Høringssvar fra Hørselshemmede barns organisasjon (Hhbo)

Det vises til rapporten “Regionreformen Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene” fra februar 2018. Hørselshemmede barns organisasjon (hhbo) ønsker med dette å komme med høringsinnspill til rapportens forslag om nedleggelse av Statped. Vi mener nedleggelse av Statped vil få alvorlige konsekvenser for hørselshemmede barn og ungdom, og støtter ikke dette forslaget.  

Hhbo er en foreldredrevet interesseorganisasjon for hørselshemmede barn og ungdommer. Statped gir nødvendige og viktige tjenester til hørselshemmede barn, ungdommer og deres familier, blant annet rådgivning, elevkurs, deltidsopplæring i og på tegnspråk og tegnspråkopplæring til søsken og foreldre av hørselshemmede barn. Statped bidrar med nasjonale møteplasser og arenaer der hørselshemmede barn kan møtes. Statped bidrar med spisskompetanse innenfor hørsel og tegnspråk av avgjørende betydning for hørselshemmede barn og ungdommer.  

Hhbo er bekymret for hvilke konsekvenser det vil ha for hørselshemmede barn og unge dersom Statped blir lagt ned. En slik nedleggelse vil innebære en rasering av et allerede lite og sårbart språkmiljø i tegnspråk, og en forvitring av spesialisert kompetanse på oppfølgning av hørselshemmede barn. Våre medlemmer vil bli rammet i stor grad dersom forslaget om å legge ned Statped gjennomføres.

Kunnskapsgrunnlaget for forslaget fra ekspertutvalget synes å være fraværende. Beskrivelsen av Statpeds tjenester er svært knapp. Brukere, herunder barn og unge som rammes, er ikke hørt. Statpeds særlige ansvar for barn og unge som får sin opplæring i og på tegnspråk etter opplæringsloven § 2-6 er overhodet ikke nevnt.  

De senere årene er alle de statlige heltidsskolene for døve og hørselshemmede lagt ned. Forutsetningen for nedleggelsen av disse var imidlertid at deltidsopplæringen som Statped har ansvaret for, skulle styrkes. Det vises i den forbindelse til daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsens skriftlige svar til Stortinget 19. desember 2012 (Dokument nr. 15:449 (2012-2013)). I tillegg til deltidsopplæring i tegnspråk for elever i grunnskolen, har Statped ansvar for opplæring i tegnspråk for foreldre og søsken av døve og hørselshemmede barn. Rapporten beskriver ikke om og eventuelt hvordan disse tilbudene skal videreføres og sikres ved nedleggelse av Statped.   

Rapporten oppfyller etter vårt syn ikke kravene etter utredningsinstruksen. Det foreligger ingen konsekvensutredning, og det er heller ikke vurdert om forslaget reiser prinsipielle spørsmål. Av veilederen til utredningsinstruksen følger det at

«Begrensninger for tiltaksutforming vil ofte være nedfelt i de menneskerettslige forpliktelsene som Norge har påtatt seg gjennom internasjonale konvensjoner. En utredning av prinsippspørsmål vil derfor ofte bestå i en systematisk gjennomgang av slike forpliktelser, der man avklarer grensene for forpliktelsene og hvilket handlingsrom som finnes.»

Det er særlig to konvensjoner som er relevante for forslaget om nedleggelse av Statped: FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) og Barnekonvensjonen. Rammene disse setter for foreslåtte tiltak, behandles nærmere i det følgende.

Barnekonvensjonen artikkel 12 slår fast at barn har rett til å bli hørt i saker som gjelder dem. Mange hørselshemmede barn mottar tjenester fra Statped. Vi kan imidlertid ikke se at ekspertutvalget har ivaretatt barns rett til å si sin mening om forslaget om nedleggelse av Statped. Vi kan heller ikke se at utvalget på noen som helst måte har vurdert om forslaget vil være til barns beste etter artikkel 3. De særlige rettighetene til funksjonshemmede barn i artikkel 23 er heller ikke vurdert.

Norge har videre særskilte forpliktelser etter CRPD om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne.  Etter artikkel 24 nr. 3 bokstav b og c har Norge har forpliktet seg til å legge «til rette for innlæring av tegnspråk og fremme av døvesamfunnets språklige identitet», samt at man må «sikre at undervisningen av … hørselshemmede … finner sted på de språk og i de kommunikasjonsformer og med de kommunikasjonsmidler som er best tilpasset den enkelte, og i et miljø som gir størst mulig faglig og sosial utvikling».

I tillegg er det også andre, mer generelle bestemmelser som er relevante, herunder artikkel 21 bokstav b, der statene forpliktes til å «anerkjenne og fremme bruken av tegnspråk», og artikkel 30 nr. 4, hvor det heter at «Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal på linje med andre ha rett til anerkjennelse av og støtte til sin spesielle kulturelle og språklige identitet, herunder tegnspråk og døvekultur.»

Rapporten som foreslår nedleggelse av Statped beskriver ikke hvordan man vil sikre en videreføring av kompetanse og tilbud til hørselshemmede barn og deres familier, og dermed oppfyllelse av Norges folkerettslige forpliktelser.

Det vil etter vårt syn bli umulig for kommuner og fylkeskommuner å opprettholde og videreutvikle tilstrekkelig kompetanse lokalt for og om  målgruppa. Det krever et større nasjonalt fagmiljø og en samhandling mellom praksisfelt og forskning. For en såpass lavfrekvent brukergruppe må dette være både en statlig oppgave og et statlig ansvar. Det vil ikke la seg gjøre å opprettholde kompetansen når man desentraliserer tjenestene til fylkeskommunene/kommunene.

Rapporten nevner heller ikke språkpolitske hensyn. I St.meld. nr. 35 (2007-2008) Mål og meining slås det fast at  

“teiknspråk har ein grunnleggjande verdi i seg sjølv, mellom anna som identitetsmerke og ekte kulturuttrykk for ein språkleg minoritet i det norske samfunnet. Det norske teiknspråket er også eit genuint norsk språk, ein del av den norske kulturarven og ikkje minst ein del av det språklege mangfaldet i landet som vi alle har ei særleg plikt til å ta vare på.

Statped har en viktig språkpolitisk funksjon i bevaringen av tegnspråk som et nasjonalt minoritetsspråk. En nedleggelse vil bety forvitring av språkmiljøer og kompetanse.  

Hhbo mener forslaget om nedleggelse av Statped bygger på sviktende grunnlag. Ekspertutvalget har ikke hørt med barn og unge om hva tilbudene til Statped betyr for dem. Ekspertutvalget har ikke vurdert språkpolitiske hensyn. Ekspertutvalget har ikke vurdert folkerettslige rammer. Ekspertutvalget har ikke foretatt en konsekvensanalyse av hva nedleggelse av Statped vil bety. Det er i det hele tatt vanskelig å få øye på hvilke vurderinger ekspertutvalget bygger på i sin anbefaling, utover et ønske om desentralisering.

Det legges til grunn at nedleggelse av Statped ikke gjennomføres før det foreligger et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag, som oppfyller utredningsinstruksen, folkerettslig rammeregelverk og sentrale språkpolitiske hensyn.