Forsiden

Høringssvar fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

Dato: 30.09.2022

Høringsbrev fra NHO - NOU 2022: 6 Nett i tide – om utvikling av strømnettet

NHO takker for muligheten til å avgi høringssvar på strømnettutvalgets utredning NOU 2022:6 "Nett i tide". Vi viser samtidig til høringssvar fra våre landsforeninger.

NHO deler utvalgets syn om at et godt utbygd og robust strømnett er en forutsetning for forsyningssikkerhet, elektrifisering, næringsutvikling, kraftutbygging -og for gjennomføring av klima- og energiomstillingen og realisering av våre klimaforpliktelser. Den forventede raske og samtidige elektrifiseringen som følge av klimaomstilling, elektrifisering og nye industrielle satsinger krever ytterligere forsterkninger av nettinfrastrukturen.

Dette er temaer som står høyt på bedriftenes dagsorden i hele landet. LO og NHO la i mai 2021 frem Felles energi- og industripolitisk plattform med særskilte forslag og anbefalinger for utvikling av energiinfrastruktur og strømnettet. Vi er glade for å se tydelige spor av våre forslag og anbefalinger i strømnettutvalgets utredning.

I september 2022 utarbeidet NHO, KS og Naturvernforbundet et felles forslag til forbedring av konsesjonsprosesser for fornybar energi, som innspill til regjeringens Topplederforum for bærekraft. Tross ulikt utgangspunkt har våre tre organisasjoner greid å samle oss om 13 felles anbefalinger til hvordan konsesjonsprosessene for utbygging av fornybar energi kan gjøres raskere, bedre og mer kunnskapsbasert. Forslagene har stor relevans for nettutbygging, og vi har forventninger til at følges opp i praksis. NHO ønsker i denne sammenheng å løfte følgende tre av anbefalingene:

  • Styrke utredningskapasiteten og -kompetansen. Det er ofte konflikt mellom behovet for utvikling av ny fornybar energi og hensynene til natur- og biologisk mangfold. Vi ser betydelig utvikling i kunnskap og kravene til å ivareta sårbar natur. Beslutningsgrunnlaget må være godt og basert på faglig uavhengige kartlegginger og oppdaterte økologiske vurderinger. Det bør vurderes sertifiseringsordninger for de som står for miljøkartleggingene.
  • Styrke saksbehandlingskapasiteten. Med økende antall konsesjonssøknader og større forventinger til involvering av berørte parter er det viktig at det er tilstrekkelig kapasitet hos konsesjonsmyndighetene. Unødige stopp i saksbehandlingen bør unngås som følge av manglende kapasitet. Behov for rask gjennomgang av kapasiteten hos relevante konsesjonsmyndigheter for å forsikre seg om at kapasiteten står i stil med ambisjonsnivået.
  • Utrede tidsfrister for å fjerne liggetid. Det er mulig å redusere ledetidene betydelig innenfor dagens prosess ved å redusere eller fjerne liggetiden for konsesjonssøknadene. Tidsfrister som virkemiddel for å fjerne liggetid i søknads- og konsesjonsprosessen bør vurderes, men må ikke gå på bekostning av faggrunnlag og medbestemmelsesprosesser. Det bør også fastsettes tidsfrister for hvor lenge et godkjent tiltak er gyldig. Ved oversittelse av frist må tiltakshaver søke på nytt.

NHO mener fremtidig nettutvikling må handle om å sikre at tilstrekkelig kapasitet er tilgjengelig for nye forbrukspunkter og tilknytning av ny produksjon, og opprettholde forsyningssikkerheten. Sistnevnte handler også om et Nordsjø-nett for fremtidig havvindproduksjon på norsk sokkel.

Nettselskapene har siden 2018/2019 opplevd en betydelig økning i antall henvendelser om tilknytning av nytt forbruk. I flere regioner med dårlig nettkapasitet er det planer om stor forbruksvekst både fra industrien, petroleumssektoren, transportsektoren og nye næringer. Utfordringene er spesielt tydelige på Haugalandet, på Nordvestlandet, i Bergensområdet, Trondheim, Lofoten/Vesterålen og i Finnmark. I de store byene er det ventet økt forbruk som resultat av befolkningsvekst og elektrifisering av transportsektoren.

De fleste av forespørslene om stort nytt forbruk ligger langs kysten eller i områder der det allerede er kraftunderskudd. Flere av aktørene er stedbundne med begrenset mulighet til å vurdere andre lokasjoner. Årsakene kan være tilgang til relevant kompetanse eller tilgang til havn. Noen aktører har mulighet til å være mer fleksible i valg av lokasjon, som datasenteraktører.

Utvalgets forslag

Utvalget har lagt til grunn at hovedproblemstillingene er at det tar for lang tid å utvikle og konsesjonsbehandle nye nettanlegg. At den framskrevne forbruksutviklingen framstår både stor og svært usikker, og at tilknytningsprosessen er uforutsigbar og for lite standardisert.

Oppsummert mener utvalget at anbefalingene de kommer med vil kunne bidra til:

  • vesentlig redusert ledetid, særlig for større nettanlegg, blant annet gjennom frister og framdriftsplaner, tidligere og bedre utredninger og mer bruk av parallelle prosesser, økte ressurser til konsesjonsbehandling og bedre forarbeid og forberedelse av søknader
  • bedre utnyttelse av eksisterende nett og en mer rasjonell nettutvikling, gjennom bedre prissignaler, abonnert effekt, forpliktende tilbud og anleggsbidrag, økt digital samhandlingsevne, energieffektivisering og bedre utnyttelse av fleksibilitetsressurser
  • forbedret tilknytningsprosess gjennom mer standardisert prosess, økt tilsyn med nettselskapenes etterlevelse av tilknytningsplikten, og utvidet tilknytningsplikt for utvalgte anleggskonsesjonærer

NHOs vurdering og forslag til videre oppfølging

NHO støtter utvalgets forslag og anbefalinger, som utvilsomt vil bidra til enklere konsesjonsprosesser, reduserte ledetider og bedre utnyttelse av dagens nett dersom de følges opp i praksis. Vi er glade for at utvalgets forslag har fått bred støtte, og dermed bør kunne implementeres raskt. Samtidig savner vi mer radikale grep som monner for å redusere ledetider og realisere nettutbygging raskere, særlig i det regionale distribusjonsnettet. Utvalget burde også hatt en klarere formening om hvordan knapp nettkapasitet skal fordeles og nye nettutviklingstiltak prioriteres. Alle kjente prognoser av fremtidig kraftforbruk forventer at det vil komme en markant økning i kraftbehovet i Norge. Økt forbruk vil utvilsomt svekke kraftbalansen i Norge dramatisk de neste årene dersom vind- og vannkraftutbyggingen ikke øker i minst like stort omfang. Ny vind- og vannkraft må, når den kommer, naturligvis ledsages av nettutbygging, og utbyggingen må gå i takt.

Nettutviklingen bør være i forkant både av ny kraftproduksjon og nytt forbruk, dersom vi skal unngå at kraftnettet blir en flaskehals og barriere som hindrer energi- og klimaomstillingen og nye industrielle satsinger. Utvikling og konsesjonsbehandling av nettanlegg tar ofte lang tid, derfor trengs det grep for å sikre økt parallellitet mellom utbygging av nett, forbruk og produksjon.

Det bør gis klarere kriterier for hvilke saker som kan behandles i "fast track" samt med klare tidsfrister for NVEs behandling. For de sakene som innfrir kravene til å inngå i en "fast track"-prosess, er det nødvendig at det utvikles tydelige krav for hva som må være utredet og klarert før saken sendes til NVE for en "fast track "behandling. Tydelige kriterier for hva som må være klarert før konsesjonssøknaden sendes vil medføre en raskere saksbehandling hos NVE.

NHO ser med bekymring på utviklingen i markedet for nettentrepriser. Aktiviteten i markedet er blitt sterkt redusert, og deler av entreprenørkapasiteten står nå i fare for å forsvinne. Det ville kunne skape ytterligere barrierer for strømnettutvikling, særlig tatt i betraktning nettselskapenes samlede investeringsbehov på om lag 140 milliarder i kommende 10-års periode.

NHO har følgende kommentarer og forslag til videre oppfølging utvalgets anbefalinger:

  • Prosessen fra forespørsel om nettutvikling og forsterking til nettet er satt i drift må effektiviseres og gjøres raskere. Det er behov for en systematisk gjennomgang av rutiner prosedyrer med formål å få ned saksbehandlingstiden, slik at nye utbygginger, -forsterkinger og -tilknytninger på ulike nettnivå kan realiseres raskere.
  • Plankapasiteten til NVE og OED må styrkes slik at det ikke blir unødige stopp i behandlingen av søknader.
  • Nettselskapene må gis insentiver til å styrke utredningskapasiteten, til planlegging av nettforsterkninger, og til å bygge nettanlegg proaktivt i områder med sannsynlig høy vekst i etterspørselen. Utvalgets anbefaling om at nettselskapene gis kostnadsdekning for tidlig utredning av nye nettanlegg i regional- og transmisjonsnettet for å redusere gapet i ledetider mellom nett og forbruk, er et steg i den retningen.
  • Vurdere muligheter for nettselskaper til å ta tilbake ubenyttede kapasitetsrettigheter hos sluttkunde, og utvikles kriterier for dette.
  • Økt bruk av betingede anleggskonsesjoner. Betinget anleggskonsesjon kan, sett fra kundene, redusere konsesjonstiden betydelig.
  • Det bør utvikles et bedre rammeverk for prioritering av tilknytning og ny nettkapasitet. Dette vil bedre hjelpe nettselskapene å prioritere ulike forbrukskunder ved større kødannelser. Mulige kriterier kan være aktivitetens samfunnsmessige nytte, målt på indikatorer som verdiskapning, sysselsetning og miljøhensyn, eller at realistiske forbruks- og produksjonsplaner ligger til grunn for tilknytningssaken.
  • Det bør åpnes opp for at flere regionalnettsprosjekter bør behandles etter den enklere saksgang A. Grensen for saksgang B bør heves fra 15 km til 75 km.
  • Det må innføres gjennomgående industritariffer uavhengig av nettnivå, slik at tilfeldige forskjeller i tariffregler mellom bedrifter og industrisektorer unngås.
  • Flere organisasjoner har foreslått at Siva bør få i oppgave å utvikle et knippe gode industritomter som kan egne seg for kraftintensiv industri, bestille nettkapasitet til disse og slik forskuttere kunderollen overfor nettselskapene. Dette kan bidra til å betydelig redusere risiko for bedrifter som vurderer å etablere ny kraftintensiv industri i Norge. Strømnettutvalget har ikke anbefalt dette forslaget. Det er behov for å utvikle velegnede lokasjoner for kraftintensiv industri, og Norge står i fare for å miste muligheter innen kraftintensiv industri. I oppfølgingen av Strømnettutvalgets arbeid må det pekes på virkemidler som kan løse dette.
  • Det bør utvikles en helhetlig, koordinerende nasjonal elektrifiseringsstrategi. En nettutviklingsplan med tydelige prioriteringer er et sentralt element i en slik strategi. Det er avgjørende at myndighetene legger til rette for gode involverende prosesser med næringsliv og andre aktører og interessenter, samtidig som det er viktig at næringsaktørene melder seg på i de prosessene som går.
  • En elektrifiseringsstrategi må gi tydelige planer og prioriteringer for hvordan ladeløsninger kan rulles ut langs transportkorridorer, på døgnhvileplasser, ved trafikknutepunkter, på godsterminaler og i havner. Utslippsreduksjoner i transportsektoren er en viktig faktor for å innfri Norges internasjonale klimaforpliktelser. Utslippene skal reduseres årlig fram mot 2030, så det haster med å få utslippene raskest mulig ned. Det er nå mer enn 10 selskaper i Norge som tilbyr hurtigladetjenester. Disse selskapene etablerer hurtigladestasjoner for lette biler på kommersielle vilkår og utgjør et marked for hurtigladetjenester som er i stadig utvikling.
  • For å sikre mest mulig transparens om status i planene for aktører som ønsker å etablere kraftkrevende virksomhet, vil det være nyttig å finne all tilgjengelig og oppdatert informasjon om kapasitet på nettet ett sted. I dag ligger denne informasjonen spredt på ulike steder. Ved å samle dette i en digital informasjonsportal kan det utvikles søkbare kartløsninger som viser status på tilgjengelig kapasitet i nettet.

Med vennlig hilsen

Næringslivets Hovedorganisasjon

Anniken Hauglie

Viseadministrerende direktør

Vedlegg