Høringssvar fra Viggo Jordahl

Rapporten strider i mot Grunnlovens §102

Dato: 02.01.2017

Svartype: Med merknad

 

Slik jeg ser det så ber regjeringen ved forsvarsministeren Stortinget om en lovendring som klart strider i mot grunnlovens §102. Denne rapporten fra Lysne II-utvalget er, slik jeg ser det, et ønske om en fullmakt og lovgrunnlag som bør tilhøre unntakstilstander og krig til å gjelde normale tilstander og som skal gjelde alle norske borgere.

Dette forslaget går uomtvistelig imot om retten til privatliv. En slik lovendring etter konklusjonen i denne rapporten vil i praksis gjøre at alle overvåkes uten en rettmessig kjennelse. Det betyr at alle kan behandles som skyldige før det motsatte er bevist.

Elektronisk kommunikasjon er blitt folks hverdag og ens egen vurdering om kommunikasjonen er lovstridig eller ikke og om kommunikasjonen når forbi landets grenser er utfordrende å ha oversikt over. Et nytt verktøy med avgjørelser om å logge innhold i kommunikasjon uten mistanke, men kun som et føre-var-prinsipp legges det et så stort ansvar på forvaltningen når det gjelder sikkerhet, tilgangstyring og overvåkning av hvem som får tilgang at dette ikke er gjennomførbart i praksis. Og i tillegg vil virkningene av et slikt system bli preget av autoritetsfrykt, konformitet og fremmedfrykt. Med slike store informasjonsmengder (metadata) vil det også fører til unødvendig bruk av myndighetenes resurser.

Lysne II-utvalget mener i sin rapport at Grunnlovens § 102 sine formuleringer etter revisjon i 2014 er relativt åpne for fortolkning. De peker på formuleringer som «respekt for» som «sitt privatliv ... og «sin kommunikasjon».

Dette er etter min mening klare formuleringer som også er direkte overførbart til Artikkel 12 av FN's Menneskerettskonvensjon.

Det er bekymringsfullt at Stortinget i det hele tatt skal diskutere denne rapporten som vil sette Grunnloven til side.

Utvalget sier de har vurdert at Digitalt grenseforsvar (DGF) kan innføres på en måte som kombinerer hensynene til teknisk realiserbarhet, juridisk gangbarhet, personvernmessige forhold, etterretningsmessig verdi og tillit i befolkningen.

Et slikt system vil trolig være teknisk realiserbart, men skal de personvernmessige forhold og tilliten til befolkningen være på plass, kan dette systemet ikke settes i drift i et demokratisk Norge i fredstid.