Høringssvar fra Norsk Forening for Spillproblematikk

Dato: 29.09.2020

Svartype: Med merknad

N F SP

NORSK FORENING FOR SPILLPROBLEMATIKK

NORWEGIAN ASSOCIATION ON GAMBLING AND GAMING PROBLEMS

Til Kulturdepartementet

Skien 29.09.20

HØRINGSSVAR – FORSLAG TIL NY LOV OM PENGESPILL

Vi viser til Kulturdepartementets høringsbrev av 29.06.20. Norsk Forening for Spillproblematikk (NFSP) er en frittstående interesseforening innen feltet penge- og dataspill. Et av våre formål er å påvirke de politiske rammebetingelsene for pengespill og andre spill med sikte på å redusere problemenes omfang. Dette gjelder både på individ- og folkehelsenivå. Vårt høringssvar er gitt ut fra dette formålet.

NFSP viser til lovforslagets hovedpunkter og støtter at ansvar for alt pengespillregelverk samles under Kulturdepartementet. Vi sier oss enige i at man kan forvente at dette vil gi et mer helhetlig perspektiv på pengespillpolitikken og gi grunnlag for sammenhengende og større fokus på økt ansvarlighet hos alle aktører som lovlig tilbyr pengespill i Norge.

NFSP støtter lovforslagets hovedpunkt om at enerettsmodellen opprettholdes og at forbudet mot at utenlandske pengespillselskap kan tilby eller markedsføre pengespill mot det norske markedet videreføres. Fra vårt synspunkt er det ikke ønskelig at utenlandske aktører skal få lisens til å tilby pengespill i Norge. Med en slik ordning ville vi se en sterk økning i spilltilbud og ikke minst reklame. I kjølvannet av dette kunne man frykte en enda større økning i utvikling av problemspill.

Vi ser positivt på at lovforslaget styrker Lotteritilsynets mulighet for å ta tak i lovbrudd og ilegge aktører sanksjoner. Den nye loven vil gi myndighetene større gjennomslagskraft til å ta tak i framstøt som for eksempel reklame fra pengespillaktører uten tillatelse. Det er bra at lovforslaget følger opp tidligere Stortingsvedtak på området.

Lovforslaget har mangler og er på noen områder for svakt: Ny lov om pengespill har som hovedformål å forebygge spilleproblemer og andre negative konsekvenser av pengespill. Dette er et godt formål som vi støtter. Vi er imidlertid av den oppfatning at lovforslaget har klare mangler og på noen områder er for svakt til å kunne oppfylle hovedformålet slik at det er fullt ut tilfredsstillende. Vi vil særlig nevne markedsføring, databingo og pengespill i dataspill/lootbokser samt unge og pengespill.

Midler til tiltak mot spillavhengighet: Befolkningsundersøkelsen (Lotteritilsynet 2020) viser at det er blitt flere spillavhengige i Norge. Det er derfor positivt at lovforslaget inneholder en minimumssats for avsetning til tiltak mot spillavhengighet, men det er ønskelig med en høyere sats. Minimumssatsen bør derfor settes til 1 % for å sikre større ressurser til formålet. Forebygging av negative konsekvenser av pengespill er et hovedmål for norsk spillpolitikk, og dette må også følges opp med midler til forskning, forebyggingsinnsats, lavterskeltilbud og utvikling av behandlingstilbud.

Fra denne prosentsatsen gis det midler til frivillighetsorganisasjoner, hvor Spilleavhengighet Norge er en organisasjon som gjør en betydelig jobb både med forebygging, opplysning og drift av støttegrupper for spilleavhengige og pårørende landet rundt. Dette er aktivitet som for uten å være forebyggende og informativ også i stor grad avlaster offentlig og privat ideell helsetjeneste med avtale/regionale helseforetak som ikke har maktet å bygge ut et tilstrekkelig tilbud til denne gruppen. Den tidligere satsen på 0,5% strekker ikke lenger til og bør etter vårt syn økes til det dobbelte.

Markedsføring og reklame for pengespill: NFSP har en særlig bekymring når det gjelder reklame for pengespill. Når det gjelder reklame fra utenlandske aktører, støtter vi, som før nevnt, at lovforslaget gir Lotteritilsynet flere virkemidler for å hindre utenlandske aktører å nå et norsk marked.

Dersom lovens hovedformål er å forebygge spilleproblemer og andre negative konsekvenser av pengespill, er det vår oppfatning at lovforslaget må ta det vi vet om skadevirkningene av reklame for pengespill på fullt alvor og forby også reklame fra norske lovlige aktører. Reklame for et spillselskap er i realiteten reklame for alle spillselskap. Publikum skiller i liten grad mellom lovlige norske aktører og utenlandske spillselskap uten lisens i Norge.

Det er NFSP syn at pengespill er et skadelig produkt og at det er myndighetenes oppgave å beskytte befolkningen mot slike. Pengespill bør ses på samme måte som andre skadelige produkter som tobakk og alkohol. Reklame for pengespill bør derfor etter vårt syn forbys på lik linje som reklame for tobakk og alkohol.

Det er godt belegg i forskning for at reklame for pengespill i størst grad berører de som har et spilleproblem eller som er i en risikosone. Høringsnotatet viser under avsnittet om markedsføring til Befolkningsundersøkelsen (Lotteritilsynet 2019). Her oppsummeres det at «…de som deltar i pengespill, både generelt og de med problemer, opplever sterkere påvirkning fra reklame nå sammenliknet med for 4 år siden.» «De med spilleproblemer rapporterer særlig stor forskjell i effekt av reklameeksponering sammenliknet med dem uten spilleproblemer på spørsmålet om reklame fikk dem til å spille med høyere risiko.» Befolkningsundersøkelsen viser videre til den svenske forskeren Per Binde som peker på at «Av problemspillere ble det hevdet at reklameeksponering kan utløse tilbakefall» (Binde 2007)

Undersøkelser har vist at det er fullt mulig å utvikle alvorlig spilleavhengighet, sette seg i betydelige familiemessige, arbeidsmessige og økonomiske alvorlige problemer gjennom spill hos norske regulerte aktører. Paradokset er at på den ene siden tar Norsk Tipping sitt samfunnsansvar og jobber aktivt med å utvikle ansvarlige spillprodukter mens de på den andre siden innfører stadig nye lett tilgjengelige pengespill med utvidede tapsgrenser.

Vi kan ikke støtte kanaliseringsargumentet til Kulturdepartementet. I Høringsnotatet er det en gjennomgående argumentasjon at for å kunne kanalisere norske spillere fra utenlandske spillselskap til lovlige norske aktører, må Norsk Tipping og Norsk Rikstoto følge opp med stadig flere spill og spillobjekter, mer attraktive spill, og større reklametrykk. Vi ser med bekymring på at de utenlandske spillselskapenes kritikkverdige praksis legitimerer at lovlige norske aktører tøyer grensene for hva et ansvarlig spilltilbud inneholder.

Databingo: Befolkningsundersøkelsen viser til at «Med tanke på overrepresentasjon av moderate risikospillere og problemspillere i spill som relativt få spiller, var det særlig uttalt for Belago, databingo i bingolokale, bingo på internett (ikke Norsk Tipping), Bingoria og kasinospill på nett (ikke Norsk Tipping)(Lotteritilsynet 2019) Også fra klinisk praksis er det kjent at databingo i bingolokale representerer et problem for risikospillere og pengespillavhengige. Databingo er ikke registrert spill, det er ikke tapsgrenser, det er ikke tilstrekkelige ansvarlighetstiltak og dagens regelverk gir ikke sårbare grupper den beskyttelsen de trenger. Det er vårt synspunkt at forslag til ny lov om pengespill tar for lett på dette og at den bør avvikle og forby det skadelige produktet databingo.

Lootbokser: NFSP ser det som positivt at det er gjort vurderinger rundt lootbokser, men det er vårt synspunkt at det trekkes feil konklusjon. Når man viser til at lootbokser uten premier av direkte økonomisk verdi ikke kan anses som pengespill mener vi dette er en feiloppfatning. Det legger til grunn en gammeldags måte å forholde seg til hva lotterier og premier er, som ikke tar inn over seg hvor attraktive virtuelle gjenstander kan være for spillere, selv om de ikke kan selges direkte videre for ekte penger.

Det kan også argumenteres for at resonnementet legger til grunn en mangelfull forståelse av hva som driver fram problemer knyttet til tradisjonelle pengespill. Det er ikke slik at formene for pengespill med de største premiene har de største problemene. Snarere er det kombinasjonen av tilfeldighetselement, trekningshastighet og andre strukturelle mekanismer som ser ut til å utløse størst problemer. Disse elementene er sterkt til stede i lootbokser. Etter vårt syn er det svært beklagelig at lovforslaget legger opp til at lootbokser i dataspill vil kunne fortsette som før.

Unge som spiller dataspill er en sårbar og utsatt gruppe når de i ung alder gjennom spillene introduseres til stort pengebruk. Dette gjelder både kjøp og salg av skins, lootbokser og gambling i spillene. Det er vår oppfatning at særlig de yngre har behov for den beskyttelsen som regulering av pengebruk i dataspill via ny lov om pengespill kunne gitt dem. Vi ser det som en svakhet ved lovforslaget at dette er utelatt.

Unge og pengespill: NFSP er opptatt av å beskytte barn og unge mot pengespill. Det er bra at pengespill i Norge har 18-års aldersgrense og at de fleste spill er registrert. Vi ser imidlertid med bekymring på at lovforslaget i §8 åpner opp for at «Departementet kan gi forskrift om hva som er ansvarlighetstiltak og om unntak fra aldersgrense for nærmere bestemte pengespill» Vi kan ikke se at noen pengespill vil være å anbefale for barn under 18 år. Selv om slike spill i utgangspunktet vil kunne synes harmløse, vil de fungere som en opplæring i pengespill og kunne føre til problemutvikling senere. Fra klinisk praksis kjenner vi mange historier der spilleavhengige forteller at de begynte å spille i det små sammen med foreldre og at de allerede da utviklet fasinasjon for pengespill, noe som siden førte til store problemer. NFSP ønsker derfor ovenfor nevnte setning i §8 utelatt i den nye loven.

Med vennlig hilsen

Ingjerd Meen Lorvik

Leder, Norsk Forening for Spillproblematikk