Forsiden

Høringssvar fra Søndre Land kommune

Dato: 30.09.2022

Vi viser til brev fra Olje- og energidepartementet av 14. juni 2022, om Strømnettutvalgets rapport (NOU 2022:6).

Søndre Land er én av flere kommuner som regulerer og tilrettelegger store arealer, med sikte på etablering av kraftkrevende industri. I 2021 startet kommunen arbeidet med å legge til rette helt spesifikt for batteriproduksjon, og har vært og er med i konkurranse om flere aktører.

Kommunens satsing er i tråd med Nærings- og fiskeridepartementets strategi “Norges Batteristrategi” (29. juni 2022). Kommunen foretar betydelige investeringer for å bidra i det grønne skifte. Norsk batteriproduksjon vil kunne skje med fornybar, grønn energi med betydelig mindre CO2 foravtrykk enn med europeisk energimiks i andre EU-land.

Utviklingen i det grønne skifte går fort. Etterspørselen etter ren, fornybar energi har eksplodert. Som en følge av dette etterspørres det menger energi som hverken Statnett eller Elvia (som dominerer i vårt område) tidligere har sett. Behovet for å kunne møte disse forespørslene raskt er avgjørende. Svaret kan ikke være at det tar inntil 10 år i konsesjonbehandling og gjennomføring av nettprosjekter.

Innlandet produserer drøyt 10 TWh/ år, men utnytter bare 7 TWh selv. Resten sendes videre i stamnettet til andre regioner, og ca 15 TWh sendes ut av landet. I arbeidet med å sikre kraft har kommunen opplevd store utfordringer knyttet til både rollefordeling i kraftutbyggingen og i å faktisk sikre tilstrekkelig kraft til området.

Innlandet, spesielt representert ved Raufoss Industripark i Vestre Toten, er en stor industriellaktør i regionen og i norsk målestokk. Regionen besitter både kompetanse, automasjon, logistikk og utdanning (NTNU, fagskolen m.fl.) som er viktige deler av å ta en sentral plass i norsk satsing innenfor det grønne skifte og muligheten for at kraftkrevende prosesser som batteriteknologi er bygget på ren, fornybar energi.

Søndre Land ligger godt an til å realisere 1 000 daa til etablering av batterifabrikk. I følge plan- og bygningsloven må et slikt areal reguleres, utvikles og selges uten å vite om det satses på kraft og om dette vil være tilgjengelig for en utbygger som skal legge igjen et titalls milliarder.

Regelverket, slik det er i dag, medfører at Statnett kun kan tildele kraft til et regulert område etter “en driftsmessig forsvarlig vurdering av kraftuttak”. Denne vurderingen blir bare foretatt forutsatt at en aktør kommer med en konkret utbygger og med en prosjektplan med en fremdrift synliggjort ved tidsgitte milepæler. Planen skal videre synliggjøre kraftbehovet de søker om. Nettselskap og Statnett vil da foreta hva de kaller en “modenhetsvurdering” av prosjektet. Norges Batteristrategi vil vanskelig kunne tiltrekke seg milliardetableringer der kraft er uavklart og vil kunne ta 10 år å etablere.

Det er lite hensiktsmessig bruk av offentlig ressurser, både i kapital og arbeidskraft, og ikke minst hva gjelder natur og miljø, at kommune-Norge regulere store arealer fra LNF til industri, for å være med å realisere en strategi der man ikke kan presentere for aktørene om det er mulig å levere tilstrekkelig kraft.

Vi slutter oss til intensjonen om å redusere tiden det tar å utvikle og konsensjonsbehandle nye nettanlegg. Vi er imidlertid bekymret for at tiltakene ikke går langt nok.

Søndre Land kommune mener det må tas grep som sikrer at man kan halvere den tiden dette tar i dag, på de fleste områder. En ting er 10 års perspektiv på nye linjetraséer, men også bygging av nye trafostasjoner må ned fra 5-6 år til det halve. Investeringene må betydelig opp for å realisere dette. Det ville være ønskelig med statlige føringer og grep, der nasjonale myndigheter, NVE og Statnett utformet en handlingsplan. Handlingsplanen bør bygge på begge strategiene og peke ut satsningsområder der aktørene har tilgang til kraft til rett tid.