helt eller delvis unntak fra krav:

Som sagt innledningsvis er vi enig i at det er stort behov for å forenkle og tydeliggjøre bestemmelsene i dagens § 31-2 fjerde ledd. Av forarbeidene til nåværende bestemmelse forsto vi at det ikke var meningen å innskjerpe tilsvarende bestemmelse i tidligere lovs § 88. I praksis var det likevel det som skjedde. Vi synes det er bra at det nå foreslås en ordlyd som legger til rette for en enklere praktisering av bestemmelsen. Dagens vilkår om uforholdsmessige kostnader har for de fleste vært det vanskeligste vilkåret å forholde seg til. Sånn sett er det positivt at dette fjernes. Samtidig ser vi at når den nye ordlyden ikke nevner kostnader vil dette i praksis føre til at det blir enklere å få unntak fra krav om installering av heis i forbindelse med nye bruksenheter i eldre bygg. Der det er krav om heis er heisen et viktig bidrag til økt bokvalitet. Heis gjør det også mulig å bli boende selv om man blir permanent eller midlertidig bevegelseshemmet. Å få heis inn i flere eksisterende bygg er samfunnsmessig nyttig. Se vår kommentar til pkt. b) senere i dokumentet.

Vi er skeptiske til forslaget i første ledd om at kommunene skal kunne gi unntak fra planbestemmelser om høyde, avstand og grad av utnytting uten å gå veien om dispensasjon. Å åpne for å behandle noen brudd på planbestemmelser som unntak i stedet for dispensasjon mener vi kan føre til at regelverket blir uklart å forholde seg til. Vi mener også at det bryter med prinsippet i endringsforslaget om å rydde opp i og tydeliggjøre strukturen i loven. Både kommune, søkere og naboer kan få problemer med å skille saksgang og sakstyper.

Å gi unntak kan kanskje være akseptabelt for marginale brudd på bestemmelsene som følge av for eksempel etterisolering. Men slik teksten er formulert leser vi den som at også tilbygg og påbygg som bryter med U-grad, høyde eller avstand kan behandles som unntak. Vi synes det er betenkelig at naboer da bare skal varsles om tiltaket og ikke om at det bryter med planbestemmelsene.

Vi mener primært at alle avvik fra planbestemmelser fortsatt bør håndteres etter § 19-2. Om det likevel er ønskelig å gå videre med forslaget om å kunne gi unntak fra de nevnte planbestemmelsene, mener vi teksten må omformuleres slik at adgangen til å gi unntak fra planbestemmelsene begrenses til helt marginale brudd, som eksempelvis i forbindelse med etterisolering.

Vi synes det er positiv at bestemmelsene i annet ledd nå gir klarere føringer for hva kommunen skal legge vekt på ved vurdering av søknad om unntak. Det er også positivt at det fortsatt er kommunens vurdering som er avgjørende.

Til pkt. b) foreslår vi å tilføye henvisning til kravene om universell utforming og tilgjengelighet, eventuelt at det legges inn en henvising til § 1-1, da vi ikke kan se at hensyn til sikkerhet, helse og miljø ivaretar dette.

Vi synes grepet som er gjort i forslag til ny bestemmelse er en klar forbedring i forhold til dagens § 31-2 fjerde ledd. Det gir grunnlag for større forutsigbarhet i kommunens behandling. Samtidig ser vi at for å fremme likebehandling vil det fortsatt vil være behov for veiledning om, og eksemplifisering av, bruken av nye § 31-4.

Forslag til ny § 31-10 Pålegg om riving og fjerning:

Vi har følgende merknad til siste setning: Vi ser at tanken om at rivingstillatelse skal følge direkte av pålegg om riving er god, men har noen betenkeligheter. Om rivingstillatelse følger direkte av pålegget, hva da med krav om at arbeidene utføres av ansvarlige foretak som har relevant kompetanse? Og hva med kravene i TEK, som blant annet kravene til avfallsplan og miljøsanering? Vi ser at det foreslås å overlate til kommunene å stille eventuelle krav i forbindelse med pålegget. Vi mener likevel at ordlyden enten i selve bestemmelsen, eller i form av en forskriftsbestemmelse, bør si at disse hensynene skal ivaretas i den grad de er relevante for tiltaket.

Forslag om at hovedombygging skilles ut som eget tiltak i § 20-1:

Det er bra at hovedombygging blir tydeliggjort som egen tiltakstype. Samtidig vet vi at det er stort behov for nærmere avklaring av hva hovedombygging er. Vi støtter at det lages en eksempelveiledning som tar for seg dette, og ber om at den kommer raskt.

Forslag til endring av § 21-6 Privatrettslige forhold:

Vi er enige i det som sies innledningsvis til dette i høringsnotatet, at bestemmelsen er vanskelig å håndtere. Det er en krevende diskusjon å gå inn i hva som er åpenbart.

Vi støtter alternativ 1. Dette alternativet har et innhold som etter vår mening gjør bestemmelsen forutsigbar og ryddig i bruk. Vi oppfatter det som en tydeliggjøring av dagens bestemmelse. Det har en ordlyd som legger opp til å ivareta alle parter i en sak. Når bestemmelsen følges vil det bidra til at det blir forutsigbart og ryddig også for ettertiden.

Vi mener alternativ 1 gir klart større forutsigbarhet enn alternativ 2.

Forslag til nye bestemmelser;

· § 25-4 Tilsyn med eksisterende byggverk og arealer

· § 25-5 Eier eller brukers plikter ved tilsyn etter § 25-4

Vi synes det er positivt at bestemmelser om samme tema samles på ett sted.

Forslag til endring av § 29-2 Visuelle kvaliteter

Vi mener omstruktureringen er fornuftig, men stiller spørsmål ved bruk av ordet kan i andre setning. Vi mener det bør stå skal. For å unngå at vurderingen av viktige historiske, arkitektoniske eller andre kulturelle verdier gjøres i alle byggesaker mener vi ordlyden kan endres slik at den sier tydelig at denne vurderingen kun skal gjøres for bygg der vurderingen er relevant.

Våre merknader til Del 2: Korttidsutleie og hyblifisering:

Vi har ingen merknader til Forslag til endring i eierseksjonsloven § 49 annet ledd ny

bokstav f.

Forslag til endring av plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 5 og § 12-7 nr. 2:

Vi er enig i at det ikke er behov for endringer i plan- og bygningsloven om korttidsutleie.

«Hyblifisering» er det derimot et stort behov for presisering og klargjøring av. Mange kommuner sliter med dette. Det er positivt at det nå tas inn i bestemmelsene om planbestemmelser. Noen kommuner har allerede gjort hva de kan for å løse «hyblifiseringsproblemet» med planbestemmelser etter dagens regelverk. Vi synes det er bra og nødvendig at lovarbeidet på dette området skal følges opp med forskriftsendringer. I den forbindelse ser vi at det er behov for tydelig avgrensning av hva som er en hybel og hva som er en selvstendig boenhet. Vi ser også behov for at Matrikkelens regelverk for adressering samordnes med plan- og bygningslovens regelverk.

Våre merknader til Del 3: Ladepunkt for elbil

Vi har ingen merknader ut over at det er fornuftig å regulere retten til å sette opp ladepunkt.

Med vennlig hilsen

Norsk Kommunalteknisk Forening \ NKF byggesak