Høringssvar fra Skattedirektoratet

Dato: 18.09.2020

Svartype: Med merknad

Vår ref. 2020/3620

Høringsuttalelse - Høring om ny lov om pengespill

Vi viser til Kulturdepartementets høringsnotat 29. juni 2020 med forslag til ny lov om pengespill.

Skattedirektoratet avgir høringsuttalelse etter å ha forelagt høringen for aktuelle divisjoner/enheter. Vi har hatt fokus på totalisatoravgiften og tilgang til informasjon fra andre aktører.

Totalisatoravgift

Totalisatoravgiften er omtalt i høringsnotatet kapittel 15.

Totalisatoravgiften er i dag hjemlet i stortingsvedtaket om totalisatoravgift. Vedtaket er midlertidig opphevet på grunn av koronasituasjonen. Det er gitt regler om avgiften i totalisatorforskriften.

I høringen foreslås det at totalisatoravgiften skal hjemles i særavgiftsloven ved innføring av ny lov om pengespill. Det sies videre at eventuelle endringer vedrørende totalisatoravgiften ikke er gjenstand for vurdering i denne høringen. Vi vil likevel knytte noen merknader til forslaget.

Vi ser ingen utfordringer ved å inkorporere totalisatoravgiften i særavgiftslovgivningen. Avgiften er hjemlet i eget stortingsvedtak, som bør endres slik at det henvises til særavgiftsloven. Videre kan det tas inn et eget underkapittel om avgiften i særavgiftsforskriften kapittel 3. Vi antar at det kun vil bli én registrert virksomhet for avgiften (Norsk Rikstoto). Vi antar videre at det vil være uproblematisk med månedlige skattemeldinger, som for de fleste andre særavgifter. Ved å la totalisatoravgiften omfattes av særavgiftsloven, vil den også omfattes av skattebetalingsloven og skatteforvaltningsloven. Det må ses nærmere på om det er behov for særskilte bestemmelser i de to lovene for denne avgiften, men vi vil tro at avgiften i hovedsak kan følge de ordinære ordningene for særavgiftene for øvrig.

Det fremgår ikke av høringen når det er tenkt at totalisatorloven og –forskriften er tenkt opphevet. Det bør i dialog med Finansdepartementet settes av tilstrekkelig tid til å utrede inkorporering av avgiften i særavgiftslovgivningen, herunder høring osv.

Tilgang til informasjon fra andre aktører

I høringsnotatet kapittel 18.4.2 s. 119-120 fremgår det at departementet vurderer at det vil være sentralt for Lotteritilsynet å kunne innhente opplysninger fra andre myndigheter uten hinder av taushetsplikt. Dette for å kunne føre tilsyn med at pengespillaktører overholder lovens krav og formål. Skatteetaten er angitt som et eksempel på en myndighet det kan være relevant å innhente opplysninger fra.

Iflg. skatteforvaltningsloven § 3-1 (1) skal enhver som har/hatt stilling mm knyttet til skattemyndighetene, hindre "at uvedkommende får adgang eller kjennskap til det vedkommende i sitt arbeid har fått vite om noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold".

Taushetsbelagte opplysninger kan etter skatteforvaltningsloven § 3-3 (1) "utleveres til andre offentlige myndigheter dersom dette er nødvendig for å utføre mottakerorganets oppgaver etter lov, eller for å hindre at virksomhet blir utøvd på en uforsvarlig måte". Som det følger av andre ledd, skal det i denne forbindelse foretas en forholdsmessighetsvurdering. Dette er nærmere regulert i skatteforvaltningsforskriften § 3-3-1 (1). Det følger av den kasuistiske oppregningen i skatteforvaltningsforskriften § 3-3-1 (2) at Skatteetaten uansett – dvs. at det i disse tilfellene ikke skal foretas en forholdsmessighetsvurdering på forhånd - kan utlevere opplysninger bl.a. "til offentlige myndigheter for bruk i forbindelse med håndheving av lovgivningen om (.......) lotteri (.....)".

Dette innebærer på bakgrunn av lovforslaget at ordlyden i skatteforvaltningsforskriften § 3-3-1 (2) bokstav b bør endres fra "lotteri" til "pengespill".

Det fremgår ingen begrensninger direkte av skatteforvaltningsloven og -forskriften mht hvilke typer opplysninger som kan utleveres. Departementet opplyser i høringsnotatet pkt. 18.4.2 at de antar at det hovedsakelig vil være behov for å innhente forretningsopplysninger, men i noen tilfeller også personopplysninger. Til dette vil vi bemerke at opplysninger om foretak i noen tilfeller vil måtte anses som personopplysninger. Dette gjelder særlig enkeltpersonforetak da disse ikke er en egen juridisk person.

Det kan påløpe kostnader til utvikling av løsninger for utveksling av informasjon mellom Skatteetaten og Lotteritilsynet. Ut over dette antar vi at lovforslaget ikke vil utløse behov for vesentlige endringer i etatens systemer.

Endring i andre lover

Vi har ingen kommentarer til de foreslåtte endringene i skatteloven § 5-50 andre ledd og merverdiavgiftsloven § 3-14.