Forslagets intensjon er å forbygge og redusere tobakksbruken blant unge. Økende bruk av snus er særlig påpekt.

Min innvending gjelder sigarer og annen spesialtobakk som jeg mener ikke kan sammenlignes med sigaretter og snus.

Sigarer er svært lite brukt av ungdom og medfører på ingen måte samme helseproblem som regelmessig sigarettrøyking. Sigarer nytes stort sett av godt voksne mennesker, og i svært beskjedne mengder samenlignet med sigarettrøyking og snus.

En innføring av standardisert merking av sigarer vil derfor ikke ha effekt i forebygging av tobakksbruk blant ungdom, og vil heller ikke gi noen helseeffekt i befolkningen ellers.

En håndlaget kvalitetssigar kan sammenlignes med en flaske kvalitetsvin. Det er ofte et økologisk produkt uten kunstige tilsetninger. Det må være mulig å omsette slike varer i originalforpakninger på lovlig måte i det norske i markedet. For et slikt ”smalt” produkt vil det neppe være interessent for produsentene å etterkomme dette kravet om standardisert forpakning.

Effekten av dette forslaget blir derfor at kvalitetssigarer vil forsvinne fra markedet, mens det for sigaretter og snus som omsettes i større volumer, og som brukes av ungdom vil bestå, da produsentene her vil finne det lønnsomt å være i markedet. 

Dette vil også gi en svært negativ effekt for de få spesialforetninger som finnes.  Omsetningen av kvalitetssigarer vil flyttes utenlands, og være forbeholdt de som reiser.

Det vil også bli nærmest umulig å skille forfalskinger fra ekte varer noe som igjen vil favorisere ulovlig omsetning forfalskninger.

Konklusjon:  

Forslaget om standardisert forpakning vil derfor ramme voksne sigarbrukere som vil miste sin tilgang,  mens de som forslaget egentlig retter seg mot -  ungdom og andre storforbrukere av sigaretter og snus vil beholde sitt vareutvalg i norske forretninger i nøytral embalasje.

Det bør av hensyn til de ovenfor nevnte momenter innføres et unntaksbestemmelser for sigarer dersom denne forskriften skal innføres.

Med hilsen

Ole Skaug