Høringssvar fra Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP), Sykehuset Innlandet

Dato: 25.05.2020

Svartype: Med merknad

Høringsuttalelse fra Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP)

Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) hører ikke med blant de inviterte høringsinstansene, men vil gjerne komme med noen kommentarer fordi perioden i videregående skole ofte er avgjørende for utviklingen hos mange av dem som enten da eller senere utvikler alvorlige rusproblemer og samtidige psykiske problemer. Å redusere utenforskap og følelse av manglende mestring er viktige faktorer, og vi setter derfor pris på utredningens tittel.

Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer har en overhyppighet av skoleproblemer i sin ballast. Det er i populasjoner av mennesker med psykiske lidelser og rusavhengighet en overhyppighet av spesifikke lærevansker som dysleksi, og gruppen har i tillegg risikofaktorer knyttet til ulike lidelser som for eksempel manglende konsentrasjon ved ulike varianter av ADHD, lavt energinivå ved depresjoner og dårlig oppmøte ved ulike angstlidelser. Bruk av rusmidler vil også påvirke kognitive funksjoner direkte. Alle disse momentene gir sannsynligvis grunnlag for nederlag og svekket selvtillit, noe som ofte kan være årsak til det utenforskap som kan bidra til forverring av psykisk lidelser og rusbruk. Det er en økning av psykiske lidelser i ungdomsårene og det har vært en økning av depresjon og angst de siste 10 årene, særlig blant jenter. Vi ser også at bruk av ulike psykotrope medikamenter øker i form av antidepressiva, sovemedisin og ADHD medisiner.

Nesten alle begynner på videregående skole, slik at utvalget har funnet det lite rimelig å gjøre denne delen av utdanningen obligatorisk. Hovedproblemer er ikke at de unge ikke begynner på skolen, men at en betydelig andel slutter før den er avsluttet. Det er særlig i yrkesfagene og blant gutter at frafallet er størst.

NKROP ser to viktige momenter i denne forbindelse:

  1. Frafallet må motvirkes ved at undervisningen tilpasses den enkelte som jo har en klar «rett til å mestre», både tidsmessig og innholdsmessig. Dette er neppe noen ny tanke, men vi vil understreke betydningen her. Manglende selvtillit er en viktig faktor hos mange med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer og kan lett utvikle seg til en forsterkning av sosial angst. I denne forbindelse er en undervisning med vekt på den enkeltes interesser og muligheter viktig nettopp fordi det kan gi en viktig opplevelse av mestring. Hos mange har den teoretiske undervisningen vært et hovedproblem – og en arena for nederlag – for mange. For ungdom med psykososiale problemer kan tilpasning av arbeidsmengde være en viktig forutsetning for å lykkes.

Et annet moment er inkludering i vennemiljøer. Her er kanskje skolens muligheter mer begrensede, men en oppmerksomhet knyttet til den enkeltes situasjon i det sosiale nettverket av ungdommer i skolen, er sannsynligvis viktig, og skolen står i en viktig posisjon for å kunne avdekke og om mulig bidra til inkludering også på dette området

  1. Den pasientgruppen vi representerer har ofte store hull i sin utdannelse. I rehabilitering og behandling til personer med samtidig rusproblemer og psykisk lidelse, er det ikke alltid/ bare den «formelle» behandlingen som er viktigst. Like viktig kan være at den enkelte kommer i en posisjon hvor evner og interesser som har «ligget i dvale» blir utviklet. For mange er faktisk å komme i gang igjen med videregående utdanning en av de viktigste faktorene i rehabiliteringen og tilfriskningen. Vi ser med tilfredshet at utredningen omtaler denne gruppen blant annet i kapittel 8.2: «En særskilt problemstilling er at loven i dag ikke ivaretar dem som har brukt opp ungdomsretten sin uten å bestå videregående opplæring.» Det er for denne gruppen avgjørende at det finnes fleksible ordninger for å komme i gang med – eller fortsette med – videregående utdanning på et senere tidspunkt enn det vanlige.

Vi mangler tilstrekkelige forutsetninger for å bedømme utredningen godt på mange av punktene/ forslagene – og vil derfor avstå fra det. I stedet vil vi håpe at de 2–3 momentene som er nevnt her, tillegges vekt i det videre arbeidet.

Fra våre egne studier av ungdom har vi sett at det å fullføre videregående er en beskyttende faktor for å hindre framtidig marginalisering.