Høringssvar fra Legemiddelindustrien (LMI)

Dato: 09.03.2021

Høringssvar vedrørende endringer i produksjonsområdeforskriften

LMI takker for muligheten til å komme med høringsinnspill vedrørende endringer av produksjonsområdeforskriften.

Vi er av den oppfatning at produksjonsområdeforskriften bør sees i sammenheng med foreslåtte endringer i akvakulturforskriften som er på høring i disse dager.

Endringer i akvakulturforskriften kommer som et resultat av ønske om å redusere rømming. Dette ved å pålegge oppdretter en mer omfattende analyse av risiko og generell risikostyring. Dette innbefatter også bruk av legemidler, samt økologisk påvirkning av legemiddelbehandling. Dette gjør at oppdrettere som tar miljøhensyn, kan bruke de tiltak som er riktige/nødvendige for en forsvarlig drift og en lav miljøpåvirkning.

Produksjonsområdeforskriften på sin side har et annet fokus, å skjerme utvandrende smolt mot lakselus.

Poenget med forskriften er å skjerme villaks, ikke å styre metode for å gjøre dette, noe den indirekte gjør ved å begrense bruk av legemidler til én gang per produksjonssyklus.

Produksjonsområdeforskriften § 12, nr. 2 fastslår at det kan kun brukes én legemiddelbehandling i løpet av en produksjonssyklus om en ønsker å øke maksimalt tillatt biomasse (MTB). Dette uavhengig av risikoanalyse, miljøpåvirkning, risiko for rømming eller fiskevelferd. Dette mener LMI bryter med intensjonene i akvakulturforskriften.

Selv om nærings- og fiskeridepartementet ikke har foreslått endringer i § 12, nr. 2 i denne omgang, har vi følgende innspill til bestemmelsen.

Etter vårt syn bryter § 12, nr. 2 med intensjonen i den nye akvakulturforskriften. For en oppdretter med lite lakselus i rød eller gul sone vil det være fristende å velge mekanisk behandling. Dette på tross av at en legemiddelbehandling kan ha lavt miljøavtrykk og være det beste tiltaket i forhold til risiko for rømming, eller skade på fisk. Antall behandlinger eller miljøpåvirkning ivaretas dermed av akvakulturforskriften og bør ikke omfattes av produksjonsområdeforskriften.

Det kan virke som om § 12, nr. 2 ble etablert for å hindre oppdrettere å søke om økt MTB, dette går imot selve intensjonen i produksjonsområdeforskriften.

Ved å fjerne § 12, nr. 2 vil søknad om økning i MTB gjøres lettere; kun lusetall er relevant.

Det vil etter vårt syn være uheldig å legge insentiver for økt bruk av mekaniske behandlinger på bekostning av medikamentelle behandlinger, da dette vil føre til store utfordringer for fiskevelferden. Termisk behandling er under utfasing grunnet nyere kunnskap om at dette er smertefullt for fisken. Dessuten fører mekanisk behandling til økt dødelighet og deformiteter/skader på fisken. Produksjonsområdeforskriften bør ikke være til hinder for introduksjon og bruk av nye, effektive og bærekraftige legemidler som er til det beste for fiskevelferden og lusepresset.

Med vennlig hilsen

Legemiddelindustrien (LMI)