Forsiden

Høringssvar fra Norsk Industri

Dato: 30.09.2022

Norsk Industri viser til Strømnettutvalgets rapport som ble presentert i juni 2022. Rapporten inneholder analyser og forslag til tiltak for å gi både ny produksjon og nytt forbruk en raskere nettilknytning.

Norsk Industri understreker behovet for at Norge må ha rammebetingelser som sikrer industrien kraft på konkurransedyktige betingelser og som legger til rette for at lønnsomme industri- og elektrifiseringsprosjekter kan gjennomføres uten unødvendig opphold. Industrien vil bidra til det grønne skiftet, til økt verdiskaping, og til å innfri norske klimamålsettinger. Rammebetingelsene og regelverket på nettsiden er viktig for å lykkes, og må tilpasses for å oppnå disse overordnede målene. Alternativet er en tregere grønn omstilling og manglende oppnåelse av klimamål. Den kraftforedlende industrien er viktig både for å redusere eget CO2 fotavtrykk og for å produsere klimavennlige produkter basert på fornybar kraft.

Hurdalserklæringen sier at regjeringen skal sørge for at staten tar ansvar for å bygge infrastruktur der den trengs og når den trengs. Kapasiteten i strømnettet skal forsterkes i hele landet, og konsesjonsbehandlingstiden kortes ned. Industrien forventer derfor nå en rask oppfølging og implementering av tiltakene som er foreslått. Vi mener imidlertid at ytterligere tiltak bør innføres utover de utvalget har foreslått. Vi viser i denne sammenheng til ambisjonene i regjeringens «Veikart for grønt industriløft», samt til målsettingen i Hurdalsplattformen "Sikre tilstrekkelig tilgang på fornybar kraft til ny og eksisterende industri på fastlandet, og at kraftoverskudd bidrar til økt verdiskaping og sysselsetting i norsk industri."

Strømnettutvalgets rapport inneholder mye relevant. For det første vier den mye oppmerksomhet til problemene med kø og framdrift for nettilgang, forskjeller i ledetid mellom forbruks- og nettutviklingsprosjekter og usikker forbruksutvikling. Utvalgets oppfatning av problemomfang og tilrådinger går imidlertid ikke langt nok. For eksempel burde utvalget hatt en mye klarere formening om hvordan knapp nettkapasitet skal fordeles og nye nettutviklingstiltak prioriteres. I denne sammenheng viser Norsk Industri til Statnetts budskap om at bortimot all ubrukt kapasitet i transmisjonsnettet – ca 5800 MW – er reservert. Dette gjelder også i transmisjonsnett som er under bygging og planlegging. Et helelektrifisert samfunn med gode vekstvilkår for utslippsfri industri fordrer tydelige retningslinjer for hvordan ubrukt kapasitet prioriteres og for at ny kapasitet kan bygges raskt.

Skal ambisjonene om et grønt industriløft ha sjanse til å lykkes må tilgangen til fornybar kraft til konkurransedyktige priser økes. Økt forbruk vil utvilsomt svekke kraftbalansen i Norge dramatisk de neste årene dersom ikke den samlede utbyggingen av fornybar kraft øker i minst like stort omfang. Myndighetene må derfor spesielt bidra til økt utbygging av vann- og vindkraft på land og til havs samtidig som at hensyn til miljø og lokale interesser ivaretas. Ny kraftproduksjon må, når den kommer, naturligvis ledsages av nettutbygging, og utbyggingen må gå i takt. Oppsummert må nettutviklingen gå raskt, og store deler av den bør forbeholdes industri- og elektrifiseringsprosjekter og ny kraftproduksjon på land og etter hvert til havs.

Generelt vil alle kraftforedlende industriprosjekter, inkludert utvidelse og klimaomlegging av eksisterende anlegg, vurdere tid og kost for nettilknytning som to sentrale kriterier for investeringsbeslutning. Forsert tilknytning øker risiko for at investeringer legges til andre land enn Norge. I mange tilfeller vil omstilling og utvikling av anlegg være i direkte konkurranse med tilsvarende tiltak utenfor Norge. For at vi skal lykkes med å redusere klimagassutslippene må internasjonale konsern se Norge som et attraktivt sted å starte tidlige grønne omstillingsprosjekt. Hvis ikke, havner investeringene i slik teknologiutvikling i andre land.

God og forutsigbare tilgang til nettkapasitet kan gjøres til et norsk konkurransefortrinn, som vil bli lagt merke til av internasjonale industrikonsern med globale virksomheter da nett ofte er et knapphetsgode ellers i verden også.

Nettilknytning tar som regel lenger tid enn industriutvikling. Blant flere forklaringer for tidsbruk har man:

Tidsbruk ved vurdering av ledig kapasitet og behov for tiltak, utredninger av tiltak, beslutninger og utarbeidelse av konsesjonssøknad

Samhandling mellom aktuelt nettselskap og Statnett

Myndighetenes konsesjonsbehandling

Nettselskapenes bygging og oppgradering av nettanlegg

Et bredt spekter av tiltak er derfor nødvendig å redusere tidsbruken for nettilknytning, utfordringene kan således ikke løses med ett enkelt eller fåtall tiltak.

I det følgende legger vi frem hva vi mener om Strømnettutvalgets forslag eller mangel på forslag for å redusere tidsbruk, sikre samfunnsøkonomisk utbygging at nett og gi industrien og øvrige forbrukere en forutsigbar nettilknytning.

Betydelig raskere gjennomføring av konsesjonsbehandling for nettprosjekt er nødvendig

Utvalget presenterer en rekke forslag for en betydelig raskere konsesjonsbehandling. OED har allerede begynt å behandle noen av dem. Norsk Industri støtter alle forslag utvalget beskriver, men er ikke overbevist om at de foreslåtte tiltakene er tilstrekkelige. Etter vårt syn bør departementet vurdere ytterligere tiltak. For eksempel foreslår Norsk Industri å etablere et «fast-track» for behandling av både små og store nettprosjekter som er utløst av industriprosjekter. Samtidig må konsesjonsprosessen legge til rette for at høringsparter blir lyttet til og at bærekraftige løsninger bli valgt.

Nettselskapenes tilknytningsplikt bør skjerpes

Til tross for at nettselskapene må følge opp kundenes henvendelser om økt nettkapasitet uten ugrunnet opphold er tidsbruken ofte omfattende og fremdriften uforutsigbar.

Nettselskapenes tilknytningsplikt bør skjerpes ved å innføre bindende tidsfrister, og NVE og OED bør oppgi forventet tidsbruk for behandling. I tillegg til tidsfrister for nettselskapenes prosjektutvikling og behandling begrunnet i regulatoriske plikter bør det innføres tidsfrister for samhandlingen mellom regionale nettselskaper og Statnett som netteier og systemansvarlig.

Det må også settes krav til nettkunden slik at fremdrift og tilbakemelding om behov sikres. Industribedriftene må initiere dialog med nettselskapet tidlig nok når nye prosjekter er tilstrekkelig modne. Profesjonell håndtering av konfidensiell informasjon fra nettselskapets side er en forutsetning.

En tilknytningssak forutsetter avtale mellom nettselskap og nettkunde. Nettkunden må forventes å kunne dokumentere framdrift og tidspunkter for ulike beslutningspunkter i prosjektutviklingen. Ved tildelt kapasitet bør det settes frister slik at andre aktører får tilgang til kapasiteten dersom den ikke brukes og bekreftes innen frist.

Industriprosjekter må prioriteres

Industri- og elektrifiseringsprosjekter krever, som alt annet nytt uttak, økt nettkapasitet. I utgangspunktet stiller nå alle nye former for uttak uavhengig av formål, realistiske så vel som urealistiske, helt likt i køen for nettilknytning. Køen bør, etter vår oppfatning, sorteres annerledes. Lengst frem i køen bør man finne industriprosjekter som best bidrar til å oppfylle Norges klimaforpliktelser. Årsakene er:

· Den norske fastlandsindustrien har svært gode forutsetninger for å ta i bruk utslippsfri produksjonsteknologi, noe som i seg selv gir industrien forbedret konkurransedyktighet, vekstevne og bidrag til det globale lavutslippssamfunnet med sine produkter. En del industri har allerede tatt slik utslippsfri teknologi i bruk.

· Norsk industri utgjør 24% av Norges samlede utslipp. Skal vi lykkes med å nå klimamålene, må utslippene fra industrien reduseres. Samtidig vil produksjon av klimavennlige produkter basert på fornybar kraft bidra til reduksjon av utslipp globalt.

· Den norske fastlandsindustrien er blant landets mest produktive næringer

· Den norske fastlandsindustrien har stor lokal verdiskapning (ringvirkninger)

· Industriens nettbehov og -uttak er forutsigbart og lett for nettselskaper å tilpasse seg til

· Industriens bruk av nett reduserer andres nettkostnader

· Fremdriften i industriprosjekt er sporbar og forutsigbar

Norsk Industri vil derfor oppfordre departementet til å vurdere innføring av kriterier som gir grunnlag for prioritering av nettselskapene basert på prosjektets oppfyllelse av klimamålsettinger, verdiskaping og sysselsetting framfor at prinsippet om «førstemann til mølla» følges slavisk. Krav til moden teknologi, modning/framdrift i prosjektutvikling og innføring av prissignaler for å reservere kapasitet i eksisterende nett er eksempler på andre hensiktsmessige tiltak som må vurderes. Det er et viktig poeng at det ikke skal være kostnadsfritt eller uten krav til å reservere kapasitet.

Norsk Industri er også positiv til at SIVA i enkelte tilfeller tar risiko og forserer etablering av industritomter og/eller forsterket nett til eksisterende industrielle clustere gjennom utvikling av nettløsning og kommunale reguleringsplaner. Det må imidlertid skje til lave kostnader og ikke hindre utvikling av konkurransedyktige alternative lokasjoner. Denne løsningen, som er et forslag om et mer direkte statlig engasjement for å forsere prosessene er ikke behandlet av utvalget. SIVA-løsningen må derfor raskt utredes som et reelt alternativ for å forsere utvikling av nett og lokasjoner for etablert og ny industrivirksomhet.

Tilknytning på vilkår må brukes mer for nytt forbruk og produksjon

Bruk av vilkår om utkobling ved tilknytning av økt forbruk og vilkår om produksjonsregulering for ny kraftproduksjon kan muliggjøre raskere industriutvikling og bygging av ny kraftproduksjon. Dette kan være for en begrenset periode inntil nettet er oppgradert, men bør også kunne være en varig løsning dersom nettkunden ønsker det. Nettselskapene må aktivt bidra til å presentere slike vilkår for å synligjøre muligheter for både industri og ny kraftproduksjon, som ofte kun har relevans i deler av året eller i enkelte situasjoner. Norsk Industri er også positiv til etablering av fleksibilitetsmarkeder. Norsk Industri viser ellers til - og er positiv til - Statnetts forslag fra juni i år med ønske om mulighet for å sette varige vilkår for tilknytning av petroleumssektoren som også ivaretar behovet for at industrien på land kan få raskere tilknytning til nettet.

Statnetts ansvar for utvikling av transmisjonsnettet er viktig - klarere føringer for hvordan klimatiltak skal vektlegges i den samfunnsøkonomiske analysen av nettinvesteringer bør vurderes

Statnett har ansvar for å bruke og utvikle transmisjonsnettet på en kostnadseffektiv måte. Det er viktig at Statnett har en aktiv tilnærming i utvikling av transmisjonsnettet, og at ny teknologi tas i bruk når for eksempel dagens anlegg kan utnyttes bedre. Tilsvarende gjelder for eiere av underliggende nett. Nettselskapene må kunne utvikle prosjektene raskere og dermed være beredt å ta investeringsbeslutning tidligere enn i dag og når tilstrekkelig økt forbruk er avklart. Netteiere må derfor balansere framdrift, kostnader og behov for økt nettkapasitet på en god måte. Som konkurranseutsatt virksomhet, kan imidlertid ikke industrien ta et kostnadsansvar for overinvesteringer.

Statnett har foreslått at KVU-ordningen– «Konseptvalgsutredning med ekstern vurdering og politisk godkjenning av OED av behovet for tiltak»- skal erstattes med jevnlig oppdatering av områdeplaner. Norsk Industri er åpen for endringer, men en eventuell videreføring av KVU-ordningen og områdeplaner må tilpasses slik at dette ikke fører til forsinkelser, overlapp og dobbeltarbeid. Behovet for koordinering og samarbeid med underliggende netteiere og aktører i de ulike områdene må ivaretas, samt at ekstern vurdering av Statnetts planer bør vektlegges i den grad den er reell.

Utvalget går i sin rapport i liten grad inn i diskusjonen rundt hvordan klimatiltak skal vektlegges i analysen av samfunnsøkonomisk lønnsomhet for nye nettprosjekter. Tvert imot kan det fremstå som det skapes et motsetningsforhold mellom samfunnsøkonomiske rasjonelle prinsipper og det å hensynta politisk målsetninger som klimakutt. Dette er, slik vi ser det, en stor svakhet i rapporten. Klimatiltak har en åpenbar samfunnsøkonomisk verdi. Tilsvarende er forsinkede klimatiltak en stor samfunnsøkonomisk kostnad. Norsk Industri støtter utvalgets forslag om at energimyndighetene utarbeider en egen sektorveileder for samfunnsøkonomiske analyser av nettiltak, der hensynet til utslippskutt vurderes som et særskilt vilkår. I tillegg bør den kraftintensive industrien positive innvirkning på overføringsnettet og kraftsystemet vektlegges.

Økonomiske vilkår i nettet har stor betydning for at industri- og elektrifiseringsprosjekter realiseres i Norge

Investeringsbeslutninger for industriprosjekter krever lønnsomme prosjekter. Økonomiske vilkår i nettet er av stor betydning for å sikre industriens kostnadsposisjon i en global konkurranse og legge til rette for investeringer i Norge. Norsk Industri ønsker å delta aktivt i arbeidet med videreutvikling av industriens økonomiske vilkår i nettet.

Myndighetene må legge til rette for en mer industrivennlig tariffering i transmisjonsnett og regionale distribusjonsnett. Dette er nødvendig for å oppfylle regjeringens mål i Hurdalserklæringen om å «Sikre at tariffmodellene for overføring av kraft ivaretar norsk industri på en bedre måte enn i dag.» Det er grunnlag for å øke tariffreduksjonen for industrien og det bør etableres gjennomgående industritariff i underliggende nett til transmisjonsnettet. Dette vil kunne innebære at myndighetenes regulering og nettselskapenes tariffering av industrien utnytter handlingsrommet i EØS regelverket fullt ut. Videre bør kundespesifikke anlegg eies og eventuelt driftes av nettselskapet dersom industribedriften mener dette er hensiktsmessig.

En reduksjon i NVEs rente som benyttes i fastsettelsen av avkastning og inntektsrammer til alle nettselskaper vil redusere nettleien for alle norske forbrukskunder. Nettvirksomhet er viktig for verdiskaping, men er først og fremst en tilrettelegger for økt verdiskaping gjennom kraftproduksjon og forbruk til næringsliv og økt velferd. Tillatt avkastning på nettkapital bør tilpasses risikoen med slik virksomhet.

Norsk Industri er positiv til videreføring av brukerbetaling når nettkunder utløser investeringer i det maskede nettet, i tillegg til tariffen. Norsk Industri er enig med utvalget at dagens anleggsbidragsregler må forenkles og en må sikre at praksis med anleggsbidrag ikke forsinker framdriften i nett- og prosjektutvikling og nettkundenes forpliktelse må spesifiseres tidlig. Forpliktelse om anleggsbidrag vil først kunne inngås når investeringsbeslutning for industriprosjektet tas.

Vi vil påpeke at anleggsbidrag kan innebære at industriprosjekter ikke blir realisert, for eksempel i industrien eller knyttet til kritisk infrastruktur som industrien og videre elektrifisering er helt avhengig av. Departementet bør derfor vurdere finansieringsordninger for eksempel over statsbudsjettet slik en gjør for andre klimatiltak. En omgjøring av forpliktelsen fra investeringsbidrag til årlig tariffkostnad over en gitt periode vil også kunne lette investeringsbyrden ved gjennomføring av slike prosjekter.

Norsk Industri er positiv til å vurdere bruk av prissignaler for nettkunder som har reservert kapasitet i eksisterende nett, selv om nettilknytning basert på kriterier om modne prosjekter som bidrar til å oppfylle klimamålsettinger, økt verdiskaping og sysselsetting bør vurderes og kan være tilstrekkelig. Norsk Industri tviler på at prising alene er hensiktsmessig tiltak.

Implementering av EU regelverk må ikke begrense muligheten for tilknytning av nytt industriforbruk i Norge

Det stilles spørsmål til hvorledes regelverk satt av EU vedrørende utnyttelse av transmisjonsnettet og overføringsforbindelsene til utlandet påvirker muligheten for tilknytning av nytt forbruk. Norsk Industri legger til grunn at myndighetene og Statnett utnytter mulighetsrommet som ligger i regelverket, for å unngå ulemper for norske forbrukere og til å tilknytte nytt forbruk så raskt som mulig.