Forsiden

Høringssvar fra Huseierne

Dato: 30.09.2022

Huseiernes innspill til Strømnettutvalgets utredning. Høring av NOU 2022: 6 Nett i tide – om utvikling av strømnettet

Huseierne er en partipolitisk uavhengig forbrukerorganisasjon for landets boligeiere. Vi har 265.000 medlemmer, noe som utgjør ca.10 prosent av alle landets husholdninger. Medlemmene våre bor i leiligheter, rekkehus og eneboliger, og representerer bredden i den norske boligmassen. Vi vil bidra i utvikling av politikk som sikrer at vi kan opprettholde en boligmodell hvor folk flest har økonomisk mulighet til å eie og ta vare på sitt eget hjem.

I tiden fremover blir det viktig at vi stimulerer landets husholdninger og næringslivet til å investere i viktige energitiltak, slik at vi både kan bruke mindre strøm og bruke strømmen smartere enn i dag. Det er bra for den enkeltes økonomi, for klimaet og for kapasiteten i det eksisterende nettet. Bedre utnyttelse av strømnettet kan gjøre behovet for utbygging av nytt nett mindre. Imidlertid vil overgangen fra fossile til fornybare energikilder utløse behov for ny stor nettkapasitet. Derfor er det viktig at vi legger til rette for så effektiv utbygging av strømnettet som mulig, gjennom å effektivisere prosessen med å bygge nettanlegg. Dette er avgjørende for at Norge skal nå sine klimamål.

Det er også en rekke andre hensyn som må ivaretas på veien. Strøm og nettleie er blant husholdningenes større utgiftsposter, og Huseierne er bekymret for det samlede økonomiske trykket på forbrukerne når både nettleien og strømprisene øker betydelig og samtidig. Huseierne ønsker derfor å sette søkelys på utfordringene rundt nettutbygging sett fra et forbrukerperspektiv.

Mange hensyn skal tas

Vi er helt avhengig av et sterkt og robust strømnett i Norge, og utviklingen av nettet vårt er viktig for alle samfunnsområder. Det haster med å få bygget kapasitet som kan frakte fornybar kraft fram til alle de som trenger den. Derfor må nettet utvikles og bygges raskere enn det gjøres i dag. Men utbygging av nett er krevende. Bygging av kraftnett er kostbart og har konsekvenser for natur og miljø – og noen ganger boområder. Man skal legge til grunn varierende framskrivinger om fremtidig kraftforbruk, ta hensyn til forsyningssikkerheten, samt balansere behovet for mer nett med den økonomiske byrden som det samtidig gir.

Tiltak for å redusere tiden det tar å konsesjonsbehandle nye nettanlegg er viktige for å få fart i nettutbyggingen og legge til rette for økt kraftproduksjon. Behovet for høyt tempo må balanseres mot samfunnsøkonomiske interesser (det må ikke bygges stor overkapasitet), usikkerhet i faktisk behov og forbruksutvikling, og forbrukernes økonomiske evne til å håndtere økt nettleie. For lite eller for sen investering i strømnettet kan begrense mulighetene for lønnsom elektrifisering og industriutvikling, mens overinvesteringer i strømnettet vil gi større kostnader for husholdningene i form av økt nettleie.

Flaskehalser og prisforskjeller

Det grønne skiftet vil gi en markant økning i strømforbruket vårt. I 2021 ble det produsert rundt 154 terrawattimer i det norske kraftsystemet. Det totale innenlandske forbruket var omtrent 140 terrawattimer. Husholdningenes samlede årlige forbruk er rundt 40 terrawattimer eller omlag 30 prosent av Norges totale forbruk. Husholdningene bruker jevnt over mindre strøm, og forventet vekst i etterspørselen etter kraft drives ikke av husholdningene - til tross for at økningen i antall elbiler i husholdningene fremover vil kreve mer kraft. Mange har allerede investert i energieffektiviseringstiltak hjemme, produserer egen strøm og bruker smarte systemer for å avlaste nettet når presset på kapasitet er som størst. Husholdningenes bidrag til redusert energiforbruk vil øke i årene fremover. Likevel er dette langt fra nok fordi andre samfunnsområder skal bytte ut fossile energikilder med fornybare og fordi det skal etableres ny kraftkrevende industrivirksomhet.

I hele år har vi sett enorme prisforskjeller på strømmen. Samme vare leveres til helt forskjellige priser, alt ettersom hvor man bor i landet. Det vi har sett den siste tiden er uholdbare prisforskjeller som det er nødvendig å gjøre noe med. Utbygging av strømnettet som bidrar til god flyt av kraft mellom alle landsdeler og prisområder, og som vil redusere de store prisforskjellene, er helt nødvendig.

Huseierne registrerer at utvalget foreslår en vurdering av om det bør innføres flere prisområder og argumenterer for at inndeling i prisområder er en effektiv løsning som gir riktige prissignaler for balanse mellom produksjon og forbruk. Huseierne tror ikke flere prisområder vil bedre dagens situasjon. Det er det kun mer kraftproduksjon, mer nett og mer effektiv bruk av kraft som kan gjøre.

Nettutbygging får konsekvenser for nettleien

Sokkelen skal elektrifiseres, og ny industri utløser behov for større nettkapasitet. Utbygging av ny fornybar kraftproduksjon utløser også behov for nye kabler og nettforbindelser. Samtidig er det stadig flere som produserer egen strøm, og det åpnes opp for både deling av overskuddsproduksjon i større skala og lokal lagring. Denne utviklingen er positiv fordi vi øker andelen fornybar og kortreist kraft, og frigjør grønn energi til andre samfunnsområder som styrker den nasjonale forsyningssikkerheten. Men etter hvert som lokal energiproduksjon øker, synliggjøres også utfordringene ved dette i større grad.

Hvordan nettet skal finansieres i fremtiden må bli et tema for utredninger og etter hvert beslutninger. Uten endringer er det en betydelig risiko for at byrdefordelingen blir ubalansert, og at regningen øker for forbrukerne som har minst mulighet til å tilpasse seg og som selv ikke har mulighet til å aktivt delta i lokal energiproduksjon. Vi savner at utvalget har problematisert og drøftet dette. Derfor mener vi at myndighetene ganske snart må starte et utredningsarbeid for nye prismodeller for finansiering av strømnettet som konsekvens av omfattende adferdsendring og nye løsninger som dagens prismodeller ikke hensyntar.

Byrdefordelingen ved det grønne skifte og elektrifiseringen av Norge må være rettferdig. Vi må unngå at forbrukerne skal betale for storstilt utbygging av nettkapasitet til petroleumsnæring, industri, havvind og batterifabrikker. Hovedregelen bør alltid være at utbygging av ny kraftproduksjon og større nettkapasitet må betales av dem som utløser behovet – på samme måte som forbrukere i dag blir avkrevd anleggsbidrag når deres bolig var den som utløste nettforsterkninger i boligområdet.

Storstilt elektrifisering og en omfordeling av kostnader mellom kundene får konsekvenser som bør utredes. Hvordan de faktiske kostnadene i nettet skal fordeles fremover er en like viktig diskusjon som hva som skal bygges av nettkapasitet. Vi må sørge for at ikke noen brukergrupper blir sittende igjen med en uforholdsmessig stor regning for nettet vårt siden det er organisert som et stort spleiselag. Forbruker kan ikke bære byrden alene gjennom økt nettleie.

Linda Ørstavik Öberg, energipolitisk rådgiver

Morten Andreas Meyer, generalsekretær