Forsiden

Høringssvar fra Hålogalandsrådet IPR

Dato: 30.09.2022

Hålogalandsrådets høringsinnspill

Hålogalandsrådets innspill oppsummert:

· - Demokratisk og politisk kontroll over tilknytning til en samfunnskritisk ressurs må styrkes.

- Markedskreftene kan ikke alene styre tilknytning og distribusjon

- Energisektoren er i dag lite transparent, dette hindrer allmennheten og politikere i å få oversikt over hvor beslutninger tas som innvirker på egne samfunn.

- Aktiviteter som ikke er samfunnsbyggende, må prioriteres bort.

- Et «fast track» tilnærming må gi en reell mulighet til medvirkning på beslutninger som tas.

· Samfunnsøkonomiske modeller må revideres og det må legges inn flere ikke prissatte konsekvenser i vurderingene og 0 alternativene må belyses bedre.

· Eksisterende næringslivs mulighet til elektrifisering må inkluderes i fremtidsbildet

· Dagens samfunnsøkonomiske modeller legger opp til en fortsatt sentralisering etter hvert som elektrifiseringen tar fart.

· Det må lages bedre incentivordninger for å bygge ut distribusjonsnettet perifere strøk, hvis ikke vil disse områdene falle ut av elektrifiseringen. Eksempelvis skal fiskeri- og oppdrettsnæringen også elektrifiseres i områder der det i dag er manglende overføringskapasitet.

Bakgrunn

Det vil i fremtiden bli nødvendig å prioritere hvilke aktiviteter som skal få tilknytning til nettet. Dette grunnet en vekst i energiforbruket i Norge. Alt uttak av elektrisitet i nettet vil påvirke både pris og tilgjengelighet andre steder, ofte over store geografiske områder. Derfor er det viktig med transparens og demokratisk kontroll over den samfunnskritiske ressursen blir fordelt og tildelt.

Hvis prioriteringene overlates til rent bedriftsøkonomiske forhold i det enkelte nettselskap, vil man kunne tape en helhetlig forståelse av samfunnsøkonomien ved at rammebetingelser for eksisterende næringsvirksomhet og bosetning endrer seg tilsynelatende utilsiktet.

Det kan være at man eksempelvis ikke bør prioritere aktiviteter som ikke er koblet til lokale ressurser i form av de fortrinn man har utover energien alene. Hålogalandsrådet ønsker å bruke fremtidig energi til nye arbeidsplasser og videreutvikling av eksisterende næringsliv. Vi er urolige for at eksempelvis bitcoin mining kan bli et hinder for fiskeforedling, mineralutvinning eller småindustri.

Det er derfor viktig at det regionalpolitiske nivå kan komme tidlig med i prosesser som vedrører utviklingen av nett og kraft.

Energisektoren er i dag uoversiktlig og lite transparent med mange aktører med forskjellige eierskap og interesser. En sektorveileder kan være et mulig tiltak for å gjøre det lettere å orientere seg innenfor energisektoren, noe som kan gjøre den mer transparent. Det er behov for at de større statlige aktørene opptrer mer transparent.

Om å redusere tidsbruken

Hålogalandsrådet støtter tiltakene som vil redusere tidsbruken for å behandle nye nettutbygginger. «Fast track» tilnærmingen både gå raskt frem og samtidig gi alle involverte en reell mulighet til medvirkning. Hvis prosessene og utredningene oppfattes som mangelfulle vil man kunne ende opp i beslutninger som ikke er samfunnsøkonomiske på kort og mellomlang sikt.

Om samfunnsøkonomiske forhold

Hålogalandsrådet støtter en reservasjonsavgift, der de som bestiller reserverer en større mengde kraft i eksisterende nett vil måtte betale noe for dette. Videre vil bedre prissignaler for nyinvesteringer i nettet med tilbud om anleggsbidrag ha samme effekt som pris på reservasjon.

Fremtidens nettutvikling og tilgangen på kraft vil være de mest sentrale rammebetingelse for kommuner og lokalsamfunn. For å utvikle eksisterende næringsliv og etablere nytt næringsliv er nett essensielt. Man kan allerede se konturene av at «det grønne skiftet» stopper opp i enkelte områder fordi man ikke kan levere nok elektrisk kraft. Deler av vårt eksisterende næringsliv vil kunne bli skadelidende hvis eksisterende samfunnsøkonomiske modeller legges til grunn. Likevel produseres det mye i vår region. Oppdrett, fiskeri og småindustri står i fare for å ikke kunne elektrifiseres og ekspandere pga krafttilgang.

Dette kan føre til en fortsatt sentralisering av bosetning og næringsliv til steder der man har tilgang på kraft. Dette betyr at man i større grad i utredningene også må belyse det såkalte 0 alternativet eller hva konsekvensene er hvis man ikke bygger ut nett. Sentraliseringen vil ikke bare slå ut for mindre steder, men vil kunne bety mye for relativt store steder og byer i Norge.

Større uttak fra nettet vil medføre negative konsekvenser andre steder i nettet, enten i form av høyere priser eller mangel på kraft. Et eksempel kan være at offentlig kommunikasjon slik som buss, ferge og hurtigbåt vil stå i fare for å bli lagt ned, få endret rutefrekvens eller at det blir etablert annet nattleie som igjen kan påvirke beredskapen. Alt som følge av mangel på kraftlinjer og tilstrekkelig ladekapasitet. Dette er ikke en akseptabel utvikling.

Hålogalandsrådet mener at de ikke-prissatte konsekvensene i de samfunnsøkonomiske modellene fremdeles er for mangelfulle. Både på områder som gir nytte og på områder som gir kostnader. Modellene må derfor utvikles videre for å kunne belyse negative konsekvenser ved utbygging og kunne belyse positive utviklingsmuligheter ved bedret tilgang på kraft på steder som man ikke rent samfunnsøkonomisk finner det nyttig å bygge ut. Dette for å gi bedre beslutningsgrunnlag. Mange steder sitter på store utviklingspotensialer for Norge som nasjon, men det mangler kraft for å for å utvikle disse.

Hålogalandsrådet mener at det er viktigere at kraften kan distribueres i hele regionen enn at det legges til rette for at nettet bygges ut slik at kraften kan sendes til andre deler av Norge eller til eksport. Hålogalandsrådet mener derfor at linjer internt i regionen må prioriteres utbygd i et mye høyere tempo enn det som er tilfelle i dag.

Om forbruksveksten

Forbruksveksten må inkludere eksisterende næringsliv og det må tas høyde for elektrifisering av næringsliv i distriktet.