Høringssvar fra IRIS

Høringsuttalelsen fra IRIS til Hagenutvalgets rapport

Dato: 08.05.2018

Svartype: Med merknad

Høringsuttalelsen fra IRIS til Hagenutvalgets rapport Regionreformen, Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunen

International Research Institute of Stavanger AS (IRIS) er fra 2018 en del av forskningskonsernet NORCE. NORCE består av forskningsinstituttene Uni Research AS, Christian Michelsen Research AS, International Research Institute of Stavanger AS, Agderforskning AS og Teknova AS.   IRIS driver forskning, innovasjon og kommersialisering innenfor teknologi, energi, samfunn og marint miljø.

IRIS ser med stor interesse på forslagene i Hagenutvalgets rapport Regionreformen, Desentrali­sering av oppgaver til fylkeskommunen.  Høringsuttalelsen fra IRIS omhandler forslaget om å overføre ansvaret for forvaltningen av de næringsrettede forskningsmidlene til fylkeskommunene.

Fylkeskommunene foreslås gitt et helhetlig ansvar for næringsutvikling med tilhørende virkemidler. I dette ligger naturlig næringsrettede forskningsmidler. IRIS støtter Hagenutvalgets forslag om å flytte næringsrettede forskningsmidler fra Forskningsrådet til Regionale Forskingsfond.  Samtidig er vi opptatt av at de nasjonale virkemidlene for forskning og innovasjon opprettholdes der man ønsker nasjonale konkurransearenaer for å sikre internasjonal kvalitet eller likeartet behandling av prosjekter, slik også utvalget påpeker i sin rapport. 

Overføring av næringsrettede forskningsmidler til fylkeskommunene må ses i sammenheng med de andre virkemidler som foreslås overført. Overføring av oppdragsgiveransvaret for halvparten av midlene til Innovasjon Norge, samt en rekke andre virkemidler til fylkeskommunene vil gi fylkeskommunene større muligheter til å samordne bruken av disse innovasjons- og utviklingsrettede virkemidler med næringsrettede forskningsmidler. Vi har erfart at koordinering og samordning mellom de nasjonale og regionale instansene som har ansvar for forvaltning av næringsrettede forskningsrettede virkemidler kan ta mye tid og at det i noen tilfeller er uklart hvor ansvaret ligger. Dette krever ekstra arbeidsinnsats for oss som forskningsinstitutt. Vi mener at det er behov for bedre samordning av virkemidlene. Mange erfaringer tyder på at samordning skjer vel så godt på regionalt nivå som på nasjonalt nivå. Dette er et av våre argumenter for å støtte utvalgets forslag.

Et annet argument dreier seg om nærhet mellom aktører og behovet for å tilpasse forskningen til næringslivets behov i regioner med høy verdiskapning og eksport.  Den geografiske fordelingen av NFR er skjevfordelt sett i forhold til eksempelvis den geografiske fordeling av sysselsetting og næringsliv. Se vedlagte diagrammer. Eksempelvis gikk 50% av bevilgningene i de de brukerstyrte innovasjons­programmene til Oslo og Trondheim i 2015. Sett i forhold til den regionale fordelingen av verdiskaping og eksport kan det ligge et stort potensial i å øke forskningsinnsatsen i regioner med høy verdiskapning og mye næringsvirksomhet. Statistikk fra Sør- og Vestlandet viser at det er et betydelig uutnyttet potensial for å øke forskningsinnsatsen for næringslivet. Geografisk nærhet mellom de som forvalter forskningsmidlene, forskingsaktører og næringsliv kan være viktig for å utvikle stabile samarbeids­relasjoner mellom aktørene og dermed utløse dette potensialet. Forslaget om overføring av nettopp næringsrettede forskningsmidler til fylkeskommunene vil gi bedre muligheter til dette enn dagens sentraliserte ordning som favoriserer de store og sentrale forskningsinstansene.

Et tredje argument som taler for å overføre ansvaret for forvaltningen av de næringsrettede forsknings­programmene til fylkeskommunene, er forskjellene mellom fylkene når det gjelder næringsliv og dets forskningsbehov. En regionalisering av de næringsrettede forskningsprogrammene vil gi bedre mulighet for å tilpasse programmene til behov og muligheter i de ulike regionene.

Vi tror videre at det vil være behov for ordninger som bidrar til å sikre god kvalitet i forvaltningen av de næringsrettede forskningsprogrammene, eksempelvis lignende ordningen som for Regionale forskingsfond med bruk av NFRs vurderingsordninger for prosjektsøknader. Det bør også vurderes å legge til rette for koordinering av programforvaltningen og utlysningene mellom en eller flere fylkeskommuner for noen av de næringsrettede programmene. 

Med vennlig hilsen
IRIS AS

Kristin M. Flornes

Administrerende Direktør

E-post: Kristin.Flornes@iris.no

VEDLEGG (Se egen pdf-fil med grafer)

Bevilgningene fra NFR «skjevfordelt». Fylkene med de gamle universitetsbyene får størstedelen av bevilgningene, dette gjelder både totalt sett (alle programmer/aktiviteter) og mer spesifikt for brukerstyrte innovasjonsprogrammer.

Sett i sammenheng med Sør-Vestlandets betydning for Norges verdiskapning og eksportnivå, kan det ligge stort potensial ved å øke andelen bevilgninger til denne regionen. Diagrammet nedenfor viser at både Rogaland og Hordaland ligger på verdiskapningstoppen i Norge målt i bruttoprodukt pr. sysselsatt, bare overgått av Oslo.

Vedlegg