Forsiden

Høringssvar fra Hydro

Dato: 30.09.2022

Norsk Hydro (Hydro) viser til regjeringens publisering 14. juni 2022 av Strømnettutvalgets rapport og takker for muligheten til å komme med innspill. Rapporten presenterer tiltak for å redusere tiden det tar å utvikle og konsesjonsbehandle nye nettanlegg, ser på prinsippene for å ivareta en samfunnsøkonomisk utvikling av strømnettet i en tid med stor usikkerhet ved forbruksutviklingen og vurderer mulige forbedringer i systemet med tilknytningsplikt.

Hydro har ambisjon om å redusere karbonutslippet fra aluminiumproduksjonen og tilby karbonnøytralt aluminium innen 2030, samt netto nullutslipp innen 2050. Videre har Hydro ambisjon om å utvikle nye fornybarprosjekter. For å redusere utslippene, må ny teknologi og energiløsninger tas i bruk, noe som medfører økt behov for nettkapasitet. Ved flere av Hydros lokasjoner i Norge utvikles prosjekter av ulik størrelse der økt nettkapasitet er en forutsetning. Hydro som kraftprodusent, industriaktør og netteier berøres av rapportens anbefalte tiltak, og har av den grunn synspunkter til disse.

Skal ambisjonene om et grønt industriløft i Norge oppfylles, må tilgangen til fornybar kraft til konkurransedyktige priser økes. Økt forbruk i Norge framover vil utvilsomt svekke kraftbalansen de neste årene dersom ikke den samlede utbyggingen av fornybar kraft øker i minst like stort omfang. Myndighetene må derfor bidra til økt utbygging av vann- og vindkraft på land og til havs samtidig som at hensyn til miljø og lokale interesser ivaretas. Ny kraftproduksjon og økt forbruk må ledsages av nettutbygging, og utbyggingen må gå i takt.

Hydro deler Strømettutvalgets oppfatning om at det tar lang tid å utvikle og konsesjonsbehandle nye store nettanlegg, at den fremskrevne forbruksutviklingen framstår som både stor og svært usikker, og at tilknytningsprosessen er uforutsigbar. Hydro mener utvalget kommer med mange gode forslag til hvordan myndigheter og kraftbransje kan jobbe mer effektivt for å utvikle nettløsninger raskere. Utvalget viser til at ledetiden for større nettanlegg kan reduseres med 1-6 år med innføring av rapportens tiltak. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved om anbefalingene er tilstrekkelige for å dekke behovet for økt nettkapasitet raskt nok siden det meste av kapasiteten i transmisjonsnettet til økt forbruk, også den under bygging og planlegging, ifølge Statnett er reservert og at behovet for nettutbygging synes å være omfattende.

Redusere tidsbruken i prosjektutvikling og konsesjonsbehandling av nettanlegg

Utvalget presenterer flere tiltak for å redusere tiden det tar å utvikle og konsesjonsbehandle nye nettanlegg, der blant annet mer praktisering av parallelle prosesser hos konsesjonsmyndigheter og nettselskap, tidsfrister, økte ressurser til konsesjonsmyndighetene og «fast-track» løsning for mindre kompliserte saker nevnes. Hydro støtter rapportens anbefalte tiltak for å redusere tiden det tar å utvikle og konsesjonsbehandle nye nettanlegg og legger til at det må stilles krav om rask implementering og oppfølging av disse. Det bør også vurderes å etablere et «fast-track» for behandling av nettprosjekter som er utløst av industriprosjekter. Myndigheter og nettselskaper bør arbeide for en økt aksept i samfunnet om behovet for mer nett for å kunne legge til rette for mer industri og elektrifisering som er nødvendig for å innfri Norges klimaforpliktelser. Dette gjelder både nasjonalt og i berørte regioner og lokalsamfunn. Industriaktører og kraftprodusenter som utløser behovet for tiltak i nettet bør også ta et ansvar i dette arbeidet.

En mer effektiv utnyttelse og utvikling av nettet

Som et tiltak for bedre utnyttelse av dagens nett anbefaler utvalget å innføre betaling for abonnert effekt, dvs betaling for kapasitet som ønskes reservert i eksisterende nett. Hydro støtter utvalgets anbefaling om betaling for abonnert effekt, men understreker et behov for utredninger om betalingsmodell i ulike nett, samt tiltakets innvirkning på tariffnivå og anleggsbidrag. Det bør være et viktig poeng at det ikke skal være kostnadsfritt eller uten krav å reservere kapasitet. Betaling vil tydeliggjøre at også utbrukt nettkapasitet har en verdi, samt å fremme modne seriøse prosjekter. Forslaget må imidlertid vurderes sammen med øvrige tiltak for å fremme og prioritere modne prosjekter i køen for nettilknytning. Dette kan være å stille krav til modenhet når det gjelder teknologi og prosjekt, framdrift i prosjektutvikling og eventuelt andre kriterier for nettselskapenes valg mellom ulike prosjekt. Disse øvrige tiltakene kan også være tilstrekkelige, og prising vil alene trolig ikke være et hensiktsmessig tiltak.

Hydro vil også vektlegge mulighetene for bruk av ny teknologi for å øke utnyttelsen av dagens nett. Dette er antakelig tiltak som i liten grad vil påvirke omgivelsene, men relativt raskt kan øke kapasiteten i nettet. Slike tiltak bør nettselskapene raskt ta i bruk. Et konkret eksempel på teknologi som er utviklet de siste årene og tatt i bruk i mange land, er å skifte eksisterende ledninger med såkalte høytemperaturliner, der master og annet utstyr beholdes. Dette tiltaket kan kutte ledetiden for økt kapasitet, men er i liten grad tatt i bruk i Norge. Et annet tiltak som bør utredes, er innføring av dynamisk linjeovervåkning for bedre oversikt over faktisk kapasitet. Når etterspørsel etter nettkapasitet er så stor som den er i dag, mener Hydro at nye og eksisterende teknologier, som i begrenset grad er tatt i bruk i Norge, i langt større grad bør vurderes brukt. Alternativet er ofte å bygge nye ledninger som tar mange år og som kan medføre at industriprosjekter blir etablert i andre land enn Norge. Nye ledninger vil også kunne kreve større eller mindre inngrep i naturen.

Videre anbefaler utvalget en forenkling og tidligere innføring av anleggsbidrag. Anleggsbidragsordningen er viktig for samfunnsøkonomisk utvikling av nettet og gir et lokaliseringssignal. Nåværende utforming av ordningen oppfattes som komplisert og tidkrevende. Hydro er positiv til videreføring av en forenklet ordning for anleggsbidrag, men stiller spørsmål ved hensikten med en tidligere innføring av anleggsbidrag. Hydro viser i denne sammenheng til at en forpliktende avtale om anleggsbidrag normalt først vil kunne inngås av nettkunden når investeringsbeslutning for det utløsende prosjektet tas. Derimot vil nettkunden ha behov for et estimat for et mulig anleggsbidrag så tidlig som mulig i prosjektutviklingen.

Utvalget anbefaler å utrede muligheten for tilknytning på vilkår også for eksisterende kunder, i tillegg til for nye kunder som er mulig i dag. Hydro støtter forslaget fordi de best egnede forbrukskundene da kan få mulighet til å inngå en avtale om tilknytning på vilkår og dermed bidra til å utnytte nettkapasiteten best mulig. En slik ordning vil måtte inkludere en form for økonomisk incentiv til de eksisterende kundene som aksepterer slike vilkår. Dette kan i en del tilfeller være mer samfunnsøkonomisk gunstig enn å stille krav om vilkår til nye kunder (avhengig av de aktuelle sluttbrukernes egenskaper for fleksibilitet). Tilknytning på vilkår for nye kunder vil generelt være viktig for å muliggjøre tiknytning tidligere enn ellers eventuelt i påvente av at nettet er oppgradert tilstrekkelig. Økt deltagelse av eksisterende kunder i fleksibilitetsmarkeder vil kunne gi mulighet for flere nye kunder å få tilknytning på vilkår. Det er viktig kontinuerlig å ha søkelys på utvikling av målrettede fleksibilitetsmarkeder. Det bør så langt som mulig sikres at kunder som blir tilknyttet på vilkår, ikke utelukkes fra relevante fleksibilitetsmarkeder.

Videre mener Hydro at en lignende ordning for produsentene bør innføres, dvs tilknytning på vilkår om produksjonsregulering. Norge trenger ny kraftproduksjon innen kort tid. Det vil således kunne være attraktivt å innføre vilkår om produksjonsbegrensning for å tilrettelegge for realisering av ny kraftproduksjon der eksisterende nettkapasitet ikke er tilstrekkelig.

Utvalget anbefaler å utnytte dagens nett bedre gjennom blant annet vurdering av driftspolicy. Statnetts driftspolicy omtales og det vises til at Statnett i perioder bør ta noe høyere risiko enn det dagens driftspolicy legger til grunn. Videre peker utvalget på at driftspolicyen bør ha en risikobasert tilnærming, der både sannsynlighet og konsekvens vurderes. Hydro støtter tiltak for å utnytte dagens nett bedre og å vurdere endring av Statnetts driftspolicy. Det er imidlertid viktig at forsyningssikkerheten opprettholdes på et akseptabelt nivå for eksisterende kunder.

Tilknytningsprosessen og vilkår

Utvalget anbefaler en tydeliggjøring av kriterier for tildeling av kapasitet basert på objektive og ikke diskriminerende kriterier. Hydro er enig i at tydeliggjøring av kriterier er viktig og at nettselskapenes tilknytningsplikt bør skjerpes, for eksempel krav til modning av prosjekter og innføring av frister. Samtidig vil Hydro utfordre anbefalingen ved å peke på samfunnsnytten for forskjellige prosjekter. Hydro vil derfor oppfordre departementet til å vurdere innføring av kriterier som nettselskapene kan benytte for å prioritere prosjekter som bidrar mest til reduserte klimagassutslipp, verdiskapning og arbeidsplasser. En slik prioritering vil være krevende, men vil kunne være nødvendig for eksempel for å nå klimamålsettinger.

Tariffkostnader for industrien

Hydro vil understreke at aluminiumsindustrien står overfor omfattende global konkurranse og har derfor små eller ingen mulighet til å overføre nasjonale eller regionale ekstrakostnader over på kundene. Økte nettkostnader i Norge slår derfor rett inn i lønnsomheten til norske metallverk. Hydro vil oppfordre departementet til å starte arbeidet med å forbedre tariffmodellen for industrien, som omtalt i Hurdalerklæringen. Videre bør kundespesifikke anlegg eies og eventuelt driftes av nettselskapet dersom industribedriften mener dette er hensiktsmessig. Nettselskaper vil normalt ha best forutsetninger og kompetanse til å drifte og forvalte nettanlegg. Ved eventuell gjennomgang av ordningen for anleggsbidrag, bør også myndighetene vurdere helheten i de økonomiske nettvilkårene for industrien.

Med hilsen

for Hydro Energi AS

Stein Øvstebø
Leder Kraftsystemer, Nett & Konsesjoner