Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Høringssvar fra KLP

Høring NOU 2016 12 Ideell opprydning - KLPs høringssvar

Dato: 13.01.2017

Svartype: Med merknad

Kulturdepartementet sendte 5. desember 2016 NOU 2016:12 Ideell opprydning på høring. Her følger KLPs merknader.

 

Generelt

Utvalget har hatt i oppdrag å vurdere hvorvidt staten bør dekke deler av pensjonskostnadene til ideelle organisasjoner som har levert helse– og sosialtjenester til staten og har hatt offentlig tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Utvalgets svar på dette spørsmålet er på visse premisser og med visse avgrensninger Ja. KLP støtter dette.

 

Utvalgets mandat begrenset seg til å vurdere om "staten bør dekke deler av pensjonskostnadene til ideelle organisasjoner som har levert helse– og sosialtjenester til staten". Det var således ikke en del av utvalgets mandat å vurdere om ideelle organisasjoner som har levert samme type tjenester til kommuner også bør få tilsvarende utgiftsdekning. KLP anser at også dette spørsmålet bør vurderes.

 

Konkrete merknader 

Utvalget anbefaler at det etableres en ordning for dekning av historiske pensjonskostnader som følge av at disse ideelle organisasjonene tidligere hadde - og ble ansett å måtte ha - offentlig tjenestepensjonsordning (OfTP).

 

Det vurderes hvilken opptjeningstid i OfTP som bør inngå i kompensasjonsordningen. Etter utvalgets vurdering er det her to hovedalternativer:

  • Det første alternativet er opptjeningstid frem til tidspunktet tjenestene ble konkurranseutsatt (for praktiske formål tidfestet til 2009). Man anser det rimelig å legge til grunn at det deretter ikke lenger var forutsatt offentlig tjenestepensjonsordning i kontraktsforhold med det offentlige.
  • Det andre alternativet er dekning for opptjeningstid frem til det tidspunktet en eventuell kompensasjonsordning trer i kraft. Utvalget foreslår at opptjeningstid til utgangen av 2009 skal inngå i kompensasjonsordningen, men "åpner samtidig for at både administrative og politiske hensyn kan tilsi at opptjeningstiden fram til kompensasjonsordningen trer i kraft også inngår". Sistnevnte alternativ er kostnadsberegnet til 1,7 mrd. kr, den mer avgrensede løsning til om lag det halve.

 

Utvalgsinnstillingen presenterer flere alternativer til hvordan en kompensasjonsordning kan håndteres finansieringsmessig og administrativt, gitt at staten påtar seg et økonomisk ansvar. Bare to alternativer beskrives som reelt aktuelle. I begge alternativer dekker staten de relevante kostnader på årlig basis gjennom bevilgninger. Det ene alternativet er at de aktuelle pensjonsforpliktelser overføres til SPK. Det andre alternativet er at disse forpliktelsene fortsatt forvaltes av den opprinnelige forsikringsgiver, i all hovedsak KLP. Sistnevnte alternativ er i tråd med historisk praksis.

 

På grunn av noe ulike finansieringsløsninger - forsikringspremier i KLP kontra pay as you go i SPK - vil periodiseringen av de årlige innbetalinger fra staten bli noe ulik i de to alternativene, men dette er et marginalt forhold og bør ikke ha betydning for valg av løsning.

 

I utvalgsinnstillingen fremheves to forhold i valget mellom alternativene.

 

Det ene av disse forholdene er at forpliktelsene er av meget langsiktig karakter, et "hundreårig perspektiv" som det sies i utvalgsinnstillingen. Utvalget synes å mene at en slik langsiktighet taler for at SPK-alternativet bør velges, men det er vanskelig å se at et slikt perspektiv er problematisk for KLP (og andre berørte pensjonsinnretninger) ettersom denne langsiktigheten er den samme som i OfTP-forpliktelser generelt.

 

Det andre forholdet som trekkes frem er – som det sies i innstillingen – at SPK-alternativet "vil medføre mindre administrasjon enn de andre foreslåtte ordningene, ettersom kompensasjonsordningen da inngår som ledd i et eksisterende system". Det er vanskelig å se begrunnelsen for dette synet, ettersom disse forpliktelsene nå forvaltes i dagens "system" i bl.a. KLP, og dette systemet har også løsninger der staten betaler de løpende premier for tilsvarende forpliktelser staten tidligere har overtatt ansvaret for fra andre virksomheter. Som nevnt ovenfor har den sistnevnte løsningen også vært den vanlige – og faktisk den eneste vanlige – i tilsvarende saker tidligere.

 

KLP anser det på denne bakgrunn godtgjort at verken tidsperspektivet eller administrative hensyn tilsier overføring av de forpliktelser staten måtte påta seg fra dagens pensjonsinnretninger til SPK.

KLP kan heller ikke se at det er andre grunner til at en slik overføring bør finne sted.

 

Når det gjelder spørsmålet om opptjeningstid vil KLP bemerke at dette ikke bare er spørsmål om hva man her finner rimelig og riktig - saken har også en praktisk side. Det vil medføre henimot uoverstigelige praktiske problemer hvis man i 2017 må gå tilbake til 2009 og splitte pensjonsforpliktelsene i hva som er opptjent før og etter 2009. Å sette skilledatoen til ikrafttredelsestidspunktet for en eventuell kompensasjonsordning, f.eks. 1. januar 2018, ville derimot gjøre oppsplittingen enkel og i tråd med løsningene i beslektede saker tidligere. Dette praktiske spørsmålet er uavhengig av hvorvidt disse pensjonsforpliktelsene i sin helhet skal forvaltes videre i nåværende pensjonsinnretning, stort sett KLP, eller om pensjonsrettigheter opptjent før nevnte skilledato skal flyttes til SPK.

Til toppen