Høringssvar fra Thomas Remme

Verre enn DLD

Dato: 24.12.2016

Svartype: Med merknad

Jeg var - og er fremdeles - motstander av DLD, og mitt ståsted er det samme når det gjelder forslaget om Digitalt Grenseforsvar, DGF.

Datalagringsdirektivet er som kjent  blitt funnet grunnlovsstridig i flere land, deriblant Tyskland. Overvåking og lagring av kommunikasjon er å gå for langt, mener stadig flere europeere. EU-domstolen har også funnet direktivet å være ulovlig, fordi det er i strid med EUs charter om grunnleggende rettigheter.

Her til lands virker det som om mange borgere ikke innser alvoret, selv om sterke krefter nå ønsker innføre en vilkårlig overvåking og lagring av all kommunikasjon som krysser landets grenser - et forslag som altså representerer en betydelig større inngripen i privatlivets fred enn DLD. DGF slik det foreligger er et soleklart brudd på både grunnlovens paragraf 102 og internasjonale konvensjoner Norge har ratifisert.

Vi lever stadig større del av våre liv "på nett", mer enn da DLD var oppe til debatt. Mange nordmenn benytter daglig digitale tjenester som leveres fra aktører utenfor landets grenser, deriblant Skylagring, elektronisk korrespondanse (epost, blogger), Sosiale Medier osv. Dette og mer vil dermed bli fanget opp av de overvåkningsivrige sitt stadig mer finmaskede garn.

Der er mange tungtveiende årsaker til å si nei til DGF:

1. Data på avveie: Selv med ekstrem fokus på sikkerhet, så vil der likevel skje feil, og persondata kommer på feile hender. Vi vet at ingen systemer kan gjøres helt sikre; hverken software, hardware eller de personer som kommer i kontakt med systemet vil kunne være feilfrie.

Jeg finner det skremmende at Lysne II-utvalget ikke tar opp hva som kan skje hvis nasjonalstater i konflikt med Norge får innsyn i DGF-data; Forsvarsdepartementet så nemlig på dette som ett (av flere) negative aspekt ved DLD. Vi gjør oss med andre ord MER sårbare, ikke mindre.

2. Vil det virke? Krypteringsteknologi er lett tilgjengelig og DGF vil ikke være i stand til å effektivt og raskt respondere på potensielle trusler. Særs kraftige datamaskiner vil måtte jobbe i dager og uker for å knekke selv middelmådig kryptering. Da kan det være for seint. God kryptering er bortimot umulig å knekke. (Budskapet kan forresten være kodet, det også...)

3. "Collateral damage": Det som vil bli sett er lovlydige borgeres aktiviteter; metadata som kan gi "dataminers" verdifull info om sårbarheter i samfunnet eller hos den enkelte borger. Mange vil reagere på at de blir overvåket mens "skurkene" slipper unna. Dette svekker respekt for og tillit til rettsstaten.

4. "The Chilling Effect" er reell. Overvåkning svekker demokratiet.
Er ikke det en av de samfunnsverdier vi ønsker å forsvare?

5. DGF kan gi oss en falsk trygghet som svekker vår evne til å se trusler på andre fronter. "False positives" - falske alarmer - må sjekkes ut, og de nye mengder data som skal samles inn og sjekkes er formidable. Høystakken vil bli betydelig større, noe som krever penger og tid.

6. Formålsglidning: Når systemet er på plass kan man risikere at manglende resultater fører til at flere områder blir inkludert. "Angrep på Norge har blitt utført av norske statsborgere med base innenfor landets grenser, da bør man kanskje også se på kommunikasjon innenlands?" ...er ett argument vi kan få servert. Det er heller ikke usannsynlig at de innsamlede metadata vil kunne bli brukt til å profilere borgere, i håp om å forutse mulige farer.

7. Våpenkappløp: DGF vil tvinge fiender av samfunnet til å bli smartere og ta flere forhåndsregler enn i dag - noe som også kan komme til å gjelde andre områder enn de digitale. Vi risikerer altså terrorister som er mer disiplinerte og dermed betydelig farligere.

8. Kostnad: Det vil være ressurskrevende og dyrt å innføre - en kostnad som må dekkes av skattebetalerne. DGF kan også føre til dårligere kvalitet på internettforbindelser og -tjenester.

For å oppsummere:
DGF er en dyr og dårlig medisin med farlige bivirkninger.
...og den gir ikke engang placebo-effekt...


-Thomas Remme