Høringssvar fra Rogaland FrP

Dato: 29.09.2020

Svartype: Med merknad

Høringsuttalelse – FORSLAG TIL NY LOV OM PENGESPILL

Vi henviser til forslag om ny lov om pengespill, og tillater oss herved å inngi følgende høringsuttalelse. I vår høringsuttalelse fokuserer vi på spill på hest og hestenæringen som vi mener kommer svært dårlig ut i forslaget til ny lov om pengespill.

Helt siden mennesket temmet hesten for krigføring og arbeid på gårdene har dette nyttige dyet formet samfunnet slik vi kjenner det i dag. Nettopp det at hest er kultur i Norge og ivaretakelse av all form for hestehold var avgjørende faktorer da Norsk Rikstoto ble stiftet 24. september 1982.

Spill på hest, totalisatorspill, er derimot av enda eldre dato. Totalisatorspill er kjent fra midten av 1800-tallet, mens trav- og galoppløp ble regulert ved lov om veddemål ved totalisator 1. juli 1927.

Det Norske Travselskap ble stiftet i 1875 og det første kjente organiserte travløpet i Norge ble arrangert i 1832, mens Klosterskogen travbane i Skien (etablert i 1920) og Forus travbane i Stavanger (åpnet 6. juni 1920) er de eldste totalisatorbanene det fortsatt blir kjørt travløp på i Norge. Distriktene rundt disse løpsbanene er fortsatt blant de største oppdrettsdistriktene, der Telemark tidlig ble store på oppdrett av kaldblodshester og Rogaland på varmblods og engelsk fullblods (galopphester). Dette har nå jevnet seg ut over hele landet, men uten en endring av holdningen til hestehold fra statens side, står denne delen av hestesporten i fare for å dø helt ut.

Trav- og galoppsportens organisasjoner (travklubber/-lag og forbund) danner grunnlaget for den nasjonale virksomheten, representert ved Det Norske Travselskap (DNT) og Norsk Jockeyklub (NJ) stiftet 1932)). Det er disse Norsk Rikstoto (stiftelsen som sikrer et balansert tilbud for spill, en effektiv drift, samtidig som de står for en korrekt overføring til de fastsatte formålene) får sine spilleobjekt fra.

Spillobjektene som Norsk Rikstoto «forvalter» består av ca 125 000 hester samt over 16 000 årsverk i både direkte og indirekte næringer relatert til hestesporten. Videre står DNT og NJ for driften av 11 faste totalisatorbaner, over 140 treningsanlegg og omtrent 13 000 medlemmer.

Travbanene i Norge ble bygget av entusiaster på dugnad. Noe som igjen førte til en ujevn fordeling på landsbasis. Dette er nå mer eller mindre utjevnet ved at flere travlag, bærebjelken i norsk travsport, slo seg sammen om å etablere felles arenaer med større muligheter for å fremme sporten de alle brenner for og er glad i.

Det første løpet med totalisator, H.M. Kongens pokalløp, ble kjørt på Bjerke travbane i Oslo på åpningsdagen 24. juni 1928, der vinneren ble Trøndergutten til en odds på 6,61.

Kong Haakon var gjest på Bjerke travbane flere ganger, og kongehusets entusiasme for hest og travsport kan ha vært grunnen til at det ble satt opp en kongepokal til travsporten. En kongepokal som sammen med skøytesporten er de eneste som er satt opp av selve kongehuset.

Historien om travbanene og spill med totalisator, viser den store entusiasmen og dugnadsånden hestefolket har stått for, samt ønsket om hele tiden å utvikle sporten til et nivå der Norge er blant de landene som har den desidert beste formen for hestehold. Et hestehold basert på kunnskap og erfaring kombinert med topp dyrevelferd og sikkerhet både for hest, eiere/trenere og ikke minst alle som spiller på hest.

Møtet med hesten, enten det skjer i stallene på en trav-/galoppbane/treningssenter eller på private gårder/eiendommer, har vist seg å være av stor betydning for mange barn og unge. De har skaffet seg en hobby der de har opplevd det å få ansvar for et levende vesen, noe som har gitt dem et godt verdigrunnlag for resten av livet. – Utallige barn og unge er engasjert innen alle former for hestehold/-sport. Noe som også har vist seg å være et godt grunnlag for å bli selvstendig og til å stole på.

Forslaget til ny lov om pengespill kan føre til nedleggelse av hestesporten i Norge

Det er grunn til å anta at interessen for totalisatorspillet vil bli kraftig redusert dersom Norsk Rikstoto blir lagt inn under Norsk Tipping.

Slik som forslaget ligger nå, ser det ut som om staten ønsker å føre en styrt overtakelse og kontroll av spill på hest i Norge ved å kreve endring i vedtektene og trusler om å ikke innvilge ny konsesjon/tillatelse til totalisatorvirksomhet dersom Norsk Rikstoto ikke vil endre disse.

Ulik eierstruktur for løpsbanene i Norge, vil også bli en utfordring. Norsk Trav AS (etablert 2018) er tenkt til å samle alle banene under et tak, men kan det være nødvendig å endre et system som allerede fungerer? Forus Travbane er i privat eie med sunn økonomi. Må dette anlegget «selges» for å få tillatelse til drift med totalisator ved neste konsesjonstildeling?

Stiftelsen Norsk Rikstoto viser fullt ansvar for både spill, spillsikkerhet og spillproblemer for utsatte spillere. Dette er også vist gjennom Mentor, et kostbart (ca 60 millioner kroner + driftskostnader) analyseverktøy utviklet for å kunne kartlegge kundenes spilladferd, samt varsle spillere som utvikler uheldig adferd når det gjelder spill for å opprettholde de fastsatte forvaltningskravene til sikkerheten for spill og spillerne. Det er verdt å merke seg at Norsk Rikstotos spillere står for under 4 % av henvendelsene til hjelpetelefonen for spillavhengige, og at spill som Rikstoto tilbyr er lite avhengighetsskapende. Derfor kan det nå virke som om Lotteritilsynet, som via krav til spilltilbyderne står bak dette, nå vil vrake et for sporten kostbart verktøy de selv har krevd igangsatt.

Var da investeringen bortkastet? - Forhåpentligvis ikke, men for hestesporten, som kunne benyttet disse midlene til helt andre investeringer for sporten, risikerer vi at det blir sett på som bortkastede midler.

Det at Norsk Rikstoto er en stiftelse, med alt det omfatter, er det også grunn til å stille spørsmål ved hvor omfattende det vil bli å løse opp denne for så å legge Norsk Rikstoto inn under statlig styring via Norsk Tipping.

Rogaland FrP minner om at det er Det Norske Travselskap og Norsk Jockeyklub som styrer selve trav- og galoppsporten og lar Norsk Rikstoto benytte seg av denne til totalisatorspillet. Dermed vil et annet spørsmål dukke opp dersom Norsk Rikstoto og spillet legges inn under Norsk Tipping; kan da travselskapet og jockeyklubben, med grunnlag i EØS-avtalen om fri flyt av varer og tjenester, la være å tilby spillproduktet sitt og opprette en organisasjon/virksomhet på f. eks. Malta, for så å formidle spill på hestene i Norge derfra? Nasjonalstatene har mulighet til å begrense og/eller legge hindringer for dette, men da skal det også være gode samfunnsnyttige grunner for dette.

Det er 18-årsgrense for å spille på hest, og kundene må registrere seg dersom de spiller via Rikstotos nettside/apper. Registrering av spillere er foreløpig ikke nødvendig ved spill når en er på en trav- eller galoppbane, men det er varslet at det vil bli krav om registrering ved direkte spill på travbanene og landets galoppbane fra 1. januar 2021.

Hvordan vil en slik registrering av banespill fungere for utlendinger som gjester løpsbanene i Norge? Dette skjer ofte i forbindelse med storløpsdager og felles løpsdager med Sverige arrangert i Norge, men også gjennom turisme og besøk på tvers av landegrensene. – Vil dette hindre disse i å spille på norsk jord, sine favoritthester, eller hester de har vurdert som vinnere, siden registreringen forutsetter et norsk personnummer?

Det å være enerettsaktør medfører, i tillegg til norske krav, også oppfylling av EØS-avtalens krav om å ha ansvarlige pengespill som sitt primære formål, - ikke inntekter til gode formål. Det skal komme i annen rekke. Men krav om å sette personlige tapsgrenser for beløpet man kan satse og/eller tape på de ulike spillene Norsk Rikstoto tilbyr, med regler for pause og utestenging fra spill, vil mest sannsynlig føre til at hestesporten i Norge mister både vanlige spillere som har et håp om den store potten og de såkalte storspillerne som både satser og taper mye større beløp enn det antydede kravet på kr 20.000, -.

Forsvinner storspillerne, vil den totale potten det spilles om bli kraftig redusert og interessen for spillet vil opphøre. – Folk spiller Lotto på grunn av muligheten til storgevinster, ikke for muligheten til å hente seg en tusenlapp flere ganger i måneden. Spillandelslag, som dyktige spillere bidrar til å danne/sette opp, vil også mest sannsynlig forsvinne, da de ikke får levert sine spill på grunn av en slik grense.

Spill på hest er basert på kunnskap, og ikke et lykkespill. Dette viser at spillere som legger stor innsats i forberedelsene til spillet de skal foreta seg må ses på som seriøse mennesker som besitter stor kunnskap om både hestene, kuskene og all annen aktuell informasjon som er nødvendig for å gjøre best mulig sikre investeringer i spillet.

Spillgrensen, som ikke bare begrenser hva man kan spille for, men også innebærer hvor mye en person kan tape i løpet av en måned, kan bli en katastrofe for hestesporten, da tap i størrelsesorden kr 20.000, - ikke er uvanlig dersom en spiller satser store beløp i hvert løp på en løpsdag. Går det i tillegg så langt at det vil bli satt fast odds på hestene er det grunn til å anta at storspillerne vil se på dette som et lykkespill, og dermed velger å gå over til tilsvarende versjoner av spill med langt høyere premier på bingoversjoner av spill. Da forsvinner også muligheten til å få god uttelling for å være oppdatert på alle forutsetningene for spill når en satser på den hesten /de hestene en har vurdert som vinner/vinnere. En slik begrensning for spillere som både har kontroll over innsatsen sin og som ønsker å satse penger på spill er ikke forenlig med frihet til å styre og kontrollere egne liv. I et fritt samfunn må folk selv få bestemme hva de vil bruke pengene sine på uten en overstyring fra statens side. Det er ikke slik det fungerer ellers i samfunnet når det foretas en rask handel, så når det er tenkt å være slik når det gjelder pengespill, bare fordi enkelte ikke klarer å styre pengene sine, virker det for kontrollerende av våre medborgeres egne midler.

Spesielt spillere med økonomisk mulighet til å satse store summer, også de som lever av dette, investerer i spill på lik linje som andre investerer i ulike objekter ellers i samfunnet. «Storspill» på hest krever timevis med vurderinger, analyser og gjennomgang av tidligere løp via Rikstoto Direkte, sportens egen «TV-kanal». Derfor fortjener de å bli behandlet med respekt. - Ikke bli sett på som potensielle tapere bare fordi de har et annet levebrød/en annen hobby/interesse enn det som er vanlig blant folk.

En annen konsekvens av at spillerne slutter å bruke penger på Norsk Rikstoto, er at de vil overføre spillepengene sine til utenlandske tilbydere av pengespill. Dette igjen vil føre til store tap for hestesporten, med de følgene at treningsanlegg og baner/baneanlegg vil måtte selges. Noe som igjen vil redusere løpstilbudet til hestene og dermed stans i både aktivitet og hestehold i de rammede distriktene. Løpspremiene vil også bli kraftig redusert, og flytting av løpshestene til f.eks. Sverige, der både løpstilbud og pengepremier er langt over norsk nivå, vil bli en realitet. Konsekvensen for næringsvirksomheter relatert til drift av hestehold vil også bli skadelidende dersom dette blir realiteten i landet og den enorme kunnskapen om hest som er bygget opp i generasjoner vil dø ut i løpet av noen få år.

«Hest i næring» er et tiltak som viste seg å være av stor betydning i Sverige for å få hesteeiere til å investere i nye og bedre hester og dermed også nye arbeidsplasser tilknyttet hestesporten. En nivåheving oppnådd på grunn av mulighetene både hesteeiere og spillere har fått som en følge av systematisk satsing og utvikling av en næring det har vist seg å være verdt å gi et sikkert og godt inntektsgrunnlag for alle parter som er involvert i sporten.

Det å gjøre det enklere og samtidig mulig å investere i hest som næring, bør absolutt revurderes her i Norge. Hesten er og har vært et alt for viktig bidrag i den norske kulturen og norsk historie til å skusles bort i en maktkamp staten står for mellom Norsk Rikstoto og Norsk Tipping.

En annen faktor som legger en stor demper på hestesporten er totalisatoravgiften. Denne belaster formålet med over 100 millioner kroner pr. år og er penger som, dersom de gikk tilbake til sporten, kunne generert nye arbeidsplasser og sårt tiltrengt ny giv i sporten.

Avgiften er derfor ødeleggende for utviklingen av sporten, og en negativ faktor som konkurrenten Norsk Tipping slipper å forholde seg til i sin virksomhet.

Forslag om at staten skal «overtakelse» eller omdanne Stiftelsen Norsk Rikstoto er svært uheldig

§4 i stiftelsens vedtekter lyder slik:

«Norsk Rikstoto har gjennom konsesjon gitt av Kongen, ansvar for alt veddemål med totalisator og skal bidra til at inntektene fra spillet kommer hestesporten, hesteholdet og norsk hesteavl til gode. Norsk Rikstoto er tillagt den overordnede økonomiske styring gjennom godkjenning av stifternes og driftsselskapenes budsjetter, godkjenning av terminlisten og fastsetting av forutsigbare mål for overføring til de aktive i trav- og galoppsporten. Norsk Rikstoto kan delta i eller etablere annen næringsvirksomhet som støtter formålet.»

Staten har kommet med et forslag om å sikre seg selv flertall i styret av stiftelsen Norsk Rikstoto. Dette vil være uheldig for privet stiftelse med en virksomhet som har et stort potensial til å gi både seg selv og staten store inntekter dersom kunnskapen om hest blir ofret til fordel for styremedlemmer som kun ser pengene som følger med når en sitter i et slikt styre.

Ser vi en mulig trussel om å ikke innfri ny konsesjon/tillatelse neste gang disse skal deles ut dersom Norsk Rikstoto ikke bøyer av for statens krav om å endre styresammensetningen, siden departementet kommer med en forutsetning om at dersom Norsk Rikstoto ønsker å søke om en ny tillatelse til å tilby pengespill, må stiftelsen først søke om å endre vedtektene. Noe som vil føre til at det blir mulig å sikre en ny vedtektsfestet styresammensetning med et flertall fra staten.

Norsk Rikstoto som stiftelse er underlagt stiftelsesloven og Stiftelsestilsynet. Rogaland FrP er ikke kjent med at det har funnet sted bemerkninger og/eller avvik i formål og reguleringer i virksomhetsområdet som Norsk Rikstoto er underlagt, og stiller spørsmål ved om det å kreve endring av stiftelsenes styringsrett kan gjøres som en omdanning i tråd med bestemmelsene i Stiftelsesloven, og i så fall, hvordan vil dette forholde seg til stiftelsens selvstendighetskrav?

Vil dette kunne ses å være i tråd med EØS-avtalen når det gjelder råderett over spillobjektene, og vil dette svekke formålet fastsatt for stiftelsen; det å fremme hestehold, hestesport og hesteavl i Norge, dersom styrets medlemmer er mer lojale til staten enn hestenæringen, og Norsk Rikstoto da risikerer å bevege seg bort fra grunnvilkårene for stiftelser; det å være selveiende.

Det at staten skal sitte med et flertall i styret, selv om det pr i dag også er staten som peker ut og godkjenner styret, virker å være en dårlig skjult agenda om å nøytralisere en stor konkurrent innen spilltilbudet i landet.

Oppsummering

Rogaland FrP frykter at hestesporten i Norge, som omsetter for ca 7,4 milliarder kr pr år men med et potensiale på kr 35 milliarder, i tillegg til alle som er direkte og indirekte involvert både som aktive og leverandører av varer og tjenester vil bli nedlagt. Barn og unge vil miste et verdifullt fritidstilbud med dyr og stor aktivitet som vanskelig kan erstattes.

En statlig styring via Norsk Tipping, full kontroll på Norsk Rikstotos styre og en spillgrense vil sette hestenæringen i en så vanskelig situasjon at resultatet blir nedleggelse og salg av løpsbaner, treningssentre og flytting av hestene til andre land, da spesielt Sverige.

Rogaland FrP er av den oppfatning at Norsk Rikstoto må få fortsette å styre spill på hest. De har alle forutsetninger og kontroll på utfordringene et slikt ansvar medfølger, samt kompetente tilbydere av spillobjekter (hestene) og representanter for hesteeiere og trenere via Det Norske Travselskap og Norsk Jockeyklub.

Ved også å gjennomføre en ny vurdering av «Hest i næring» vil staten la eierne og trenerne få mulighet til et hestehold som lar dem fortsette med å bygge opp den lange tradisjonen for hest, hestehold og kompetansen rundt dette som finnes i landet vårt.

Dersom vi i tillegg får fjernet totalisatoravgiften permanent, vil Norge igjen se glade og dyktige utøvere på alle nivå i hele landet som driver en sunn og velutviklet hestesport. En sport som har satt Norge på kartet etter å ha fostret storheter som Ulf Thoresen, Gunnar Eggen, Karsten Buer og Kjell Håkonsen med Rex Rodney, og som fortsatt har kusker, jockeyer, ryttere og trenere som kjemper helt i verdenstoppen der Eirik Høitomt, William Buick og Geir Gulliksen er blant de desiderte toppene.

Margrete Dysjaland Gruppeleder

Rogaland FrPs fylkestingsgruppe

Svein Erik Indbjo

Fylkesleder Rogaland FrP