Høringssvar fra Mats Granli

Ber om at det gjøres unntak for sigarer når det kommer til forslaget om standardiserte tobakkspakninger. Sigarrøyking utøves av en liten andel mennesker og i ett meget lite omfang sammenlignet med feks sigarettrøyk og snus. Å kreve standardiserte tobakkspakninger for håndlagde sigarer som er håndverk av høy kvalitet virker søkt. Dette vil i så fall gjøre det slutt for de få spesialforretningene i Norge som tilbyr håndrullede sigarer.

Feks Cuba som er en stor eksportør av sigarer vil aldri kunne lage spesialtilpassede pakninger til et lite marked som Norge er. Enten må importøren eller forretningen i Norge, sprette samtlige bokser og merke alle sigarer om igjen med denne standard pakningen, noe som selvfølgelig vil være en umulig oppgave som kommer til å ødelegge kvaliteten på produktene og i tillegg være så fordyrende at det ikke vil være gjennomførbart. I neste ledd vil dette føre til at forretningene må legges ned og det vil åpnes et "svart" marked for kjøp av sigarer i Norge. Dette kan videre føre til at folk smugler inn sigarer og at det kommer falske produkter på markedet. Merking av sigarer med sine "magebelter" og utforming av bokser har lange tradisjoner og dette er uten tvil en del av opplevelsen som sigarnytelsen gir. Nemlig det å kunne se på magebeltet som produsenten har som sitt varemerke og nyte sigaren som man vet er ett ekte produkt som det er lagt ned mye arbeid i.

Synes sammenligningen med vin er på sin plass og det er vel utenkelig for de fleste at all vin på vinmonopolet kun skal merkes med sorte etiketter med hvit skrift i en standard glassflaske. Da måtte importøren ha tappet all vin over på nye flasker før de ble satt i hyllene i Norge. Alle som prøver å tenke seg dette skjønner at det ikke er gjennomførbart.

De som ønsker å nyte en sigar og som oppsøker en spesialforretning for tobakk utgjør en forsvinnende liten del av befolkningen. Av disse igjen er det kun en liten brøkdel som nyter mer enn en sigar i uken. En stor del kan man helt sikkert si nyter maks en sigar en gang i måneden. Men når man først setter seg ned og skal nyte en sigar ønsker man at den skal være ett ekte produkt både i utforming og utseende. At denne gruppen skal rammes så hardt av ett forslag som er myntet på den store sigarett- og snusindustrien er ikke noe annet enn urimelig.

Ber derfor innstendig at det gjøres unntak for sigarer i forslaget om standardiseringen av ftobakkspakninger slik at vi kan fortsette å nyte de ekte kvalitetsproduktene som de få spesialforretningene i landet kan skaffe.