Høringssvar fra Norsk Pantelotteri AS

Dato: 28.09.2020

Svartype: Med merknad

Høringssvar fra Pantelotteriet AS – forslag til ny lov om pengespill

1 Innledning

Vi viser til høringsbrev fra Kulturdepartementet 29. juni 2020 med høringsfrist 29. september 2020. Norsk Pantelotteri AS (Norsk Pantelotteri), operatør av Pantelotteriet, takker for muligheten til å komme med innspill, og sender med dette over vårt høringssvar.

Pantelotteriet støtter et forslag til ny pengespillov. Vi er glade for at dette lovforslaget fremhever at hensynet til ansvarlighet og risiko skal være det viktigste. Det er også bra at Kulturdepartementet legger vekt på at overskuddet skal fordeles til ikke-fortjenestebaserte formål. Vi er derfor positive til at regjeringen legger frem en robust pengespillov som styrker den norske ansvarlige forvaltningen av pengespill for fremtiden, og setter folkehelsen og behovene til sårbare spillere først.

Forslag til ny lov om pengespill er basert på at man skal innføre en felles regulering som skal gjelde for alle lotterier. Dette forstår vi til dels er basert på at hensynene skal ivaretas for alle pengespill, til dels av EØS-rettslige hensyn for å begrunne den norske spillmodellen, til dels for å forenkle lovverket og til dels av lovtekniske hensyn.

Som operatør for det som må være det minst skadelige og mest ansvarlige lotteriet i Norge ser vi at med dette lovforslaget vil Pantelotteriet bli underlagt en del regulering som ikke hensyntar den lave risikoen og det svært begrensede skadepotensialet som Pantelotteriet medfører. Helt konkret frykter vi at en aldersgrense på Pantelotteriet vil medføre en innloggingsprosess som vil heve terskelen for å delta i lotteriet så betydelig at store deler av vårt publikum slutter å delta. Våre prognoser viser at vi kan forvente en halvering av overføringen til Røde Kors, fra 80 til 40 millioner i året dersom aldersgrense på Pantelotteriet blir aktuelt.

Vi ønsker også å rette et søkelys mot at kravet om å holde §7-lotteriene begrenset til 300 millioner i årlig omsetning for å legitimere enerettsmodellen, bør hensynta at Norsk Tippings omsetning i gjennomsnitt har økt 9,1% årlig siden §7-tilletselsene ble utlyst i 2015 og frem til i dag, samt at pengenes verdi forringes over tid. Den nye lotteriloven bør derfor inneholde en justeringsmekanisme som ikke forringer disse lotterienes mulighet til å være innsamlingsmotor for frivillig sektor over tid.

2 Om Pantelotteriet

Pantelotteriet ble etablert i 2008 og finnes nå på rundt 2 400 panteautomater over hele landet. Pantelotteriet er en stadig viktigere inntektskilde for Røde Kors sine lokalforeninger og Røde Kors sitt humanitære arbeid. Siden oppstarten i 2008 har lotteriet bidratt med 370 millioner kroner til humanitært arbeid, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Halvparten av midlene til Røde Kors går til de lokale avdelingene.

Pantelotteriet er i dag regulert etter lotteriloven § 7. Pantelotteriet fikk i februar 2017 ny lotteritillatelse som gjelder for ni år.

Pantelotteriet er et miljøvennlig lotteri hvor det spesielle ved lotteriet er at panten for flasker og bokser er innsats i lotteriet.

Panten gir lodd i Pantelotteriet hvor det gis et lodd per 50 øre i pant. Vinnersannsynligheten er 1/467 og i gjennomsnitt vinner hver 15. deltager i lotteriet. Det er mulighet til å vinne premier verdt 50, 100, 1 000 eller én million kroner. For premier under 1000 kroner gis det en kvittering fra panteautomaten som utbetales i kassen til butikken hvor panteautomaten er. For premier over 1000 kroner skjer utbetalingen gjennom å kontakte Pantelotteriet.

Omsetningen i Pantelotteriet er avhengig av satsene for pant, antall panteautomater som har Pantelotteriet og hvor stor del av panten som går til Pantelotteriet. Som en direkte konsekvens av at pantesatsene ble økt i 2018, og at det har vært en økning i antall butikker som har panteautomater med Pantelotteriet, har omsetningen i Pantelotteriet hatt stor vekst.

3 Om hensynene ny lov om pengespill skal ivareta

Ny lov om pengespill har som hovedformål å forebygge spilleproblemer og andre negative konsekvenser av pengespill, og sikre at slike spill skjer på en ansvarlig måte. Loven skal også legge til rette for at overskudd fra pengespill som hovedregel går til ikke-fortjenestebaserte formål.

Departementet uttaler i høringsnotatet s. 9 i kapittelet "Innledning og bakgrunn for lovforslag":

"Ny lov om pengespill skal gi en mer helhetlig og konsistent regulering gjennom å samle de tre sektorene på pengespillområdet i én lov. I praksis betyr det at de samme ansvarlighetshensynene og risikovurderingene skal ligge til grunn for alle dagens tre sektorområder. Dette innebærer eksempelvis at ansvarlighetsverktøy skal utformes likt for alle pengespill, med mindre det er begrunnede unntak ut fra risiko knyttet til egenskaper ved ulike spill eller omgivelsene som spillene tilbys i."

Om begrunnelsen for forslaget sier Departementet i høringsnotatet på side 17 Under "lovens formål", "4.2 Departementets vurderinger":

"Det er flere aspekter ved pengespill som kan medføre negative konsekvenser. Spilleproblemer og spilleavhengighet medfører negative konsekvenser for spilleren selv, i form av tidsbruk, økonomiske vansker og gjeld, problemer med jobb eller studier, psykiske plager som angst og depresjoner, og kriminelle handlinger for å skaffe seg penger til spill. I tillegg vil spilleproblemer ofte også ha negative konsekvenser for spillerens partner, familie, venner og arbeidsplass. Litteratur på feltet anslår at gjennomsnittlig blir minst seks andre personer, i tillegg til spilleren selv, berørt av spilleproblemene. Konsekvensene av spillingen vedvarer ofte mye lenger enn tiden det tar å behandle spilleavhengigheten. Hensynet til å forebygge problematisk spilleatferd er det viktigste hensynet bak den norske pengespillpolitikken og gjennomsyrer forslaget til ny pengespillov.

Pengespill omsetter for store summer, noe som også kan også føre til negative konsekvenser i form av økt risiko for økonomisk kriminalitet, for eksempel hvitvasking, underslag og kampfiksing. Dette kommer i tillegg til for eksempel bedrageri, underslag, tyveri og annen kriminalitet som kan følge i kjølvannet av at noen blir spilleavhengig og trenger stadig mer penger til sitt forbruk. Formålet med loven er også å forebygge slike økonomiske misligheter.

Det er heller ikke ønskelig at pengespillvirksomhet skal forårsake eller legge til rette for annen type kriminalitet enn økonomisk kriminalitet. Eksempler på dette kan være at det skjer ulovlig narkotikaomsetning, voldsbruk eller arbeidslivskriminalitet på steder hvor pengespill tilbys fysisk. Loven skal forebygge også denne type negative konsekvenser dersom de kan knyttes til tilbud av pengespill."

4 Risikovurdering av Pantelotteriet

Pantelotteriet er unikt sammenlignet med andre pengespill. Spillets viktigste egenskap er at det utnytter en verdikjede (pant på tom drikkevareemballasje) som ikke er direkte tilgjengelig for andre pengespill. Pant konverteres til lotteriinnsats uten å gå veien om fysiske penger. Verdikjeden som pant utgjør samlet sett er betydelig, men for hver enkelt pantekunde er verdien ubetydelig. De fleste av oss panter av miljøhensyn, og har ingen andre hensyn enn dette, når man samler brukte flasker og bokser i kjeller og bod, som bæres tilbake til butikkene for resirkulering. Man gjør det for miljøet og ikke for pengenes skyld.

Det er pantens ubetydelige verdi for den enkelte, men betydelige verdi totalt sett, som gjør Pantelotteriet til en suksess som innsamlingsmotor for det lotteriverdige formålet. Pantelotteriet faller definisjonsmessig inn under såkalte pengespill, men det er det eneste lotteriet har til felles med andre pengespill.

For de fleste pengespill henger evnen til å skape inntekter sammen med bruk av elementer som gjør det spennende og interessant å spille. Dette er igjen proporsjonalt med spillets evne til å frembringe uheldig spilleadferd, også kalt spillavhengighet. Det er et velkjent faktum at muligheter for gjenspill av gevinst, spillets hastighet, bruk av lyd og lyseffekter, m.v. er faktorer som øker faren for uheldig spilleadferd.

Pantelotteriet skiller seg fra de fleste andre pengespill ved at det ikke inneholder noen av disse faktorene. Det er ikke mulig å spille bort gevinsten (gjenspill), det er ikke et hurtig og actionfylt spill, og det er ingen avhengighetsskapende lys- og lydeffekter som skal «dra deltagerne inn i spillet». Pantelotteriet er egentlig ikke noe annet enn et elektronisk bøttelotteri.

I forbindelse med søknadsprosessen om ny lotteritillatelse i 2015 fikk Norsk Pantelotteri AS utarbeidet en GamGard test for Pantelotteriet. Testen ble utført av et uavhengig tredjeparts testinstitutt (GLI - Gaming Laboratories International) og er en anerkjent metode for vurdering av å se på alle egenskaper ved et spill opp imot faren for å skape uheldig spilleadferd. Testen viste at Pantelotteriet fikk laveste oppnåelige score på skalaen, og testinstituttet påpekte også at testmetodikken, hvis den hadde vært designet for å omfatte spill der penger ikke er innsats, ville gitt Pantelotteriet enda lavere score fordi spillet ikke har de avhengighetsskapende elementene man finner i andre pengespill.

I tillegg til det forannevnte medfører Pantelotteriet svært lav sannsynlighet for negative konsekvenser i form av risiko for økonomisk kriminalitet. Pantelotteriet er helt uegnet for aktører som ønsker å spekulere i juks eller utnytting av lotterisystemet for hvitvaskingsformål. Vi viser her til vedtak av 12.12.2019 fra lotteritilsynet etter hvitvaskingsforskriften § 1-4. Det er svært lite sannsynlig at noen begår kriminalitet for å finansiere anskaffelse av tomgods for å spille på pantelotteriet. Uten at det kan dokumenteres eksplisitt, så kan det med stor sannsynlighet antas at Pantelotteriet ei heller fører til narkotikaomsetning, vold eller arbeidslivskriminalitet. Panteautomatene med Pantelotteriet er installert i butikkene til alle de store dagligvarekjedene i Norge.

På samme måte som hvitvaskingsforskriften gir myndighetene adgang til å foreta skjønnsmessige vurderinger, bør den nye lotteriloven gi Lotteritilsynet adgang til å fravike restriksjoner for pengespill, som, etter en konkret vurdering, ikke utgjør noe reell fare for publikum m.h.t. sannsynligheten til å utvikle negativ spilleadferd.

5 Om lov- og forskrifsfesting

Departementet foreslår flere steder å endre loven slik at gjeldende praksis blir lovfestet. Pantelotteriet støtter dette, og tror det vil skape mer forutsigbarhet og virke forenklende. Samtidig foreslås det at mye som i dag er regulert i lov, som regnes som mer operative bestemmelser, med den nye loven vil reguleres i forskrift. Forskriftsfesting vil kunne styrke reguleringen ved å gjøre den mer tilpasningsdyktig i møte med ny teknologi og ny kunnskap. Dette åpner likevel for at flere endringer for rammevilkårene i norsk spillpolitikk vil kunne skje uten behov for den samme brede forankringen i Stortinget og i et hurtigere tempo enn endringer har skjedd frem til nå. Derfor er det avgjørende at de overordnede prinsippene og rammevilkårene fastsettes gjennom lov, mens mer løpende operative spørsmål fastsettes i forskrift.

Operatørene gjør store innvesteringer og er avhengige av at det er forutsigbarhet i rammevilkårene for pengespill. Formålene, herunder Norges Røde Kors, er avhengig av langsiktighet i inntektene for planlegging av sin virksomhet. Vi forutsetter derfor at endringer i forskrift vil skje på bakgrunn av de mål, føringer og hensyn som er skissert i lovutkastets kapittel 1, samt i tett dialog med driftsoperatørene og overskuddsmottakerne.

6 Egen kategori og lovhjemmel for lotterier som ikke har penger som innsatsfaktor

Pengespilloven skal etter forslagets § 2 gjelde for «pengespill der deltakerne mot en innsats kan vinne en premie av økonomisk verdi, og der resultatet er helt eller delvis tilfeldig».

Som innsats regnes betalingen for å være med i trekningen. All betaling utover vanlig pris for tjenesten utgjør et innskudd. I Pantelotteriet er pant fra flasker og bokser innsatsen man kjøper vinnersjanse med. Dette innebærer en naturlig begrensning på innsatsens størrelse, som igjen gjør Pantelotteriet til et spill med svært lav skadevirkning og avhengighetsrisiko. Vi mener derfor at denne typen lotterier bør få en egen lovhjemmel og kategori, og at denne typen innsats ikke kan sidestilles med lotterier hvor man betaler med penger for å kjøpe vinnersjanse(r).

Departementet uttaler i høringsnotatet punkt 5.4.2 "Hva kan utgjøre en innsats?":

"Departementet foreslår å bruke begrepet "innsats" som vilkår i pengespilldefinisjonen som foreslås i ny pengespillov, i stedet for lotterilovens innskuddsbegrep. Innsats er en språklig mer korrekt beskrivelse av hva det er snakk om. Innsats vil være det spilleren må betale for å kjøpe en vinnersjanse. Vilkåret er oppfylt dersom spilleren kjøper vinnersjansen for vanlige penger eller andre verdier som kan veksles inn i vanlige penger. Departementet viser her til etablert tolkningspraksis under dagens lotterilov og legger til grunn at denne skal videreføres, se kapittel 5.2.2 over.

Det kan stilles spørsmål ved om andre ytelser enn penger, eller verdier som kan veksles inn i vanlige penger, kan være innsats under pengespilldefinisjonen. Blant annet har Forum for spilltrender i sin rapport problematisert om spillerens personopplysninger eller den tiden han bruker på å se en reklamefilm for å få lov til å åpne en lootboks, kan utgjøre et innskudd etter lotteriloven.

Departementet er kjent med at det i forbrukersammenheng har vært en regelverksutvikling i EU hvor personopplysninger i noen sammenhenger foreslås å kunne utgjøre betaling for en tjeneste. Denne utviklingen er imidlertid fortsatt på et tidlig stadium, og er ikke nødvendigvis relevant for pengespillregelverkets definisjon av innsats. Departementet vil bemerke at det ville få svært vidtrekkende virkninger dersom pengespilldefinisjonens vilkår om innsats ville være oppfylt ved deling av egne personopplysninger. Svært mange konkurranser på internett ville da kunne vurderes som pengespill og dermed falle inn under lovens omfang. Departementet mener at det ikke er naturlig å la tidsbruk, utlevering av personopplysninger eller et dataspills egen valuta som ikke kan veksles inn i vanlige penger falle inn under det foreslåtte innsatsbegrepet."

Innsats defineres som det man betaler for å kjøpe vinnersjanse, og verdier som kan veksles inn i vanlige penger kan være en innsats som faller under pengespilldefinisjonen.

I pantelotteriet er innsatsen tomgods i form av flasker eller bokser. En person som panter kan velge å få pantet utbetalt som alternativ til å delta i pantelotteriet. Pant er dermed innsats etter loven.

Pantelotteriet ser at det kan være krevende å lage en definisjon av pengespill hvor innsatsen skjer i form av annet enn penger som skal være underlagt særskilt regulering, men det er visse spesielle kjennetegn:

· Innsatsen består av fysiske gjenstander i form av tomme flasker og bokser

· Det er lovpålagt å erverve innsatsen (betale panteavgift) når man kjøper flaskene og boksene (ingen kan velge å ikke betale panteavgift)

· Lovpålegget om å erverve innsatsen er begrunnet i miljøhensyn (lotteriet har en begrunnelse i miljøet)

· Kostnaden til innsatsen (emballasjen) utgjør en begrenset del av kostnaden ved å erverve innholdet i flasken (ingen kjøper en brus for å kjøpe emballasjen)

· Det er ikke noe marked for kjøp og salg av innsatsen (ingen omsetter eller kjøper tomgods med tanke på bruk i Pantelotteriet)

Pantelotteriet vil foreslå at en særskilt regulering knyttes til disse faktorene.

Dersom det ikke gis en særskilt regulering, vil Pantelotteriet være regulert av forslagets §§ 20 og 21.

Det kommer frem av § 20 at pengespillene som tilbys etter kapitlet skal være et supplement til enerettsaktørens spilltilbud. Departementet skriver i høringsnotatet side 98 kapittel 17.2.1 "Hvilke pengespill skal kunne tilbys av andre enn enerettsaktørene?"

"Som beskrevet i kapittel 9.2. over, legger departementet til grunn at enerettsaktørene skal være bærebjelken i den norske pengespillpolitikken. Pengespill som kan tilbys av andre aktører skal være av et begrenset omfang. Departementet vurderer at dette er et utgangspunkt som er av vesentlig betydning for å oppfylle EØS-rettens krav til en enerettsmodell. Departementet legger videre til grunn at når pengespillene skal være av begrenset omfang, innebærer dette begrensninger både for pengespillenes omsetning og det totale antall pengespill som kan finnes på markedet."

Eneretten gjelder pengespill som krever særlig offentlig kontroll fordi de har høy omsetning, høye premier eller har egenskaper som gir høyest risiko for spilleproblemer.

Pantelotteriet bidrar til at flere panter, men utfordrer ikke enerettsmodellen og utgjør ingen risiko for å skape spillavhengighet.

Enerettsmodellen er basert på at enerett er et egnet virkemiddel til å redusere skadevirkningene pengespill. EU-domstolen uttalte i C-375/17, Stanley:

"46 Endvidere tilkommer det også den forelæggende ret under hensyntagen til de af Domstolen givne anvisninger at efterprøve, om de restriktioner, som pålægges af den pågældende medlemsstat, opfylder de betingelser, der fremgår af Domstolens praksis, for så vidt angår deres forholdsmæssighed (dom af 30.4.2014, Pfleger m.fl., C-390/12, EU:C:2014:281, præmis 48 og den deri nævnte retspraksis).

47 I det foreliggende tilfælde forholder det sig således, at for så vidt som et af målene med den i hovedsagen omhandlede lovgivning faktisk er at begrænse konkurrencen på det særlige marked for afholdelsen af de omhandlede lottospil, således som den italienske regering har bekræftet, synes modellen med en enkelt koncessionshaver derfor at være egnet til at opfylde dette mål.

48 Det fremgår nemlig af Domstolens praksis, at til forskel fra indførelsen af fri og ufordrejet konkurrence på et traditionelt marked kan anvendelsen af en sådan konkurrence på det meget særlige marked for hasardspil – dvs. blandt flere erhvervsdrivende, som har bevilling til at drive de samme hasardspil – have en skadelig virkning som følge af, at disse erhvervsdrivende ville være tilbøjelige til at konkurrere om mest opfindsomt at gøre deres spil mere tiltrækkende end deres konkurrenters og derved at forøge forbrugernes omkostninger til spil såvel som deres risiko for spilafhængighed (dom af 30.4.2014, Pfleger m.fl., C-390/12, EU:C:2014:281, præmis 46 og den deri nævnte retspraksis).

49 Eftersom valget af fremgangsmåder for afholdelse og tilsyn med drift og anvendelse af hasardspil tilkommer de nationale myndigheder inden for rammerne af deres skøn, kan den omstændighed, at en medlemsstat med hensyn til koncessionen til afholdelsen af de omhandlede lottospil har valgt en ordning med en enkelt koncessionshaver i modsætning til det, der i samme medlemsstat gælder for afholdelsen af andre hasardspil, desuden ikke i sig selv have nogen indvirkning på bedømmelsen af, hvorvidt den i hovedsagen omhandlede lovgivning er forholdsmæssig, idet forholdsmæssigheden alene skal bedømmes i lyset af de med lovgivningen forfulgte mål."

Å ha en særskilt regulering for pengespill kjennetegnet av karakteristikkene til Pantelotteriet, vil ikke stå i motsetning til å ha enerett for de mest skadelige spillene og tillatelse etter § 21 for et begrenset antall spill med lav omsetning, premier av begrenset størrelse og en avgrenset risiko for problematisk spilleadferd.

7 Særlige unntak

7.1 Innledning

Det er særlig to reguleringer i forslaget til den nye pengespilloven som Pantelotteriet anser at ikke er tilpasset den risiko og skadepotensiale lotterier med karakteristikaene som Pantelotteriet utgjør.

7.2 18-årsgrense

Departementet foreslår i § 8 "Tiltak for å forebygge spilleproblemer og sikre ansvarlige pengespill" å innføre en generell 18-årsgrense for pengespill. Bakgrunnen for en generell 18-årsgrense omtales kort hvor dette angis å være et av de viktigste ansvarlighetstiltakene for pengespill.

Pantelotteriet forstår at denne bestemmelsen foreslås innført for å skape en lik regulering på tvers av alle pengespill, men det foreslås også at det kan gis regler i forskrift om unntak fra aldersgrenser for nærmere bestemte pengespill.

Slik beskrevet utgjør Pantelotteriet ikke en risiko tilsvarende andre lotterier. Pantelotteriets erfaring er også at unge rent faktisk er de som i minst grad velger Pantelotteriet fremfor å få utbetalt panten, trolig fordi pantens alternative verdi i rene penger har større betydning for unge enn det har for de voksne, som ofte vektlegger «donasjonselementet» i Pantelotteriet mer enn andre egenskaper (spenning, vinnersjanse, osv.) Pantelotteriet har siden oppstarten i 2008 ikke opplevd at personer under 18 år har vunnet toppgevinsten, til tross for at 88 personer så langt er blitt «Pantelotterimillionærer». Dersom dette skulle skje har Pantelotteriet rutiner for utbetalingen av gevinsten i samsvar med vergemålslovens bestemmelser.

Å pante flasker er en aktivitet som for hver og en av oss sitter i «muskelminnet». For å lykkes med Pantelotteriet måtte vi klare å få folk til å endre sitt muskelminne og faktisk reflektere over hva disse pantepengene betyr for Røde Kors sammenlignet med hva disse småpengene betyr for den enkelte. Gradvis har vi klart å endre folks handlingsmønster når de står foran en pantemaskin. I starten var det bare 3% av panteverdikjeden som gikk til Pantelotteriet, men gradvis har vi lykkes å øke den til ca. 12%. Å innføre et krav om 18-års grense for å delta i Pantelotteriet vil innebære et krav om identifisering. Selv om Pantelotteriet kan foreta investeringer for å lage en løsning som teknisk kan sikre dette, vil det i praksis gjøre brukerreisen så komplisert og tidkrevende at det trolig vil føre til at folk tar ut pantepengene fremfor å bruke masse tid på å gi en liten donasjon til Røde Kors. Folk forventer ikke å måtte identifisere seg for å pante, og dermed vil en 18-års grense og identitetskontroll for å delta i Pantelotteriet heve terskelen for å delta så mye at det i praksis vil kanalisere pantepenger bort fra Pantelotteriet. Våre beregninger viser at man må forvente en halvering av formålspengene, fra dagens +/- 80 millioner til Røde Kors, til ned mot 40 millioner kroner årlig. Dette vil inntreffe uten at tiltaket vil ha noen merkbar effekt på den generelle statistikken over problemspill i Norge. Vi minner i denne forbindelse om Hjelpelinjens offisielle årsstatistikk som viser at siden 2009, da Pantelotteriet første gang ble inntatt i statistikken, har Hjelpelinjen ikke blitt kontaktet av noen, hverken berørte eller pårørende, om problemer med Pantelotteriet.

Pantelotteriet mener at unntakene for aldersgrense i størst mulig grad bør gis i loven. Dette bør primært knyttes mot de karakteristikker beskrevet ovenfor for Pantelotteriet, men det kan også kobles mot risiko ved lotteriene, slik at det angis at lotterier med risiko under et visst nivå unntas. Dette kan i praksis gjøres ved at lotterimyndighetens skjønnsvurdering knyttes til den uavhengige GamGard testen, eller tilsvarende.

Hvis unntak skal gis i forskrift bør det i forarbeidene ytterligere presiseres hvilke lotterier som skal gis unntak, og at dette ikke bare er knyttet til størrelsen på lotteriet, men også til type lotteri og risikoen for spilleproblemer.

7.3 Omsetningsramme for lotterier etter kapittel 6

Departementet foreslår å lovfeste i § 20 at pengespill som kan tilbys av andre enn enerettsaktørene skal være et supplement til enerettsaktørenes tilbud. For å sikre at disse pengespillene holdes i et begrenset omfang, foreslås det å lovfeste at pengespillene skal ha lav omsetning og premier av begrenset størrelse.

Slik gjennomgått ovenfor er en særskilt regulering av lotterier med karakteristika som Pantelotteriet ikke en trussel mot enerettsmodellen. Sammenlignet med de øvrige lotteriene som i dag har tillatelse etter lotteriloven § 7 gir Pantelotteriet en annen og fraværende risiko for spilleproblemer.

Etter dagens tillatelse Pantelotteriet fikk i 2017 etter lotteriloven § 7 har Pantelotteriet i likhet med de øvrige lotteriene som har tillatelse etter det samme regelverket en omsetningsbegrensning på 300 millioner.

Som en direkte konsekvens av økningen i pantesatsene i 2018 har omsetningen i Pantelotteriet hatt stor vekst. Når antallet butikker som har installert Pantelotteriet på pantemaskinene også øker, begynner Pantelotteriet snart å nærme seg den fastsatte omsetningsgrensen, som ikke har vært regulert siden 2017.

Pantelotteriet mener at det vil være hensiktsmessig å gi en egen særskilt regulering for lotterier med karakteristika som Pantelotteriet, med en annen regulering av størrelsen på omsetningen. Pantelotteriet konkurrerer ikke med de andre lotteriene eller enerettsaktørene, da vi utnytter en helt annen verdikjede enn andre pengespillaktører.

Eventuelt bør det gis hjemmel i loven, eller det bør presiseres i forarbeidene, at begrensningen på omsetning for lotterier etter kapittel 6 kan settes individuelt etter en konkret vurdering av risikobildet for lotteriet.

I alle tilfeller bør det innføres en årlig justering, for eksempel minimum i tråd med konsumprisindeksen. Det bør også presiseres at omsetningen utregnes som et gjennomsnitt i tillatelsens løpetid.

Vi ser frem til deres behandling av vårt høringssvar.

Med vennlig hilsen,

Gaute Langdal
Daglig leder

+47 926 97 788

gaute.langdal@olavthon.no

Vedlegg