Høringssvar fra Kristian Aandstad

Jeg har lest gjennom høringsnotatet og har oppdaget noe jeg mener bør belyses. At høringen omhandler tobakkspakninger er uvesentlig for det jeg tenker å komme med i mitt høringssvar (selv om jeg personlig mener et i hvert fall deler av saken er tullete og uten godt nok grunnlag for innføring), men jeg reagerte mer på det innholdsmessige i høringsnotatet. Jeg studerer til bachelor i biologi, og selv om utdanningen min faglig ikke er veldig relevant for problemstillingen i høringsnotatet så har jeg i hvert fall lært noe om forskning og hvordan dette bør brukes og forstås.

På side 56 i høringsnotatet blir vi presentert et sitat fra departementet. "I Australia ser det ikke ut til at tiltaket har ført til økning i ulovlig handel. Industrifinansierte rapporter som hevder noe annet har blitt grundig analysert og tilbakevist av australske forskere." Her gis det ingen henvisning til hverken hvem de australske forskerne er, hvilke studier det er snakk om eller noenting om hvordan disse er utformet og gjennomført. Som leser kan jeg ikke gjøre opp min egen mening uten å kunne se hva som faktisk er gjort for å komme frem til det resultatet som departementet er kommet frem til. Å gi meg denne setningen uten kilder gjør at jeg ikke tar det som blir sagt seriøst. Det blir like nyttig som om man staterte dette som ens personlige mening og dette mener jeg at alle som leser notatet bør tenke over.

Jeg synes det er veldig flott å se at departementet helt i starten av notatet ber om at alle påstander som jeg eller andre som vil svare på notatet kommer med, skal dokumenteres. På side 4 sier de faktisk ”Videre ber vi om at alle påstander dokumenteres med kildehenvisning og lenke til denne, og spesielt at det oppgis om påberopte studier og rapporter er helt eller delvis finansiert av tobakksindustrien”. Hadde bare departementet gjort dette selv hadde dette vært både fornuftig og saklig. Jeg mener at alle forskerne som har gjort studier bør kunne forvente at deres navn og deres studie refereres til om den brukes til noe uten deres viten.

Videre på side 11 i notatet glemmer visst departementet igjen kildehenvisninger. ”Et viktig spørsmål er om snusbruk blant unge øker risiko for senere røyking. Det foreligger flere studier, men disse viser motstridende resultater. Det er overvekt av holdepunkter for at snusbruk øker risiko for senere røyking”. Her skjønner jeg at det er snakk om flere kilder og at det kan være unødig å referere alle sammen i teksten, men de bør i det minste henvise til en eneste studie. I tillegg er hele sitatet merkelig. Forskningen har tilsynelatende gitt motstridende resultater, dette ifølge forskerne selv, men departementet trekker sin egen slutning om at det er overvekt av holdepunkter for at snusing øker risiko for senere røyking. Om dere skal basere noe som helst på denne forskningen så er det eneste den sier at resultatene er motstridende, altså noe man ikke kan trekke konklusjoner fra.

Jeg reagerte også på enkelte av metodene som er brukt for å bevise at disse nye pakningene kommer til å minke ungdoms tobakksforbruk, og at de nye pakningene er mindre attraktive for ungdom. Etter et raskt søk på google scholar, googles portal til forskningsartikler på nett, fant jeg noen av de originale artiklene som refereres som kilder som støtter forslaget. Metoden som er brukt for å fastslå at de nye pakkene vil ha ønsket effekt er å samle en større eller mindre gruppe unge mennesker, for så å legge fremfor de 2 sigarettpakker. 1 av den normale typen man får kjøpt i Norge i dag og 1 av den standardiserte pakningen som er innført i Australia. Deltakerne blir så bedt om å velge den som tiltaler de mest. De blir også ofte spurt om andre ting som f.eks hvilken som virker mest helseskadelig og hvilken som er kjedeligst. Jeg skal legge lenker og kildehenvisninger til noen av disse studiene nederst i mitt svar slik at dere kan lese om metoden selv. Det jeg synes er merkelig her er at noen blir overrasket over at ungdommene velger pakkene med farger og logo når begge ligger foran de. At man så ekstrapolerer at dette betyr at ungdom vil velge å ikke kjøpe de standardiserte pakkene når de er de eneste tilgjengelig fordi de er stygge, er for meg et kvantesprang som man ikke kan gjøre uten å studere dette nærmere.

En annen ting jeg synes er bemerkelsesverdig er at departementet har mange kilder hva angår helseskader, forbruk, effekt av standardiserte pakker på sigarettkjøp, effekten på handel og smugling. Til og med har de en studie som viser at det ikke har påvirket tiden det tar for en butikkansatt å hente frem sigarettpakken til kunden i dagligvarebutikken. Men en ting har de, så vidt jeg kan se, ikke noe grunnlag for idet hele tatt. Nemlig sigarer og pipetobakk. Dette finnes det ikke et eneste studie som berører, hverken hva gjelder forbruket eller effekten av å innføre standardisert pakning. SIRUS sier i sin rapport ”Rusmidler i Norge 2014” følgende om pipetobakk og sigarer:

- Etter 1960 har imidlertid salget av tobakk røykt i pipe gått kraftig tilbake, og i likhet med forbrukerne av skråtobakk, er piperøykeren nå blitt et kuriøst innslag blant tobakkskonsumentene.

- Anslagene for salget av sigarer/sigarillos før 1966 er de mest usikre i denne oversikten. Med forbehold om de første tiår etter århundreskiftet, er det likevel på det rene at omsetningen av disse produkttypene har utgjort en relativt liten andel av det totale tobakksalget i Norge de siste hundre år.

Dette er det eneste jeg kunne finne som spesifikt gikk på pipetobakk eller sigarer i noen av kildene til helsedepartementet. I notatet nevnes pipetobakk og sigarer kun få ganger. Pipetobakk nevnes spesifikt i et avsnitt på side 34 hvor det bes om innspill til hvorvidt standardisering av pakningen bør implementeres også for denne type tobakk. I samme sammenheng nevnes sigarer, sigartuber, skrå og annen røykfri tobakk. Deretter nevnes pipetobakk kun en gang til. I utkastet til endringer i merkeforskriften. Da under § 35 som omhandler merking av vekt og innhold i rulletobakk, snus, skrå og pipetobakk.

Utover avsnittet på side 34 og utenom departementets forslag til endringer i merkeforskriften nevnes sigarer kun en gang. ”En uniform regulering vil blant annet lette tilsynet ved å unngå at det oppstår problemer med tolkning av hva som for eksempel er forskjellen mellom sigaretter, sigarer og sigarillos eller andre tobakksprodukttyper”, sies det. At pipetobakk og sigarer slenges med når man først skal innføre disse endringene for sigaretter og snus kan virke logisk, men det er ganske påfallende at departementet bruker 56 sider til sammen på å gi grunner for hvorfor de har kommet frem til endringene de foreslår uten å nevne sigarer og pipetobakk mer enn 2 ganger hver. Det virker som om man har tenkt at alle tobakksvarer er like, uavhengig av bruksmønster, kundegruppe, pris, kultur, utsalgssted, hvilke firma som lager det, markedssituasjon, utbredelse av bruk, historie og skadelighet. Dette gjør også at jeg tenker at de ikke har brukt mye tid på å se på bieffekten av å innføre disse standardiserte pakkene på sigarer og pipetobakk.

Jeg vet at forskningen ikke er det eneste som betyr noe i denne saken og at mange andre hensyn må tas, men jeg håper at noen faktisk gidder å lese dette og så tenker selv over det som er skrevet i høringsnotatet. Sigaretter og snus er et såpass stort problem blant unge, og disse produktene er så godt som de eneste tobakksproduktene som brukes av unge.

Min personlige mening er at enhver innskrenking av min frihet til å velge bør være veldig godt begrunnet av de som vil gjøre dette. For sigaretter og snus kan jeg forstå dette forslaget, uten å være enig i det, men sigarer og pipetobakk mener jeg departementet ikke har noen grunn til å innlemme i de samme merkeforskriftene.