Forsiden

Høringssvar fra Samfunnsbedriftene Energi

Dato: 27.09.2022

Høringsinnspill til NOU 22: 6 Nett i tide

Fra Samfunnsbedriftene Energi

Samfunnsbedriftene er en arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for 550 virksomheter, herunder nær 170 energiselskap. Virksomhetene deltar i hele verdikjeden for energi, fra produksjon av vann- og vindkraft, til distribusjon og omsetning av elektrisitet. Forslagene i NOU 2022: 6 – Nett i tide – om utvikling av strømnettet, er noe som opptar og berører våre medlemmer direkte i deres daglige virksomhet.

Utvalget presenterer en rekke forslag til endringer av rutiner og prosesser for å bedre utnyttelsen av dagens nett, samt forbedre saksgangen for nye nettilknytninger. Samfunnsbedriftene Energi (SBE) støtter opp om de fleste av utvalgets forslag, og vil kommentere dette nærmere nedenfor. Imidlertid merker vi oss at mandat og/eller utvalget har lagt til grunn et for begrenset høringstema da høringen avviser to av de vesentligste løsningsalternativene knyttet til forskuttering av nett og kriterier for prioritering av nettilknytning. En høring om utfordringsbildet og løsningsalternativ for nettutvikling i Norge er etter SBE’s vurdering sterkt mangelfull uten at disse to temaene er utredet. Disse blir derfor også inkludert i vårt høringssvar.

Her er våre hovedpunkter der SBE ber om :

- Endring av finansieringsmodell for nettutbygging, herunder hurtigutredning om forskuttering av nett

- Redusert vektlegging av normkostnaden i beregning av inntektsrammen

- Klare kriterier fra myndighetene for prioritering av tilknytning til nettet ved flaskehalser

- Betydelig økte ressurser til konsesjonsmyndighetene

- Vurdere økt risiko knyttet til forsyningssikkerhet (N-1)

- Vurdere færre og ikke flere budområder i Norge

Forskuttering av nett

Reguleringen bør endres slik at selskapene kan bygge for fremtidens behov uten av det foreligger konkrete bestillinger for nettilknytning.

SBE ber regjeringen om å se på muligheten for å forskuttere nettutbygging på linje med hvordan man forskutterte utbyggingen av gassinfrastrukturen på 70-tallet.

Vi forstår at Statnett innenfor rammene i dag ikke kan forskuttere utbygging, gitt de økonomiske modellene fra finansdepartementet selskapet og statlig forvaltning plikter å overholde. SBE mener at tiden er moden for å åpne for forskuttert utbygging av nettet. Dette kan ikke gjennomføres innen dagens modell og det må derfor settes i gang en hurtig-utredning om mulighet til endret finansiering. Da i første rekke ved at staten direkte eller indirekte tar noe mer risiko ved å forskuttere finansiering av første steg. Dette må å også følges av en konkret bestilling fra regjeringen der Statnett gis frihet til å se på alternative finansieringsmetoder.

Risikoen for underinvesteringer i nettet er per i dag betydelig større enn overinvesteringer i nettet. Dersom det ikke gis økt frihet til Statnett vil dette også forplante seg videre i underliggende nett.

For øvrige nettselskap legger både dagens inntektsregulering av distribusjonsnettet og konsesjonsbehandlingen i regionalnettet, sterke begrensninger på mulighetene til å være forutseende og investere før forventede behov har materialisert seg. SBE mener myndighetene bør vurdere utvidet bruk av områdekonsesjoner i regionalnettet. I tillegg bør RME se på modellen for beregning av inntektsrammer i distribusjonsnettet. Den bør favne bredere slik at den inkluderer incentiver for langsiktige fornuftige investeringer og med tilsvarende redusert vekt på kostnadene i dagens nett. Dette kan enkelt oppnås ved økt vekt på selskapenes egne kostnader og mindre vekt på mønsterselskapene de sammenlignes med. Det er i dag en 40/60 fordeling. Den endres til 30/70 fra kommende nyttår. Dagens utfordringsbilde tilsier at denne endringen erstattes av en nærmere vurdering av riktig fordelingsnivå. SBE mener her også at en endring den andre veien, til eksempelvis 50/50, vil legge til rette for at selskapene i mye større grad kunne forskuttere kostnader som åpner for utvidet elektrifisering og et grønt skifte.

Vi vil her understreke at uavhengig av fremtidens optimale modell, medfører dagens usikkerhet og utfordringsbilde at fordelingsmodellen ikke bør endres til 30/70 fra 1. januar 2023, selv om dette allerede er vedtatt. Vi anbefaler at det avventes med dagens fordeling i påvente av en nærmere utredning på dette punktet.

Prioritert nettilknytning

Strømnettutvalget ønsker å videreføre prinsippet om nøytral og ikke-diskriminerende opptreden ved tildeling av kapasitet. I tillegg anbefales at selskapene tar inn modenhet som vurderingskriterium.

Utfordringen nå er at det allerede er fullt i nettet mange steder og at det allerede foreligger søknader fra en rekke modne prosjekter. Vi forstår at det kan være vanskelig å prioritere, men nettopp derfor er dette en viktig politisk oppgave. Det er ikke riktig å skyve vanskelige beslutninger over på nettselskapene og dermed virksomheter som skal hegne om prinsipper om likebehandling og nøytralitet. Det må derfor etableres overordnede kriterier for prioritering av nye forespørsler om nettilknytning.

Det er i dag store forventninger og visjoner knyttet til utvikling av nye næringskjeder og arbeidsplasser bygget på ny fornybar kraft. Offentlige og private aktører i hele Norge omfavner disse visjonene og løftene på forbrukssiden forventes allerede nå å medføre kamp om overføringskapasitet i nettet. Dette er ikke en situasjon en kan utrede seg ut av, det må gjøres prioriteringer. Skal Norge opprettholde visjoner på forbrukssiden må man enten tillate et fortsatt «først til mølla» prinsipp, med den konsekvensen at gode prosjekter med stor samfunnsnytte stiller likt med alle andre prosjekter, enten det er kryptomining eller annet, eller prioritere mellom prosjektene i større utstrekning enn det utvalget legger opp til.

Den prioriteringen er imidlertid en realpolitisk beslutning der det må gis føringer for å sikre at nettselskapene ikke ender i en urimelig og uhensiktsmessig skvis. For ordens skyld skal vi legge til at foreslått ordning med betaling for reservert kapasitet etter vår oppfatning ikke vil avhjelpe situasjonen i særlig grad. Tvert imot, vil dette være en særfordel for store, kapitalsterke aktører som på den måten kan kjøpe seg plass i nettkøen på bekostning av mindre kapitalsterke, men bedre samfunnsmessige prosjekter.

Redusert tidsbruk

SBE støtter fullt opp om innføring av frister og fremdriftsplaner for saksbehandling. Det er særdeles viktig å få ryddet i disse køene, og i første rekke få en oversikt over køen av omsøkte konsesjoner for uttak. Her mistenker vi at det er mye «dobbelt-bookinger.

Her må det også på plass rutiner umiddelbart for å få i gang parallelle prosesser og da må det samarbeides både fra nettselskap, kommuner, regulator og forbrukere.

Ved å få en tydelig oversikt på alle nivåer, vil man rydde av veien prosjekter som ikke er realistiske, eller ikke lønnsomme på sikt, og ikke minst prosjekter som er oppført flere steder og som dermed gir et feil bilde av hva som er reelt behov med tanke på uttak.

Ellers ser vi et stort behov for økte ressurser til konsesjonsmyndighetene og ber om at det også bør vurderes å omdisponere midler til konsesjonsmyndighetene fra andre områder. Dette er imidlertid først og fremst et budsjettspørsmål som vi tidligere også har tatt opp for 2022 budsjettet og som må inkluderes igjen for 2023. Det bør i tillegg vurderes mer fleksibilitet og handlingsrom til konsesjonærer innenfor definerte områder.

Samfunnsøkonomisk utvikling

SBE støtter de forslagene utvalget kommer med når det gjelder å bedre prissignaler for nye nettinvesteringer gjennom tidligere forpliktende tilbud og anleggsbidrag. I den forbindelse er det også nødvendig at nettselskapene gis kostnadsdekning for tidlig utredningsarbeid.

Utvalget foreslår bedre utnyttelse av dagens nett gjennom vurdering av driftspolicy, tilknytning med vilkår, digital samhandlingsevne, energieffektivisering og bedre utnyttelse av fleksibilitetsressurser.

Her bør man se på om det er mulighet for noe økt risikovurdering. Vi merker oss at utvalget nevner at Statnett bør vurdere om det i perioder bør tas høyere driftsrisiko ved å stille mer kapasitet til rådighet i nettet enn hva de gjør per i dag. Tilsvarende anbefales også for øvrige nettselskap. SBE mener det kan være en god løsning å være fleksibel på N-1 standarden i enkelte områder og perioder.

Videre mener vi at nettselskapene må vises stor tillit i sin nettplanlegging, slik at vi reduserer unødig saksbehandling av tiltak i nettet.

Det anbefales at flere budområder blir utredet. Vi er helt enige i at det er grunn til å se nærmere på budområdene, men da først og fremst med tanke på å redusere antallet. Forslaget slik det nå ligger, ser vi ikke hensikten med, da det per i dag allerede er utfordrende med fem budområder i Norge.

Forbedre tilknytningsprosessen

Som nevnt innledningsvis bør det på plass en tydeliggjøring av kriterier for tildeling av kapasitet. Her må det politiske beslutninger til, da vi mener det er behov for prioriteringer som går utover objektive og ikke-diskriminerende kriterier.

Utvalget foreslår også økt tilsyn med nettselskapenes etterlevelse av tilknytningsplikten. Dette mener vi ikke bør prioriteres, da det vil skape merarbeid som ikke er hensiktsmessig. Nettselskapene opererer allerede innenfor klare rammer og et svært detaljert regelverk. Det er vesentlig at myndighetene viser stor tillit til nettselskapene, slik de blant annet har gjort ved å tildele nettopp nettselskapene arbeidet med å håndtere strømstøtten til forbrukere. En ordning de etter regelverket i utgangspunktet ikke skulle ta del i.

Digitalisering

Utover dette vil vi legge til at vi ser nødvendigheten av digitalisering i bransjen, slik også utvalget påpeker. Utvalget foreslår økte ressurser til NVE/RME for å kunne gjennomføre digitaliseringen. Det støtter vi fullt ut, men minner om at det også vil være tid- og ressurskrevende for nettselskapene. Det er viktig å være klar over at digitalisering ikke er noen «mirakelkur». Det tar tid.

Her er det ikke kun snakk om å få det tekniske på plass, men det innebærer også et betydelig behov for både kompetanse og ikke minst folk til å gjennomføre prosessene. Vi snakker om endring av systemer – og ikke minst av folk. Det koster og er tidkrevende å gjøre omkodingen man trenger i digitaliseringsprosessen for å kunne bedre utnytte de data som er tilgjengelige allerede i dag. Det kan bli utfordrende for alle, og ikke minst for de små og mellomstore selskapene som i mindre grad har dedikerte støttefunksjoner til digitaliseringsprosesser.

Vi anbefaler at man her ser på hvordan eventuelt nettselskapene kan støttes i dette arbeidet, og gjøre det klart at man er kjent med at dette vil ta tid, ofte mange ganger lenger tid enn først planlagt. Slik er alle effektiviseringsprosesser. Avslutningsvis takker vi for at OED allerede har varslet enkelte tiltak. SBE håper og tror at den videre behandlingen av det vi anser som «lavthengede frukter», som ikke trenger forskrifts- eller lovendring, vil bli gjennomført uten videre opphold. Det haster.

Med vennlig hilsen

Cecilie Bjelland

Samfunnsbedriftene Energi