Forsiden

Høringssvar fra Yara

Dato: 23.09.2022

Høringsinnspill fra Yara til Strømnettutvalgets utredning NOU 2022:6 «Nett i tide – om utvikling av strømnettet»

Yara viser til Olje- og energidepartementets (OED) høring vedr. Strømnettutvalgets utredning NOU 2022:6 «Nett i tide – om utvikling av strømnettet». OED ber om synspunkter på utvalgets vurderinger og tilrådninger.

Vi står i en brytningstid. Det grønne skiftet er i gang og Norge har satt seg ambisiøse klimamål for 2030 som det vil kreve disiplin og prioriteringer å nå. Yara er en del av en norsk industri i omstilling. Elektrifisering spiller en nøkkelrolle og det grønne industriløftet vi trenger for å levere på Norges ambisiøse klimamål fører til økt etterspørsel etter kraft i det norske markedet. Det aller viktigste for å levere på ambisjonene om et grønt industriløft er rikelig tilgang på fornybar energi til konkurransedyktige priser. Mer kraft alene er ikke nok. Kraften må også tilgjengeliggjøres for forbrukerne. Det er i dag mangel på kapasitet i store deler av nettet og dette sinker, og i verste fall hindrer, den nødvendige elektrifiseringen av industrien. Tiltak både på kort og lengre sikt er nødvendig for å legge til rette for at viktige prosjekter realiseres.

I denne konteksten ønsker Yara Strømnettutvalgets utredning velkommen. Alle tiltak som kan bidra til å redusere ledetiden for utvikling av nettprosjekter er positive. Strømnettutvalget har levert en solid rapport med nyttige perspektiver. Forslagene som presenteres er gode, men de er ikke nok. De bidrar til å redusere problemet, men de fjerner det ikke. Skal vi lykkes med å nå våre felles klimamål må de foreslåtte tiltakene komme raskt og konkretiseres med klare retningslinjer for både reguleringsmyndigheter, nettselskaper og norsk industri. Yara ønsker å bidra med synspunkter og innspill til de viktigste anbefalingene.

Bakgrunn

Yara planlegger å kutte forbruket av fossil energi og har de siste par årene utviklet det største enkeltstående klimatiltaket i norsk industrihistorie, Hegra-prosjektet. Tilgang til både kraft og nett er forutsetninger for at prosjektet skal kunne realiseres. Manglende utvikling og forutsigbarhet om nødvendig nettkapasitet er den største flaskehalsen for realiseringen av prosjektet per nå. Utvikling av et robust og tilstrekkelig dimensjonert strømnett er kritisk for Yaras klimaomstilling i Norge. Vår historie er ikke unik og omfatter hele den norske kraftforedlende industrien.

Forslag til tiltak

Omstilling er krevende og krever disiplin, prioritering og mot. Strømnettutvalget peker i sin rapport helt korrekt på problemene knyttet til kø for nettilgang, forskjeller i ledetid mellom forbruks- og nettutviklingsprosjekter og usikkerhet knyttet til forbruksutviklingen. Utvalget går imidlertid etter Yaras mening ikke langt nok i å adressere problemene. Digitalisering, parallelle prosesser og disiplin i saksbehandling kan få oss et stykke på vei, men dersom Norge skal nå sine klimamål må man tørre å gjøre de nødvendige prioriteringer og kanskje også godta at man ikke kan regulere seg ut av all risiko. Både tilgang til knapp nettkapasitet og nye nettutviklingstiltak må prioriteres målrettet. Betydelig økt fart i utviklingen av nett er helt vesentlig. Er vi kontinuerlig på etterskudd med utvikling av nødvendig nettkapasitet vil ikke målet nås. Dette må vi ta innover oss.

· På kort sikt må klimakutt inn som et eksplisitt kriterium i tildeling av kapasitet.

Yara er uenige i utvalgets eksplisitte konklusjon om at politiske målsetninger som klimakutt ikke bør være et kriterium for tildeling av kapasitet og at dagens lovverk som består av prinsippet om først i tid, best i rett (førstemann til mølla) bør bestå. Dette er et prinsipp som fungerer i en situasjon der tilgangen til nett ikke er knapp. Når det oppstår mangel på nettkapasitet, slik man ser i dag, må det imidlertid prioriteres.

Strømnettutvalget tar et steg i riktig retning ved å anbefale modenhetsvurderinger av prosjektene for å få tilgang til nettet. Vi mener imidlertid det må settes en enda tydeligere retning. Tilgang til kraft og nettkapasitet må i en slik situasjon sees i sammenheng med det faktum at elektrifisering av eksisterende industri er kritisk for å nå målene om klimakutt innen 2030. De ti største punktutslippene i Norge står for omtrent 15 prosent av det norske samlede utslippet. Smart prioritering, i en situasjon med knapphet på nett, vil legge til rette for elektrifisering av flere av disse punktutslippene raskest mulig. Motsatt, vil en videreføring av «førstemann til mølla»-prinsippet i mange tilfeller være en betydelig barriere.

Vi håper på bakgrunn av dette at regjeringen, som annonsert i veikart for grønt industriløft av 23. juni 2022, vil videreføre vurderingen av om prosjekter kan prioriteres for nettilknytning basert på ulike kriterier, inkludert klimaeffekt. Fastsettelse av prioritering og kriterier for modenhet bør reguleres av NVE slik at alle aktører og nettselskaper har samme grunnlag å forholde seg til.

· Det bør utarbeides eksplisitte og klare føringer for hvordan klimatiltak skal vektlegges i den samfunnsøkonomiske analysen av nettanlegg og nye nettinvesteringer.

Utvalget går i sin rapport i liten grad inn i diskusjonen rundt hvordan klimakutt skal vektlegges i analysen av samfunnsøkonomisk lønnsomhet for nye nettprosjekter. Tvert imot kan det fremstå som det skapes et motsetningsforhold mellom samfunnsøkonomiske rasjonelle prinsipper og det å hensynta politisk målsetninger som klimakutt. Yara ønsker å understreke at klimatiltak har åpenbar samfunnsøkonomisk verdi og, omvendt, en betydelig samfunnsøkonomisk kostnad dersom slike tiltak forsinkes eller hindres.

Yara støtter utvalgets forslag om at energimyndighetene utarbeider en sektorveileder for samfunnsøkonomiske analyser av nettiltak, der hensynet til klimakutt eksplisitt og på en adekvat måte reflekteres.

· Det bør utvikles et fast track-løp for behandling og utvikling av nettilknytninger som tilrettelegger for realisering av prosjekter med store klimaeffekter

Yara mener utvalget fremlegger gode forslag til hvordan man kan redusere ledetider samtidig som kvaliteten på den demokratiske prosessen og utredningene ivaretas. Samtidig ser vi at de foreslåtte tiltakene ikke er nok til å redusere ledetiden tilstrekkelig til å lukke gapet mellom ledetid for prosjekter på forbrukssiden og ledetid for prosjekter for nettutvikling. Med andre ord vil nettutviklingen fortsette å være en flaskehals for realiseringen av prosjekter som er viktige for samfunnet og nødvendige for den grønne omstillingen.

Yara støtter utvalgets anbefalinger om at det er nødvendig med enkle og entydige modenhetskrav. Yara ønsker også å fremheve utvalgets refleksjoner rundt tilknytningsprosessen der utvalget belyser behovet for klare, transparente og standardiserte krav til aktørene samt at NVE’s ressurser allokeres til prosjekter med størst sannsynlighet for realisering. Videre er dialog rundt forventet saksbehandling også et krav som utvalget trekker frem og som Yara støtter opp om. Tidsfrister for konsesjonsmyndighetene og alle involverte parter er for øvrig noe som går igjen som innspill til utvalget ifra nettselskaper og andre aktører.

I dagens situasjon med en stor økning i etterspørselen etter tilknytning til nettkapasitet, ser imidlertid Yara at det vil være vanskelig å komme frem til tiltak som reduserer ledetiden tilstrekkelig. Vi er uenig med utvalgets konklusjon om ikke å anbefale prioriteringskriterier basert på politiske målsetninger. Yara mener at prosjekter som i særskilt grad bidrar til klimakutt må prioriteres og et «fast track»-løp innføres for disse.

· Statnett bør få mandat til å påta seg en større grad av planrolle og mulighet til å vise lederskap for nettutviklingen

Behovet for prioritering og fast-track kan reduseres dersom man unngår situasjoner der man ligger i etterkant med nettutviklingen. Yara er enig med utvalget i at utbygging av nettet skal være samfunnsøkonomisk rasjonell. Samtidig vil vi nok en gang understreke at de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til at nettkapasiteten ligger som en propp i systemet, forsinker og i verste fall hindrer realiseringen av klimatiltak, ikke må undervurderes. Denne kostnaden er slik vi ser det større enn risikoen ved å ligge i forkant med nettutviklingen.

Yara støtter følgelig Statnett sitt innspill om behov for et tydelig mandat for å være i forkant med tilstrekkelig kapasitet. Man må tørre å forskuttere utbygging og tilrettelegge for det grønne skiftet i et større omfang enn det vi har gjort hittil. Det må være god kapasitet mot de største industriregionene, også for fremtidige utbygginger, slik at investeringer kan gjøres når det er interesse i markedet. Med en ledetid som etter utvalgets anbefalinger fortsatt vil ligge på 6 - 8 år for nettutbygging, er det vanskelig å fremlegge forpliktende planer for nytt forbruk som basis for nettinvesteringer. En viss risiko må aksepteres, og Statnett med sin erfaring, overblikk og kompetanse, må få mandat til å vise lederskap i utvikling av kjerneinfrastruktur.

Yara mener videre det er viktig at Statnett gis rammer til å planlegge proaktivt for fremtidens nettbehov som følge av ny produksjon, basert på foreliggende framskrivninger og strategier for økt kraftproduksjon i Norge. Den planlagte utbyggingen av havvind er et eksempel på dette, der robuste tilknytningsmodeller både kan legge til rette for effektiv og rask skalering av havvindproduksjon, samtidig som havnettet kan avhjelpe flaskehalser på land. Utbygging av flere tilknytningspunkter til land fra Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord vil kunne fungere som avlastning for det landbaserte sentralnettet, og potensielt gi raskere utvikling av det samlede nettet i Norge enn hva man vil få til gjennom konvensjonell landbasert nettutvikling.

· Risiko for utkobling bør minimeres for å tilrettelegge for økt bruk av tilknytning på vilkår

Yara støtter strømnettutvalgets anbefaling om økt bruk av tilknytning på vilkår, inkludert også at eksisterende kunder inkluderes i et fleksibilitetsmarked. Dette er et klart vinn-vinn tiltak som sikrer mest mulig effektivt bruk av tilgjengelig nett. Skal dette være et reelt og attraktivt alternativ for industrielle kunder, bør imidlertid risikoen for utkobling i størst mulig grad minimeres.

Slik Yara forstår situasjonen er det ved lastflytberegningene som ligger til grunn for områdeplan Vestfold og Telemark forutsatt 100% tilgjengelighet av alle mellomlandsforbindelser, og at dette er en begrensende faktor for tilkobling av nytt forbruk i Grenlandsområdet grunnet høy transittlast gjennom området ved eksportsituasjoner. Slik Yara forstår regelverket som regulerer mellomlandsforbindelsene er det imidlertid et større handlingsrom hva angår tilgjengelighet i situasjoner der lastflyten gir begrensninger i nasjonalt nett, særlig gitt Norges inndeling i prisområder og anledningen til å bruke markedet til å styre flyten avhengig av flaskehalsene.

Yara mener at nettselskapene må ha mandat til å utnytte det fulle handlingsrom for redusert flyt på mellomlandsforbindelsene i de tilfellene der lastsituasjonen tilsier at kunder som er tilknyttet på vilkår står i fare for å bli utkoblet. Dette for å søke å maksimere nasjonal verdiskapning basert på knappe nasjonale kraft- og nettressurser.

--------------------

Yara