Høringssvar fra Bibliotekarforbundet

Høringssvar fra Bibliotekarforbundet

Dato: 04.05.2018

Svartype: Med merknad

Bibliotekarforbundet takker for muligheten til å kommentere ekspertutvalgets rapport om nye oppgaver til fylkeskommunene. Vi vil kommentere forslaget om overføring av prosjektmidler fra Nasjonalbiblioteket spesielt, i tillegg til å gi noen generelle kommentarer. Vi knytter også noen kommentarer til fylkeskommunens oppgaver på integreringsfeltet og området som angår kompetansepolitikken.

Generelle kommentarer
Bibliotekarforbundet ser positivt på den omfattende rapporten fra ekspertutvalget med forslag til oppgaveoverføring til fylkeskommunene. Det ligger mange muligheter for økt innflytelse for fylkeskommunene i rapporten. Det er fornuftig å konsentrere seg om fagområder der fylkeskommunene allerede i dag har oppgaver, slik utvalget har gjort.

Bibliotekarforbundet (BF) ønsker også å minne om at biblioteksektoren favner bredt på tvers av både departementale og forvaltningsmessige ansvarsområder. Det bør legges opp til samhandling og sammenheng mellom virkemidlene som finnes på hvert forvaltningsnivå for å sikre en best mulig utvikling. 

Trenivåmodell, generalistkommuneprinsippet og regionalt demokrati

Bibliotekarforbundet mener at Norge bør ha tre forvaltningsnivåer. Hvert enkelt demokratiske nivå bør følgelig ha en tilstrekkelig stor portefølje. Vi mener videre at nye oppgaver til fylkeskommunene er en fordel for det regionale demokratiet og kan vitalisere oppgavene som allerede ligger til fylkeskommunen.

Samtidig er de norske fylkeskommunene, også etter de vedtatte sammenslåingene, svært ulike i størrelse, både arealmessig og befolkningsmessig. Nye oppgaver til fylkeskommunene må kunne ivaretas også av de minste fylkeskommunene på en god måte.

Bibliotekarforbundet mener at det er svært viktig å opprettholde generalistkommuneprinsippet som bærende prinsipp. Det er et sentralt demokratisk prinsipp at innbyggernes stemme skal ha lik verdi. For å sikre både demokrati og likeverdighet i tjenestetilbudet, bør fylkeskommunene ha den samme oppgaveporteføljen over hele landet.

Konsekvenser for berørte

Ved eventuell flytting av oppgaver og virkemidler fra statlige etater til fylkeskommunene, forutsetter Bibliotekarforbundet fullfinansiering. De ansatte som berøres må sikres likeverdige lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår som før overføringen. En overføring av oppgaver betinger at kompetansen i fylkeskommunen blir bygd opp, slik at brukerne kan få et likeverdig tilbud uavhengig av bosted. Bibliotekarforbundet forutsetter også at ingen skal sies opp i prosessen. 

Overføring av prosjektmidler fra Nasjonalbiblioteket

Ekspertutvalget foreslår å overføre prosjektmidler på bibliotekfeltet fra Nasjonalbiblioteket til Fylkeskommunen.

Nasjonalbiblioteket fordeler prosjekt- og utviklingsmidler til bibliotek finansiert ved spilleoverskuddet fra Norsk Tipping. Det har de siste åren ligget på rundt 50 mill. kr. Prosjekt- og utviklingsmidlene skal stimulere til utvikling i norske folke- og fagbibliotek. Midlene er forankret i Nasjonal bibliotekstrategi 2015 – 2018, og disponeres i dag på tre hovedområder: i) utvikling av felles infrastrukturtiltak i regi av Nasjonalbiblioteket, til disposisjon for alle bibliotek, ii) utvikling av folkebibliotekene som debatt- og læringsarena, møteplass og formidlingsinstitusjon, og iii) frie nyskapende prosjekt- og utviklingstiltak.

Bibliotekarforbundets vurdering av fylkesbibliotekenes og Nasjonalbibliotekets funksjon

Fylkesbibliotekene har god lokalkunnskap og er med på å redusere avstanden fra små bibliotek til Nasjonalbiblioteket. Fylkesbibliotekene gjør i tillegg et viktig og nødvendig arbeid i forhold til kompetanseutvikling, lokal infrastruktur, innholdsproduksjon og regional bibliotekutvikling. 

Bibliotekarforbundet mener at fylkeskommunene bør få overført midler til å styrke lokal bibliotekutvikling slik det omtales under ii) utvikling av folkebibliotekene som debatt- og læringsarena, møteplass og formidlingsinstitusjon. En slik overføring vil bidra til gjennomføring av nasjonal bibliotekpolitikk på lokalt nivå, og en utvikling av bibliotekene tilpasset regionale behov og regionalt vedtatt bibliotek- og kulturpolitikk.

Bibliotekarforbundet mener det er viktig at prosjektmidlene på bibliotek-, arkiv og museumsfeltet fortsatt holdes atskilt, slik at midler som i dag er forbeholdt bibliotekutvikling også blir det i framtiden.

Statistikk viser at bemanning og midler brukt av den enkelte fylkeskommune for å løse oppgavene innenfor bibliotekområdet er svært forskjellige, også når man tar hensyn til befolkningsgrunnlaget og geografiske avstander i den enkelte region. Dersom ytterligere oppgaver skal tilføres fylkesbibliotekene, må den enkelte fylkeskommune sørge for å styrke det regionale biblioteknivået som fylkesbibliotekene utgjør.

Fylkesbibliotekene og Nasjonalbiblioteket må ha en større samhandling enn i dag, og en utviklings- og prioriteringsplan bør utarbeides mellom forvaltningsnivåene.

Bibliotekarforbundet mener at utviklingsmidler slik det omtales under i) utvikling av felles infrastrukturtiltak i regi av Nasjonalbiblioteket, til disposisjon for alle bibliotek fortsatt bør ha en statlig forankring, og at overordnet ansvar skal ligge hos Nasjonalbiblioteket. Her er det snakk om å bygge ut en felles infrastruktur for hele bibliotekfeltet som felles biblioteksøk, enhetlig metadata og digitaliseringsprosjekter.

Bibliotekpolitikken kan pulveriseres dersom den ikke har en nasjonal forankring, og nasjonale prosjektmidler bidrar til en slik forankring. Det vil være uheldig om bibliotek frikobles fra en nasjonal kulturpolitikk. Bibliotek må være del av den nasjonale kulturpolitikken, og den nasjonale bibliotek- og utdanningspolitikken. Det nasjonale perspektivet er også viktig for å kunne se bibliotekene som del av utdanningssystemet og bibliotekene i lokalsamfunnene i sammenheng.

Oppgavefordeling og samhandling på tvers av forvaltningsnivåene

Bibliotekarforbundet har i sitt innspill til ny Kulturmelding omtalt behovet for en presisering av oppgavefordelingen og samhandlingen mellom forvaltningsnivåene, slik at oppdrag og styringsdokumenter henger sammen. Regionenes styrke ligger i å utnytte lokal kunnskap og kompetanse til å gjennomføre en statlig bibliotekpolitikk på lokalt nivå.

Kompetansepolitikk

Kompetansepolitikk er delt mellom flere sektorer og forvaltningsnivåer. Nasjonal kompetansepolitisk strategi fra 2017 har som mål å bidra til at enkeltmennesker og virksomheter har en kompetanse som gjør Norge konkurransedyktig. Bibliotekene er i seg selv en arena for livslang læring og en kunnskapsformidler. En regional koordinering av innsats og ressurser bør også evne å se bibliotekenes innsats for å øke kompetansen hos befolkningen. For å sikre et mer likeverdig skolebibliotektilbud, er det behov for bedre koordinering mellom kultur og utdanning. Alle fylkeskommuner bør ha en skolebibliotekplan.

Integrering

Utvalgets rapport omtaler ikke bibliotekenes innsats når det gjelder integrering. Bibliotekene er allerede en av samfunnets viktigste integreringsarenaer og driver et effektivt integreringsarbeid. Stortingsmelding 30 (2015-2016) viser til at svært mange folkebibliotek samarbeider med organisasjoner, frivillige og lokale ildsjeler om blant annet leksehjelp, dataopplæring eller språkkafe. Bibliotekarforbundet mener bibliotekenes fortrinn må utnyttes enda bedre i den framtidige integreringspolitikken.

Avsluttende kommentar

Bibliotekarforbundet ønsker både fylkeskommunale og nasjonale tilskuddsmidler. Vi ser det som naturlig at det fylkeskommunale leddet styrkes med prosjektmidler som kommer lokalsamfunnet til gode. Men vi ser også behovet for fortsatt nasjonal satsning på bibliotekområdet for å sikre videreutvikling på et overordnet nivå og for at alle typer bibliotek skal bli godt ivaretatt.

Til toppen