Høringssvar fra Eirik Schwenke

Nei til "digitalt grenseforsvar"

Dato: 04.01.2017

Svartype: Med merknad

Urealistisk tiltro til teknisk kontroll og begrensninger av et system for masseovervåkning medfører en fare for samfunnet som er større en truslene systemet er ment å bekjempe.

Nyere norsk historie viser at selv uten et totalitært styre så vil overvåkning misbrukes - også når den er klart ulovlig og sterkt arbeidskrevende - og uten konsekvenser for de som har brutt loven (se lund-kommisjonens rapport). Videre viser en serie med lekkasjer at eksisterende "sikre" systemer slett ikke er sikre; Snowden hentet ut informasjon fra en av verdens fremste etteretningsorganisasjoner (NSA), Manning hentet data fra militært operative system - og Bryant ga ut informasjon om Rammstein flybase og viste at Tyskland spiller en sentral rolle i systematiske brudd på folkeretten.

Går vi litt lenger tilbake i tid vet vi at noe av hensikten og effekten bak den massive overvåkningen utført av Stasi var å gjøre folk redd for å i det hele tatt diskutere politikk - og slik pasifisere befolkningen og lamme informasjonsflyt og tanker som er en forutsetning for alle former for organisering og demokrati.

Vår nærmeste allierte i NATO, USA, operer i dag en serie med hemmelige (og mindre hemmelige) fengsler der mistenkte holdes uten lov og dom, under uverdige forhold. Ut i fra den informasjon som har kommet fram kan det virke som den type overvåkning som foreslås er noe av bakgrunnen for at personer blir utsatt for slik ulovlig kidnapping. Videre har Hayden uttalt at meta-data også danner grunnlaget for beslutninger om å drepe mennesker i rakettangrep ("We kill people based on metadata"). 

Sist, men ikke minst så er det under 75 år siden norske kollaboratører samarbeidet med okkupasjonsmakten om å få utryddet jøder, homofile og venstreradikale - et arbeid som blant annet ble muliggjort som følge av bruk av register og lagrede data om befolkningen.

Høringsnotatet har ikke på overbevisende måte pekt på hvordan en massiv overvåkning skal kunne gjøres på en måte som er forenelig med å verne om demokratiet. Det nevnes som tiltak teknologi for å begrense tilgang, og for å overvåke(!) bruk av systemene. Men gitt at vi ikke har noen tradisjon for å faktisk straffe brudd på regler mot ulovlig overvåkning på den ene siden, og at det ikke finnes tekniske løsninger i dag som kan gi reell selektiv tilgang (gi reell beskytte mot brukere med systemtilgang - aktører som arbeider med vedlikehold, backup mv - den type tilgang eksempelvis Snowden hadde) - er det vanskelig å ta konklusjonen i rapporten på alvor.

Masseovervåkning er lammende for demokratiet, og i dag finnes ingen tekniske løsninger som kan hindre misbruk. Det er dessuten tvilsomt at et system kan skille mellom systematisk misbruk utført av en (under)gruppe av brukere av systemet og "riktig" bruk. Videre er det vanskelig å se hvordan et system som "bare" kan misbrukes av en liten gruppe med sammenfalkende politisk ståsted og bakgrunn er en god sikkerhet - da det nettopp er slike grupper lund-kommisjonen har vist at det er god grobunn for i dagens Norge.

At våre allierte i dag benytter massiv overvåkning som en vesentlig ressurs for å systematisk bryte folkeretten og utøve terror mot sivile mål peker på at et aktivt norsk samarbeid også kan misbrukes for samme mål.

Ingen realistisk måte å begrense misbruk og lekkasje teknisk, ingen reell politisk vilje til å straffe misbruk, allierte som beviselig benytter data til brudd på folkeretten - peker på at gevinsten i å stoppe diffust definerte trusler ikke er stor nok sett i forhold til de høyst reelle og aktuelle truslene systematisk masseovervåkning representerer for samfunnet vårt.

-- Eirik Schwenke