Høringssvar fra Universitets- og høgskolerådet

Universitets- og høgskolerådets høringsuttalelse til rapport fra ekspertutvalget om finansiering av universiteter og høyskoler

Universitets- og høgskolerådet (UHR) takker for muligheten til å gi høringsuttalelse om rapporten fra ekspertutvalget som har vurdert finansieringen av universiteter og høyskoler. Vi viser også til uttalelsene fra våre medlemsinstitusjoner.

Generelle tilbakemeldinger

UHR ønsker et enkelt og transparent finansieringssystem med en solid basisfinansiering. Dagens finansieringssystem imøtekommer dette et stykke på vei, samtidig som det er rom for forenklinger. Finansieringsutvalget viderefører intensjonene fra styringsmeldingen om å styre mer i det store og mindre i det små. UHR støtter dette. Det er viktig med en finansieringsordning som fremmer autonomi og gir universitetene og høyskolene tillit til å løse samfunnsoppdraget best mulig.

Finansieringsutvalget har lagt frem ulike forslag til vurdering, mange av dem uten vurdering av konsekvenser. Det gjør det vanskelig å kommentere disse. UHR mener at endringer som vurderes innført må konsekvensutredes, for å unngå utilsiktede og uheldige resultater. Sist finansieringssystemet ble endret, i 2016/2017, førte for eksempel departementets egne beregninger til at forslaget om å redusere antallet studiekategorier ble forkastet. Endringer som ikke er tilstrekkelig utredet kan medføre unødig støy, ekstraarbeid og krevende omprioriteringer.

Indikatorene som har blitt innført over flere år, har blitt finansiert gjennom omdisponeringer fra institusjonenes grunnbevilgninger, ikke gjennom friske midler. UHR tar for gitt at midler som fjernes fra indikatorer, i sin helhet tilbakeføres til UH-institusjonenes rammetildelinger.

Det er viktig at innføringstidspunktet for et eventuelt nytt system ikke skaper nye skjevheter mellom UH-institusjonene slik at noen kommer dårlig ut i overgangen, som sektoren erfarte etter innføringen av nytt finansieringssystem i 2002/2003. Det er derfor viktig at måten denne tilbakeføringen skjer på gjøres i nær dialog med sektoren.

UHR støtter at kapasitet i videreutdanninger og kapasitet for fleksible og desentraliserte tilbud må finansieres på samme måte som øvrig utdanningskapasitet, det vil si med midler til studieplasser. Finansieringen må dekke kostnadene ved å utvikle og iverksette slike tilbud.

Det er en god idé å knytte Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning (LTP) tettere til utviklingsavtalene og det øvrige styringssystemet. UHR ser at dette må medføre endringer i konkretiseringsnivået både i LTP og i utviklingsavtalene.

Konkrete forslag fra finansieringsutvalget

Utviklingsavtalene

UHR er positiv til utviklingsavtaler og mener det er viktig at disse støtter opp under UH-institusjonenes egne strategier og blir gode arenaer for dialog mellom departementet og institusjonene. Det er viktig at avtalene ikke utvikler seg til å bli for detaljstyrende.

Det er ulike syn i sektoren på om det bør legges finansiering i disse avtalene eller ikke. Det kan være klokt å følge finansieringsutvalgets forslag om å starte opp uten finansiering. Deretter kan diskusjonen om eventuell finansiering tas når man har vunnet mer erfaring med avtalene som er under utvikling.

Resultatindikatorer

Selv om indikatorene forsvinner fra finansieringssystemet, forsvinner ikke rapporteringen. For UH-institusjonene blir det dermed ingen forenkling i selve rapporteringsarbeidet.

Forskningsindikatorene

UHR mener at konsekvensene av å fjerne alle forskningsindikatorene bør utredes bedre, og at det kan være hensiktsmessig å beholde noen av dem. UHR ser finansieringsutvalgets argument om at indikatorer i lukket ramme har noen uheldige sider, blant annet for de UH-institusjonene som hadde gode resultater på indikatorområdene fra starten av. Videre peker finansieringsutvalget på at det er relativt små midler som omfordeles. Flere institusjoner mener likevel at disse midlene har betydning, ikke bare for synliggjøring, men også rent budsjettmessig.

Forskningsrådsindikatoren

UHR ønsker konkurransearenaer både nasjonalt gjennom Forskningsrådet og internasjonalt, blant annet gjennom EU. Slike arenaer gir faglig utvikling og bidrar til samarbeid på tvers av forskningsmiljø, ikke minst internasjonalt. Det bygger kompetanse og styrker fagmiljøene. Utvalget mener at balansen mellom institusjonenes rammebevilgning og Forskningsrådet bør opprettholdes. UHR vil i den forbindelse bemerke at bevilgningene til Forskningsrådet er redusert ved flere anledninger de siste årene. UHR mener at Forskningsrådet bør sikres som en sterk nasjonal konkurransearena.

EU-indikatoren

EU-indikatoren har fungert mobiliserende for sektoren og har bidratt til å dekke overhead, forskningsinfrastruktur med mer. Etter hvert som UH-institusjonene har fått økt gjennomslag i EUs rammeprogrammer, har den økonomiske uttellingen av indikatoren blitt redusert. Optimalt burde denne indikatoren være i åpen ramme, med tanke på regjeringens ambisjoner for norsk retur fra Horisont Europa. Institusjonene overoppfylte regjeringens mål om retur i Horisont 2020. EU-insentivet som bidrag til dette må ikke undervurderes. Ambisjonene for norsk deltakelse i Horisont Europa er enda høyere. UHR mener det er risikabelt å fjerne EU-indikatoren når forventningene er at både miljøer og institusjoner som tidligere har lykkes med EU-søknader øker sin deltakelse ytterligere, samt at nye institusjoner og miljøer må rekrutteres inn. Den konkrete innretningen på et slikt EU-insentiv i finansieringsmodellen kan selvsagt diskuteres, men kun å fjerne den mener UHR er uheldig. I tillegg ser UHR på støtteordninger for prosjektetablering (PES) og posisjonering (POS) som helt sentrale virkemidler for å mobilisere til å utvikle EU-søknader.

Indikator for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA)

Samarbeid mellom arbeids- og næringsliv og UH-institusjonene er høyt prioritert og har stort omfang. På dette området anser UHR at det ikke vil være behov for en nasjonal indikator i et felles system, men at UH-institusjonene ivaretar dette godt gjennom egne strategier og arbeid.

Publiseringsindikatoren

Det er ulikt syn på om publiseringsindikatoren bør beholdes i finansieringssystemet. Finansieringsutvalget anbefaler at rapporteringen av vitenskapelig publisering videreføres, men at indikatoren fjernes i finansieringssystemet. UHR støtter Det nasjonale publiseringsutvalgets vurdering om at indikatorens viktigste mål har vært å fremme god forskning, ikke kun å øke publiseringen. UHR imøteser dialog mellom departementet og Publiseringsutvalget om hvordan publiserings-rapporteringen kan videreføres på en hensiktsmessig måte.

Utdanningsindikatorene

Studiepoeng- og doktorgradskandidatindikatorene

UHR støtter at studiepoeng- og doktorgradskandidatindikatoren videreføres som i dag, i åpne rammer. Disse indikatorene sikrer det kontinuerlige arbeidet med kvalitet og forskningsbasert utdanning og er derfor av særlig stor betydning.

Færre utdanningskategorier

Finansieringsutvalget foreslår å redusere dagens indikatorer fra seks til to-fire. UHR kan ikke ta stilling til forslaget, ettersom det ikke er gjort konsekvensberegninger av det. Finansieringsutvalgets argument om at de såkalt billigere utdanningene har blitt dyrere medfører en viss riktighet, men det er fortsatt store kostnadsforskjeller mellom tunge laboratoriefag, fag med en-til-en-undervisning, fag med og uten veiledet praksis, med mer. Dersom det skal gjøres endringer, må det skje gjennom grundige utredninger.

Kandidatindikator

UHR mener at denne indikatoren kan fjernes. Når satsingen på fleksibel og desentralisert utdanning skal styrkes, er det viktig med indikatorer som gir UH-institusjonene mest mulig fleksibilitet. En tilbakeføring av midler fra kandidatindikatoren til studiepoengindikatoren vil sikre dette. Kandidatindikatorens mål er å øke gjennomstrømming og kandidatproduksjon. Dette er et arbeid som har høy oppmerksomhet i UH-institusjonene og det jobbes kontinuerlig med høy studiekvalitet og økt gjennomstrømming.

Utvekslingsindikatoren

UHR er ikke negative til forslaget om å fjerne indikatoren, men er opptatt av at det må finnes gode insentiver til å øke studentutvekslingen, som har ambisiøse målsetninger.

Nye indikatorer

UHR støtter finansieringsutvalget i at det ikke innføres en indikator for arbeidslivsrelevans og ønsker heller ingen andre nye indikatorer når målet er å forenkle finansieringssystemet.

Flercampusinstitusjoner

UHR registrerer at finansieringsutvalget ikke har hatt tid til å utrede flercampusinstitusjoners merkostnader. Det vil være nyttig om en slik utredning gjennomføres.

Forholdet til instituttsektoren

Mandatets punkt om å ta hensyn til politikken overfor andre relevante sektorer, som instituttsektoren, synes i liten grad å være tatt høyde for.

NOU 2022:2 Akademisk ytringsfrihet

I NOU 2022:2 foreslås det å innføre en formidlingsindikator. En formidlingsindikator har blitt forkastet etter to tidligere utredninger i UHR-regi. Formidling er en av kjerneoppgavene til universitetene og høyskolene, og det er høy oppmerksomhet om dette arbeidet. UHR mener at dette er oppgaver som blir godt ivaretatt allerede og at det ikke er behov for en egen indikator. Nye indikatorer gjør finansieringssystemet mer komplekst, noe som går på tvers av intensjonen med nytt system. I NOU 2022:2 foreslås det også å gi formidling en tydelig plass i utviklingsavtalene. UHR mener at dette blir en diskusjon mellom departementet og den enkelte UH-institusjon.

Avslutningsvis minner UHR om at det ikke er finansieringssystemet, men de årlige statsbudsjettene som er viktigst for at UH-sektoren kan være en ledende drivkraft i samfunnsutviklingen. I 2022 har sektoren opplevd et milliardkutt. Dette er en alvorlig reduksjon som ikke kan videreføres. Svekket finansiering svekker kunnskapsproduksjonen og muligheten for å bidra til innovasjon for å løse de store samfunnsutfordringene.