Høringssvar fra Ole Skaar

En uoppriktig rapport med ekstreme konklusjoner

Dato: 04.01.2017

Svartype: Med merknad

Lysne II-utvalget forsøker å fremstille såkalt "digitalt grenseforsvar" som et uheldig, men uungåelig svar på et økende digitalt trusselbilde.

Rapporten inneholder ingen konkrete bevis på at vi som nasjon faktisk står ovenfor større farer, men det rettferdiggjøres med referanser til terror og "hybridkrigføring."

Offentligheten må derfor bare stole på at disse truslene, og faren for at de øker, er reelle, og ikke bare et narrativ som er lett å fortelle basert på nyhetsbildet de siste få årene. 

Men hvordan kan man være imot digitalt grenseforsvar? Vi har jo et fysisk grenseforsvar, hvorfor skal vi ikke beskytte våre digitale grenser også?

Dette er klassisk newspeak. Vi har allerede digitalt grenseforsvar. Det er det E-tjenesten er til for, som rapporten behjelpelig minner oss om i begynnelsen. 

Det Lysne II-utvalget anbefaler å innføre er ikke digitalt grenseforsvar. Det er lagring og overvåkning av så og si all digital kommunikasjon. I følge utvalget er dette det eneste måten å stoppe den uspesifiserte, voksende trusselen. 

Og vi blir bedt om å sette vår lit til at kontrollmekanismene her er solide nok. Utvalget selv sier de kan ikke anbefale å innføre denne type overvåkning med svakere kontroller. Med andre ord anbefaler rapporten å innføre overvåkning med den lavest mulige graden av kontrollmekanismer som er forsvarlig.

Ikke tenk så mye på den andre landene med lignende lover, som rapporten ser ivrig til. Slik som Storbritannia, for eksempel, hvor lokale myndigheter fikk tillatelse til å overvåke folk mens de matet duer eller gikk tur med hunden. Eller USA, hvor NSA-ansatte brukte digitale spionverktøy til å overvåke ektefeller og elskere. Slikt vil aldri skje her.

Men med dagens turbulente nyhetsbilde er det enkelt å se at en rapport som dette kan lages. Hacking og terror virker som det er overalt. Da er det lett å bruke et bruke et begrep som "digitalt grenseforsvar" til å dekke over innføringen av ekstreme overvåkningsmetoder som lett kan falle i feil hender.

Anbefalingen som legges fram av Lysne II-utvalget er ikke bare uetisk og uansvarlig. Det er direkte i mot Norges grunnlov:

Grunnlovens paragraf 102:

«Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller. Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.»