Høringssvar fra Stiftelsen Dam

Dato: 17.09.2020

Svartype: Med merknad

Stiftelsen Dam har eneansvar for å fordele andelen av tippeoverskuddet som er øremerket helse og rehabilitering til de frivillige organisasjonene. Vi støtter helse- og forskningsprosjekter som skal gi bedre helse gjennom deltakelse, aktivitet og mestring for folk i Norge. Denne oppgaven forplikter oss til å støtte det overordnede målet for norsk pengespillpolitikk, at spill skal tilbys i ansvarlige og trygge rammer.

Stiftelsen Dam støtter de overordnende føringene i lovforslaget. Vi mener det er klokt med en felles lov for pengespill, at Lotteritilsynets rolle styrkes og tydeliggjøres, at Lotterinemnda blir eneste klageinnstans og at ansvaret for pengespillpolitikken samles i ett departement. Det er særlig positivt at den nye loven gir de relevante myndigheter nye kraftfulle virkemidler til å slå ned på pengespill uten tillatelse og tilhørende markedsføring. Det vil gi et sterkt vern av enerettsmodellen og bedre beskyttelse av sårbare spillere. Videre er det positivt at departementet i utformingen av loven følger opp tidligere stortingsvedtak.

Stiftelsen er fornøyd med at hovedlinjene i dagens fordeling av overskuddet fra Norsk Tipping videreføres. Fordelingen er godt innarbeidet, og videreføring gir nødvendig forutsigbarhet for overskuddsmottakerne.

I notatet drøfter departementet mulige endringer i den etablerte praksisen med forskuddsutbetalinger til enkelte av overskuddsformålene, herunder Stiftelsen Dam. Stiftelsen vil i denne sammenhengen understreke viktigheten av forskuddsutbetalingen for helsefrivilligheten. Praksisen gjør det mulig å legge opp utlysninger, søknadsfrister og utbetalinger for våre støtteprogram etter organisasjonenes behov. Vi ber derfor om at dagens praksis videreføres. Dette lå også til grunn for lovforarbeidene da Extra-spillet ble overdratt til Norsk Tipping, godkjent av Kulturdepartementet, som et viktig bidrag til å styrke enerettsmodellen.

Forebygging av negative konsekvenser av pengespill er et hovedmål for norsk spillpolitikk. Derfor er det naturlig at loven inneholder avsetninger til tiltak mot spillavhengighet. Selv om det til nå har vært forutsatt at opp til 0,5 prosent av overskuddet kan brukes til dette formålet, har avsetningen i praksis vært uendret over flere år og ligget langt under denne satsen. Det er derfor positivt at lovforslaget inneholder en minimumssats for avsetning til tiltak mot spillavhengighet, men vi mener satsen er satt for lavt. Befolkningsundersøkelsen fra Universitetet i Bergen (2020) viser at det er blitt flere spillavhengige i Norge. Det tilsier at det er nødvendig å styrke både forskning på spillavhengighet og behandlingstilbudet. Minimumssatsen bør derfor settes til 0,5 prosent, tilsvarende den gamle satsen, for å sikre mer ressurser til formålet. Her foreslår vi for Kulturdepartementet å tenke helt nytt for å styrke forskning på og behandling av spillavhengighet. I tillegg ber vi om at brukernes stemme, de som blir rammet av spillavhengighet og deres pårørende, blir styrket.

Reaksjons- og sanksjonsmuligheter

Utenlandske spillselskaper har i mange år drevet utstrakt virksomhet rettet mot det norske markedet. De kjøper reklame rettet mot et norsk publikum, har egne nettsider for norske kunder, har lokalt ansatte som driver politisk påvirkningsarbeid, og betaler norske kjendiser, PR-byråer og advokater for å representere selskapene. De utenlandske spillselskapenes tilstedeværelse er blitt så vanlig at mange ikke vet at de driver med ulovlig virksomhet i Norge. Det er åpenbart at reaksjons- og sanksjonsmulighetene som norske myndigheter har tilgjengelig under dagens regelverk ikke har vært tilstrekkelig for å hindre eller avskrekke de utenlandske spillselskapene fra denne virksomheten.

Stiftelsen Dam synes derfor det er svært positivt at departementet i den nye loven foreslår en omfattende styrking av Lotteritilsynets mulighet til å slå ned på lovbrudd og ilegge de ansvarlige aktørene pålegg, gebyrer, mulkt eller fengselsstraff. Videre støtter vi innføring av en generell opplysningsplikt som omfatter alle aktører og alle typer informasjon som Lotteritilsynet har behov for innsyn i. Samlet sett tror vi disse endringene, sammen med endringene i Kringkastingsloven som ble vedtatt tidligere i år, vil gjøre det betydelig vanskeligere for aktører uten tillatelse å drive virksomhet rettet mot Norge. I tilfeller hvor det ikke er mulig å innkreve gebyr eller mulkt, eller arrestere den ansvarlige for lovbruddet, vil likevel ileggelse av gebyr eller mulkt, eller domfellelse, sende ut tydelige signaler og svekke posisjonen til aktører som i dag forsøker å fremstå som legitime og lovlige.

Norsk Rikstoto

Stiftelsen Dam mener det ville ha styrket enerettsmodellen om det lovlige spilltilbudet hadde blitt samlet i en enkelt aktør. Vi er derfor skuffet over at departementet ikke foreslår å slå sammen Norsk Rikstoto og Norsk Tipping i en enerettsaktør, slik det nylig er gjort i Finland. Når ideen om én enerettsaktør ble forkastet, er det essensielt at det blir gjennomført en harmonisering av regler og praksis for de to enerettsaktørene. Norsk Rikstoto ligger bak Norsk Tipping når det gjelder utvikling av ansvarlige spill, og dette er viktig å korrigere raskest mulig. Etter vårt syn er forslagene departementet godt egnet til å oppnå dette målet. Særlig er det positivt at den offentlige kontrollen med Norsk Rikstoto styrkes ved at staten får flertall i stiftelsens styre. Det vil likevel være grunn til å advare mot sammenblanding av roller og utydelighet når Norsk Rikstoto fortsetter med konsesjonsbevilling, mens Norsk Tipping forsetter som et statlig særlovselskap.

Annet

Departementet påpeker at en svært høy andel av deltakere i databingo har problemer med pengespill. I dagens regelverk er det lite beskyttelse av disse spillerne. Databingo som ikke er levert av Norsk Tipping har få eller ingen ansvarlighetstiltak, og foregår uregistrert. Det betyr blant annet at det ikke er begrensninger på hvor mye penger spilleren kan tape. Dette er en blind flekk i norsk spillregulering. Derfor bør det snarest innføres strengere ansvarlighetskrav, også for databingo.

I tillegg til ansvarlighetstiltakene som er fastsatt av Kulturdepartementet har Norsk Tipping iverksatt egne ansvarlighetstiltak for å beskytte enkeltspillere, den såkalte «Nei takk»-listen. Departementet bør vurdere om noen eller alle av disse tiltakene bør gjøres gjeldende for begge enerettsaktørene.

Spørsmål til høringsinstansene

Departementet ber i notatet om høringsinstansenes vurdering av flere konkrete spørsmål. Vi svarer her på de spørsmålene vi vurderer som relevante for vår virksomhet, og som ikke er besvart andre steder i høringssvaret.

Forbudt mot spill på kreditt
Prinsipielt bør spill på kreditt forbys. Spill med lånte penger er i åpenbar uoverensstemmelse med målet om ansvarlig spill og vern av sårbare spillere.Loven bør tydelig markere at dette ikke bør tillates av spilltilbydere, selv om et forbud i praksis kan være vanskelig å gjennomføre. Innsats mot for lett tilgjengelig forbrukslån, kreditt og hvitvasking av penger er nært beslektet, og bør ha en helhetlig innsats mellom flere departementer (finans, forbrukerspørsmål, pengespill, helsefaglig).

Spill med faste odds på hest
Andre former for spill på hest enn totalisatorspill, herunder spill med fastsatte odds på hest, bør kunne tillates. Disse spillene vil fylle et hull i spilltilbudet, samtidig som det er lite som tyder på at denne formen for hestespill er signifikant farligere enn totalisatorspill. Dette introduserer likevel en gråsone opp mot Norsk Tippings virksomhet, som bør være tydelig.

Skyldkrav
Det er fornuftig å sette skyldkravet i loven til forsett eller grov uaktsomhet. Enerettsmodellen er godt kjent for alle som driver pengespill, og pengespill er en bransje hvor det er lett å tjene seg rik på bekostning av spillavhengiges helseproblemer. Det er lite sannsynlig at aktører bryter denne regelen uten viten eller vilje.

Strafferamme
Den gamle strafferammen har som departementet skriver liten preventiv effekt. Når vi vet at flertallet av aktørene som opererer ulovlig mot det norske markedet med all sannsynlighet bryter norsk regelverk med viten og vilje, og at omfanget av ulovlig spill har økt kraftig de siste årene, er det riktig å øke strafferammen, slik det er foreslått.

Lotterilignende elementer i dataspill
Lootbokser ser ut som pengespill, føles som pengespill, og har premier som er svært attraktive for kundene selv om de ikke nødvendigvis har en direkte verdi. De store summene som det omsettes for i spill hvor premiene er virtuelle gjenstander, gir en indikasjon på hvor verdifulle disse gjenstandene er for spillerne. Det er stor sannsynlighet for at lotterilignende elementer i dataspill kommer til å øke i omfang de kommende årene. Etter vårt syn underdriver departementet hvor potensielt skadelig disse spillene er, og vi tror dette problemet vil tilta i framtiden. Vi vil derfor tilråde departementet å foreslå en videre tolkning av hvilke pengespillignende elementer i dataspill som bør falle inn under loven. Videre er det viktig at departementet, i samarbeid med relevante forskningsmiljøer, holder tett oppsyn med utviklingen på feltet fremover.

Videre vil vi uttrykke støtte til følgende forslag i den nye loven

  • Ingen begrensninger på hvem som kan pålegges opplysningssplikt overfor Lotteritilsynet.
  • Hjemmel for Lotteritilsynet til å ilegge overtredelsesgebyr til personer eller foretak dersom bestemmelser i loven brytes med forsett eller grov uaktsomhet.
  • Forhåndsfastsatt tvangsmulkt i tilfeller hvor det har vært begått lovbrudd og der Lotteritilsynet har særlig grunn til å forvente nye lovbrudd.
  • Videreføring av betalingsformidlingsforbudet.
  • Det lovfestes at markedsføring av pengespill som har tillatelse begrenses til det som er nødvendig for å nå målene med den norske spillpolitikken.
  • Et minimum av ansvarlighetstiltak i den enkelte spillkategori fastsatt ved forskrift.
  • Innføring av DNS-varsling for å øke kunnskapen om hvilke spilltilbud som ikke er tillatt i Norge.

Mvh,

Hans Christian Lillehagen

Generalsekretær, Stiftelsen Dam