Forsiden

Høringssvar fra Norsk Elektroteknisk Komite

Dato: 30.09.2022

Det vises til invitasjon om å gi innspill til NOU 2022:6 Nett i tide – om utviklingen av strømnettet. NEK har notert seg de tre utfordringene det søkes å finne gode løsninger på:

  1. Tiltak for å redusere tiden det tar å utvikle og konsesjonsbehandle nye nettanlegg
  2. Prinsipper for å ivareta samfunnsøkonomisk utvikling av strømnettet i en tid med stor usikkerhet ved forbruksutviklingen
  3. Mulige forbedringer i systemet med tilknytningsplikt

Som nasjonal standardiseringsorganisasjon innen elektroteknisk område har NEK et nettverk med over 800 eksperter som til daglig har sitt virke i næringsliv og forvaltning. Disse ekspertene arbeider opp mot europeisk og global standardisering, men er samtidig en betydelig ressurs for å få til effektive fellesskapsløsninger i det norske samfunnet. En rekke av ekspertene er tilknyttet virksomheter som enten blir direkte eller indirekte berørt av forslagene i utredningen.

NEK ønsker i sitt høringssvar å kommentere ift. de tre hovedområdene som utvalget har sett på. Innspillene griper delvis inn i hverandre, og spesielt innen temaene digitalisering og cybersikkerhet. Disse er relevante for alle de tre områdene, selv om vi har valgt å kommentere dem under «Tiltak for å redusere tiden det tar å utvikle og konsesjonsbehandle nye nettanlegg».

En viktig forutsetning for god samhandling i kraftbransjen er forutsigbarhet. Uten et felles nasjonalt rammeverk vil det føre til villnis av løsninger. Det vises flere steder til behovet for «bransjestandarder». NEK mener målet bør være å etablere standarder gjennom standardiseringsorganisasjonene. I mange tilfeller vil det være internasjonale standarder man kan dra veksler på. Disse videreutvikles og vedlikeholdes i en etablert struktur, spesielt utviklet for å forvalte standarder. Bransjen deltar allerede i standardiseringsarbeidet, og aktørene i bransjen har viktig kunnskap og praktisk erfaring som i større grad må deles på tvers av aktører og sektorer gjennom utvikling av relevante standarder. Standardiseringsprosessen følger demokratiske prinsipper og jobber med et mål om konsensus, som sikrer at alle aktører og interessenter sine innspill blir hørt.

NEK er en arena der fagfolk, myndigheter og andre interessenter kan møtes. Standardiseringsprosessen sørger for at beslutninger ved konsensus dokumenteres i form av standarder eller tekniske spesifikasjoner.

Tiltak for å redusere tiden det tar å utvikle og konsesjonsbehandle nye nettanlegg

Terskel for hva som krever konsesjonsbehandling

Det er to typer konsesjon, områdekonsesjon og anleggskonsesjon (herunder rammekonsesjon). For større anlegg i strømnettet kreves det typisk en anleggskonsesjon. Anleggskonsesjonene er tidkrevende og resurskrevende for myndigheter, netteiere og andre aktører involvert i prosessen. Med stor pågang av nettkunder som enten selv må søke om anleggskonsesjon eller som følge av søknader fra nettselskaper, vil dette i sum gi betydelig saksmengde.

Flere aktører ønsker å forenkle konsesjonsprosessen for mindre komplekse og mindre omfattende prosjekter. Vi tror at en utvidelse av områdekonsesjon og bruk av rammekonsesjon kan være viktige bidrag til å håndtere disse mengdene med utvikling i kraftsystemet. Det har potensiale til å frigjøre kapasitet og redusere saksbehandlingstiden på øvrige søknader. I kapittel 10.2.2 om områdekonsesjon blir det også vist til bruken av utvidet områdekonsesjon. Dette er per dags dato kun relevant for noen få nettselskaper og enkelte større industriaktører. Samtidig må myndighetenes behov for god forvaltning ivaretas. I kapittel 13.5.4 viser utredningen til at en generell utvidelse av områdekonsesjon ved å øke spenningsnivået til 132 kV kan få negative konsekvenser på både ledetid og på kostnadene. Det bør undersøkes hvilket mulighetsrom det er for andre tettsteder/byer og industriområder å benytte de etablerte utvidelsene i områdekonsesjonen og undersøkes hvordan anleggskonsesjoner kan bli mer fleksible (rammekonsesjon) som nevnes i kapittel 13.5.5.

Pågang og kvalitet

Det er stor pågang av aktører som ønsker tilgang til elektrisk energi. Disse aktørene møter en forvaltning basert på grundighet og klare krav til kvalitet i saksbehandlingen. NEK mener det er viktig å opprettholde forvaltningens grundighet og kvalitet. Det innebærer at man enten må tilføre ytterlig ressurser til saksbehandlingen eller å se på prioritering og kvaliteten på søknadene som faktisk kommer inn.

NEK tror det er stor forskjell i modenheten og kvaliteten på søknadene som sendes inn til forvaltningen. Hvis så er tilfelle blir arbeidet til forvaltningen betydelig tyngre og omfattende enn den trenger å være. Selv om det er utarbeidet gode veiledere for søknadsprosessen, tror vi likevel det er rasjonelt å se på hvordan man kan gripe fatt i de kvalitative kravene. Et mulig tiltak er å sette tydeligere krav til søknadenes modenhet og for visse kategorier også vurdere krav til et sertifikat som viser at søknaden innehar ønsket kvalitet. Som grunnlag for et slik sertifikat eller søkers egenerklæring om at kvaliteten er i samsvar med fastlagte krav, bør det fastsettes en nasjonal standard som søknaden kan måles etter. NEK tror det med fordel kan arbeides mer med å kartlegge hvilke elementer som må være på plass for å lette byrden i forvaltningen.

Det er normalt nettselskaper som er søkere og de har innarbeidet rutiner som gir god kvalitet på søknaden. Disse bli imidlertid utfordret av mengden kundeinitierte tiltak hvor kvaliteten på søknaden er lavere. NEK mener utvalgets forslag, slik det fremkommer i kapitlene 7.3.1 og 7.4.2 i utredningen er relevante.

Digitalisering

NEK vil understreke behovet for at næringen og forvaltningen entydig slutter seg til en felles informasjonsmodell. Det er helt nødvendig for at utvekling av informasjon kan skje på en effektiv måte. En global anerkjent informasjonsmodell eksisterer allerede og er på vei til å innføres i energisektoren. Innføringen er så langt basert på frivillighet og aktørenes egne bedriftsøkonomiske vurderinger. En felles informasjonsmodell vil ha positive samfunnsøkonomiske virkninger. Informasjonsmodellen NEK sikter til er på plass i vedtatte globale, europeiske og norske standarder. Den er kjent som IEC Common Information Model, i sektoren omtalt som CIM. Inkludert i IEC CIM er også standarder for informasjonsutveksling.

Cybersikkerhet

Med digitaliseringen følger behovet for sikring mot cyberkriminalitet. For å kunne oppnå en best mulig sikring er det av stor betydning at alle aktørene følger NSM sine grunnprinsipper for IKT-sikkerhet. Det finnes et godt utviklet sett med standarder som er spesifikt rettet mot kraftbransjen. Spesielt er deler av ISO/IEC 27000-, IEC 62443- og IEC 62351-seriene relevante.

Prinsipper for å ivareta samfunnsøkonomisk utvikling av strømnettet i en tid med stor usikkerhet ved forbruksutviklingen

Lokal produksjon og mellomlagring av energi

Lokale forhold vil gi kaskadevirkninger i overliggende nett. Det innebærer at tiltak som gjøres av den enkelte aktør nedstrøms, vil få positive ringvirkninger i overliggende nett. NEK tror det er av verdi å legge til rette for og stimulere til lokal produksjon og mellomlagring av energi. Lokal produksjon innebærer at mindre energi må transporteres over et allerede tungt belastet nett, mens lokal energilagring innebærer et jevnere uttak av energi over døgnet. Dette vil føre til lavere dimensjonerende effektbehov for nettinvesteringer.

Det kreves endringer i måten lokale initiativ møtes på, både fra forvaltningen og næringen. Dagens krav som settes til individuell måling av energi gjør det komplisert å samarbeide om lokal energihåndtering, f.eks. i et borettslag, sameie eller lokal næringsklynge. Det er naturligvis mulig, men komplisert. Det hever terskelen for slike lokale samarbeid. Resultatet er at de mest entusiastiske setter opp små lokale produksjonsenheter, ofte med en vesentlig høyere kostnad enn hva et lokalt kooperativ kunne fått til. Samarbeid om lokal energihåndtering kunne redusere topplast mot strømnettet. NEK tror at stimulering av slike løsninger ville skape en helt annen bevissthet rundt energiproduksjon, lagring og forbruk.

NVE/RME har allerede tatt fatt i ovennevnte gjennom høringsdokument Nr. 4/2022. Dette omhandler tilpasninger av regelverket for å legge mer til rette for felles initiativ og deling av overskuddsproduksjon. NEK mener det er viktig å se sistnevnte prosess i sammenheng med utredningen. Det er viktig at denne type tilpasninger av regelverket gjøres, og i større grad settes på dagsorden.

Fleksibilitet

I likhet med utvalgets anbefalinger i kapittel 5 mener NEK at fleksibilitet og andre tiltak for å holde effektbehovet nede er av betydning for å redusere behovet for utbygging av nytt nett. Regelverket må legge til rette for dette og bransjen må involveres for å bli enige om det rette rammeverket for å begrense behovet for nettutbygging uten at det går utover leveringskvalitet, leveringssikkerhet og sikkerheten generelt.

Det er flere aktører som tilbyr fleksibilitet ved å ta rollen som «aggregator», men informasjonsflyten mot nettkundene og måten dette løses på i dag er varierende og mangler standardisering. Informasjonsdeling og andre viktige forutsetninger for å tilrettelegge for fleksibilitet bør tillegges mer vekt. NEK viser til Energi Norges prosjekt «DIGIN» og deres initiativ med bruk av IEC CIM som viktige.

En annen form for fleksibilitet er muligheten for nettkunder selv å stå for reserveløsning. Behovet oppstår hvis vedlikeholdsarbeid eller en feilsituasjon i strømnettet fører til strømbrudd for nettkunden. Her er det viktig at nettkunder får god informasjon og er klar over hvilken risiko de tar ved å velge «tilknytning med vilkår». Et viktig tiltak ville være å benytte standarder som sørger for en minimums reserveløsning ved strømbrudd. Dette vil kunne føre til at flere større punktlaster i strømnettet kan kobles til uten å kreve N-1.

Mulige forbedringer i systemet med tilknytningsplikt

Tilknytningsplikt og behandlingstid hos konsesjonærer.

Tilknytningsplikten gjelder alle konsesjonærer og den krever at alle som søker om å bli nettkunde skal få muligheten. Ordlyden i «krav i forskrift om leveringskvalitet» (FOL) § 2-1: «tilknytningssaker skal behandles uten ugrunnet opphold». Som utvalget påpeker, har konsesjonærer ingen insentiver til å løse oppgaven «raskt». Det er ingen økonomisk gevinst for konsesjonær å være rask, noe den åpne formuleringen «ugrunnet opphold» gir rom for. I tillegg er det begrenset med tilsynskapasitet hos forvaltningen.

NEK støtter rapporten og mener at krav til behandlingstid vil være en viktig forutsetning for at andre tiltak gjennomføres som utredningen nevner i kapittel 7.4.

Standardisering av viktige definisjoner i sammenheng med tilknytningsplikt

Kraftbransjen er viktig for å nå FNs bærekraftsmål SDG (Sustainable Development Goals). Dette fører til at etterspørselen etter nettkapasitet har økt betraktelig de siste årene og forventes å øke ytterligere. Direktiver og forordninger som påvirker utviklingen er i prosess eller er allerede vedtatt. NEK ser også stort potensiale for kraftbransjen i å standardisere tilknytningsprosessen og uttrykk som: «driftsmessig forsvarlig» og «tilknytning med vilkår» (se 7.4.4).

Utfordringer med dagens løsning på anlegg med tilknytningsplikt og alternativer

Utredningen tar opp (kapittel 7 og 8) at det i noen tilfeller et uklart og ikke standardisert grensesnitt mellom konsesjonærer. Alle konsesjonærer må følge tilknytningsplikten, men med flere nye og uerfarne aktører som søker om konsesjon er det viktig med tydelig definerte roller, grensesnitt og krav. NEK har erfaring med dette da vi sammen med bransjeaktørene og andre berørte standardiserte grensesnittet mellom bygningseier og nettselskapet og arbeidet med først utgave av NEK 399. Som utredningen nevner, er det tilfeller der nettselskap må ta over nettanlegg for å ivareta tilknytningsplikten som original konsesjonær ikke har mulighet til å ivareta. Dette er ikke heldig da disse anleggene sjeldent følger nettselskapenes standarder og krav. NEK arbeider for tiden med å bygge videre på erfaringen fra NEK 399 for å standardisere flere grensesnitt i kraftsystemet.

NEK legger merke til potensialet i å bruke «tilknytning på vilkår» (jf. kapittel 7.4.1) og å gjøre flere undersøkelser av vilkår om utkobling eller redusert forsyning, da med fleksibilitet i tankene. Et annet viktig prinsipp er å holde antallet konsesjonærer på høyere spenningsnivåer nede for å sikre nettinvesteringene.

NEK er enige i at grensesnitt mellom bl.a. nettselskap og kraftprodusenter bør reguleres tydeligere for å sikre at strømnettet på 132 kV og høyere bygges og driftes av profesjonelle aktører (jf. kapittel 8.6). NEK ser samfunnsøkonomiske gevinster og på lang sikt besparelse av tid og ressurser ved å standardisere større deler av strømnettet.