Høringssvar fra TV 2 AS

Dato: 29.09.2020

Svartype: Med merknad

Kulturdepartementet

Oslo, den 29.09.2020

Høring av ny lov om pengespill – Deres ref. 20/3673

TV 2 har ut over noen generelle merknader særlige kommentarer til tre felter; Offentlighet/innsyn, redaksjonell omtale av pengespill og markedsføring.

Helhetlig regulering

TV 2s erfaring med rettsområdet tilsier at en samling av gjeldende lover for pengespill: lotteriloven, pengespilloven og totalisatorloven i en lov er et riktig skritt. TV 2 er enig i at rettsområdet bør samles i et departement.

Generelt mener vi at hensynet til brukerne tilsier at selve loven bør dekke så mye som mulig og at man begrenser forskriftene (både i antall og omfang) slik at brukerne lettere ser det hele regelbildet. Et eksempel, fra medieområdet, er utkastets § 22 som omhandler tillatelse til lokalradio og lokal-TV til å tilby pengespill. Denne fremstår som en helt innholdsløs fullmaktsbestemmelse. Av brukerhensyn bør i alle fall de sentrale rammer for slike spill, og også definisjon av aktørene, fremgå av lovbestemmelsen. Å plassere de sentrale reguleringer samlet i loven skaper også en større grad av forutsigbarhet i disse mediebedriftenes planlegging.

Offentlighet

Vi noterer at Staten i utgangspunktet står fritt til å bestemme om det skal være tillatt å tilby pengespill i landet, og i så fall hvilke pengespill det skal være lov å tilby. I en slik kontekst er det viktig at mediene gis tilgang til informasjon både om konsesjonsordninger og tillatelser som gis, til konkrete søknader, deres behandling og også hvordan de som tilbyr spilltjenester håndterer/etterlever konsesjonen/tillatelsen.

Vi er helt enig i at forbrukervernhensyn tilsier at publikum må ha tilgang til tilstrekkelig og korrekt informasjon om pengespillet, men dette bør også etter TV 2s oppfatning, også omfatte tilgang til informasjon hos aktørene/tilbyderne bak spillet og deres spillvirksomhet.

Vi mener således at Offentleglova må gis tilsvarende anvendelse på aktørene for så vidt gjelder aktiviteten som omfattes av den nye samlede lovgivningen. Dermed sikres allmennheten innsyn i relevante opplysninger direkte hos tilbyderen (og eventuelt hos den som på tilbyderens vegne forestår hele eller deler av virksomheten, i den grad det etter ny lov kan være aktuelt). En alternativ løsning er at det direkte lovgivningen tas inn at det kan stilles vilkår om dette i tillatelsen.

En slik tilnærming vil – i en situasjon med framveksten av utenlandske pengespillselskaper som tilbyr pengespill på internett rettet mot det norske markedet – kunne øke tilliten til de lovlige virksomhetene og gjennom dette kanskje få det norske publikum til å foretrekke transparente og godkjente aktører. Det vil formodentlig også gi et incitament til nøktern forvaltning, maksimalisere pengestrømmen til de relevante formål og sikre en tillitsvekkende prosess for fordeling. Kort sagt å «sikre at pengespill skjer på en ansvarlig måte».

Rett regulert anser vi at dette ikke gir en belastning på aktørene. Vi ser ikke at det kan være i strid med lovens formål om å forenkle lovverket for å gi økt brukervennlighet for frivillige organisasjoner, berørte næringer og forvaltningen.

I denne forbindelse noterer vi at opplysninger i registeret over «aktører, tillatelser og godkjenninger» skal være «tilgjengelig for allmenheten». I lovutkastet er det gjort generelt unntak for «taushetsbelagte opplysninger» og «opplysninger om enkeltpersoners «navn, adresse, e-postadresse, telefonnummer og fødselsnummer». Det siste kan – dersom aktøren oppgir en konkret utpekt person som kontakt, forstås slik at helt regulære kontaktopplysninger for virksomheten ikke kan fremgå i registeret? Dette bør klargjøres. Likeledes bør jo navnene på det personellet som etter loven skal være «egnet» også være tilgjengelige for allmennheten, nettopp for at allmennheten skal kunne ha innsyn i og kunne forsikre seg om slike forhold.

Medienes rett til redaksjonelt å omtale pengespill ol

Lovutkastets kapittel 2 fastsetter - som det sies i høringsnotatet - «grunnprinsippet om at det er forbudt å tilby, eller medvirke [vår utheving] til å tilby, pengespill uten tillatelse etter loven».

TV 2 opplever ofte at redaksjonell omtale kan oppleves som «god reklame», men medienes redaksjonelle omtale kan naturligvis ikke være omfattet av slik medvirkning som loven skal ramme. Reklame er ytringer utenfor det redaksjonelle området, gitt eller formidlet mot betaling/motytelse hvor ytringens innhold bestemmes av annonsøren. Vi viser f.eks. for TV 2s del til Kringkastingslovens § 1-1 bokstav g 1. setning.

Reklame: enhver form for markedsføring av en vare, tjeneste, sak eller idé mot betaling eller annen form for godtgjøring.

Vi oppfatter at det har vært reist spørsmål om dette. Det må være klart at medienes redaksjonelle omtale av ethvert spill (inn- eller utenlands), dets premier eller f.eks. odds som er satt i sammenhenger mediene dekker, må falle utenfor eventuelle reguleringer om markedsføring. Mediene må naturligvis - under den alminnelige ytringsfrihet (Grunnlovens § 100 og Menneskerettslovens § 3) - stå fritt til å rapportere, gi informasjon om og analysere denne typen informasjon.

Vi noterer at «å utlegge for offentligheten eller på annen måte spre bekjentgjørelser» i tidligere regulering nå erstattes med «markedsføring» og oppfatter at dette avklarer den tvil som eventuelt måtte gjenstå på dette området.

Medienes redaksjonelle aktiviteter

Vi forutsetter videre at den redaksjonelle friheten videreføres, slik at heller ikke programmer med lotteri- eller pengespill-lignende aktiviteter berøres av pengespill-lovgivningen. (Herunder slik «offentlig tilgjengelige tiltak arrangert av massemedier» som er omhandlet i Skatteloven)

Forholdet til Markedsføringsloven

TV 2 opplever tidvis spørsmål fra annonsører knyttet til forholdet mellom spill/lotterilovgivningen og aktiviteter etter Markedsføringslovens § 18. Her reguleres bruken av «tilleggsfordel» i markedsføring og også «deltagelse i konkurranser eller spill» med slikt formål. Hvordan disse reguleringene påvirker (eller ikke påvirker) hverandre bør vurderes avklart direkte i den nye lovens tekst, eller eventuelt ved et tillegg i Markedsføringsloven.

Innhold i markedsføring en av pengespill

Vi noterer at departementet foreslår å lovfeste utgangspunktet om at markedsføring av pengespill som har norsk tillatelse, skal begrenses til det som er «nødvendig for å informere om spilltilbudet og lede folks spillelyst inn mot ansvarlige spilltilbud».

Dette er svært skjønnsmessige målsettinger som gir liten rettledning for når en mediebedrift som publiserer markedsføringen, medvirker til overtredelse av reglene. Vi mener at omtalen i høringsnotatets 10 illustrerer det komplekse i dette. Seriøse mediebedrifter ønsker naturligvis ikke å medvirke til ulovlig markedsføring. Da bør reguleringene for når mediebedrifter kommer i ansvar, være tydeligere angitt.

Vi ser at dette er gjort spesifikt i forhold til «mindreårige». Vi vil likevel antyde at begrepet «mindreårige» kan tydeliggjøres direkte i lovteksten. I kringkastingsregelverket brukes «særlig er rettet mot barn», i markedsføringsloven «særskilt rettet mot barn». Klar markering av hva man mener med «mindreårige», om det er sammenfall med øvrige reguleringer eller en særlig avvikende regulering, vil fjerne unødvendig tvil for de som skal innrette seg etter lovgivningen, både hos annonsører og distributører.

Når det settes forbud mot å rette markedsføring mot «spillere som har reservert seg» kan det oppfattes som om aktører må etablere egen reservasjonsordning. Dette bør avklares i reguleringen.

Med vennlig hilsen

For TV 2 AS

Theo Jordahl, adv.