ZEROs høringssvar om konsesjon til North Connect

Generelt

Norsk elektrisitetsproduksjon er nær 100% fornybar og hovedsakelig basert på vannkraft. I landene rundt oss blir også elektrisitetsproduksjon stadig mer fornybar, primært basert på landbasert vindkraft og solkraft, men også vindkraft til havs er i vekst. I et fremtidig utslippsfritt kraftsystem i Nord-Europa må disse ulike fornybare energikildene komplettere hverandre for at vi skal sikre nok kraft og et robust energisystem. Da trenger vi et velutbygd transmisjonsnett.

Et utslippsfritt energisystem forutsetter godt transmisjonsnett

Et godt utbygd kraftnett, herunder mellomlandsforbindelser som North Connect (NC), er en grunnleggende infrastruktur for et (nær)utslippsfritt kraftsystem. Siden ulike fornybare energikilder har ulike produksjonsmønstre knyttet til naturlige værendringer over både døgnet og året, er en avhengig av et godt utbygd kraftnett for effektivt å kunne flytte kraften fra der den produseres til dit den trengs.

Magasinert vannkraft er den eneste fornybare og regulerbare energiformen. Norge har om lag halvparten av all magasinkapasiteten i Europa, og kan således bidra til å lagre fornybar energi i perioder med produksjonsoverskudd fra sol- og/eller vindkraft, noe som er et viktig bidrag til utviklingen frem mot et kraftsystem med lave/null utslipp. Men heller ikke vannkraften er usårbar. Kombinasjoner av tørrår og kalde vintre har tidligere medført kraftknapphet og høye strømpriser i Norge. Selv om NVE frem mot 2040 forventer noe økt tilsig i magasinene som følge av klimaendringer, vil vi likevel kunne få enkeltår eller perioder med lavere vannkraftproduksjon enn normalt. I tillegg er det naturlige sesongvariasjoner i vannkraftproduksjonen, med normalt lavest produksjonskapasitet før vårsmeltingen starter. Med gode mellomlandsforbindelser kan både sol- og vindkraft komplettere norsk kraftbehov.

Vindkraften er en fornybar energikilde som varierer med vindstyrken. Dersom man ser på værsystemenes bevegelser over Nord- og Sentral-Europa vil en se at det svært sjelden er vindstille i hele regionen samtidig. Den 8.mars i år utgjorde vindkraft 22,9% av den europeiske strømproduksjonen, fordelt på 18,5% landbasert vindkraft og 4,3% havbasert vindkraft. Med en økende andel vindkraft både til lands og til havs, vil vindkraft kunne produsere en stadig større andel av kraften vi til enhver tid trenger, over stadig større del av året, dersom en ser Nord- og Sentral-Europa samlet som geografisk område.

Solkraftproduksjonen i Europa tar seg nå opp igjen etter noen år med svak vekstr, og frem mot 2023 forventes en betydelig vekst i installert kapasitet. Dermed kan vi vente betydelige mengder ny variabel solkraft på det europeiske kraftnettet de kommende årene, særlig fra land som Spania, Tyskland og Nederland.

En forutsetning for å nyttiggjøre seg en økende mengde variabel og fornybar kraft effektivt på tvers av land og over tilstrekkelig store geografiske områder, er et godt transmisjonsnett, herunder mellomlandsforbindelser. Skal Europa og EU nå målet om et tilnærmet utslippsfritt kraftsystem i 2050, er kontinuerlig og rasjonell utbygging av et robust transmisjonsnett en forutsetning.

Mer fornybar energi og klimakutt i UK

Også i Nordsjøområdet skal kraftsystemene bli utslippsfrie, og både England og Skottland har ambisiøse fornybarmål. Skal disse nås er effektiv utveksling av fornybar energi viktig. Dersom NC bygges kan Skottland og hele Storbritannia bygge mer sol- og vindkraft enn de ellers ville gjort, når de er tilkoblet den norske vannkraften, som kan fungere både som energilager og backup.

Dagens situasjon er at både Skottland og England må stenge ned vindkraftproduksjon når det blåser for mye, siden de ikke har nett eller avtager for kraften. I 2019 måtte Skottland stenge ned om lag 2 TWh vindkraft. Med en overføringskabel kunne denne vindkraften blitt “magasinert” som vannkraft i Norge. Denne typen suboptimal utnyttelse av fornybar kraftproduksjon er vi nødt til å fjerne på veien mot et utslippsfritt kraftsystem. Over tid medfører tapt mulighet til å produsere og transportere fornybar energi dit den trengs i praksis at kull- og gasskraftverk får lenger levetid enn nødvendig.

Beregninger fra britiske energimyndigheter viser at NC kan kutte utslipp tilsvarende rundt 2 millioner tonn CO2 årlig, som følge av at gasskraft fortrenges i Storbritannia. Dette er imidlertid kun den direkte effekten av kabelen i dagens kraftsystem. Det viktigste argumentet for kabelen er at den senker terskelen for å utvikle fremtidens kraftsystem. Forskningsprosjektet Flex4res, som er finansiert av Nordisk energiforskning, viser at kostnaden med å fase ut fossil kraft blir lavere med større utvekslingskapasitet mellom ulike energikilder, og mellom regioner som vindproduksjon på ulike tidspunkt.

Samfunnsøkonomisk lønnsomhet

NVE vurderer NC som samfunnsøkonomisk lønnsom med et overskudd på 8,5 milliarder kroner i positiv nåverdi. Lønnsomheten består av høyere lønnsomhet i for kraftproduksjon, ved at kabelen bidrar til noe høyere kraftpris. Vi vil understreke at NVEs analyse bygger på forutsetninger som kan endre seg som følge av skjerpet klimapolitikk og kostnadsreduksjoner i sol- og vindkraft. National Grid viser i sitt “2-degrees” - scenario at Storbritannias netto kraftimport vil falle raskt på 20-tallet, og være netto null i mesteparten av kabelens levetid. Det er med andre ord ikke usannsynlig at forutsetningene for den samfunnsøkonomiske lønnsomheten endrer seg fra god til bedre, ved at kabelen gir utveksling, og tilgang til rimelig vindkraft for Norge, samtidig som verdien av regulerbar vannkraft øker. (se også figur i PDF-versjonen).

Oppsummert

Å bygge NC er viktig både for å utvikle infrastrukturen til et fremtidig utslippsfritt kraftsystem, og for å kutte utslipp nå. I tillegg har NVE beregnet at prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt, tilsvarende et overskudd på 8,5 milliarder kroner i nåverdi over levetiden. Få andre klimatiltak er så lønnsomme, nødvendige og effektive som denne kabelen.

ZERO anbefaler derfor at North Connect får konsesjon, om nødvendig med vilkår om tilstrekkelig tid til systemtilpasning og om å overføre eierskapet til Statnett på et senere tidspunkt.