Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Høringssvar fra NOAH AS

Dato: 13.01.2020

NOAHs høringssvar til rapport fra Ekspertutvalget om farlig avfall

1 Innledning

Vi takker for muligheten til å gi våre kommentarer til Ekspertutvalgets rapport om farlig avfall. NOAH har selv som mål og stiller seg fullt bak regjeringens ambisjoner for økt utnyttelse av avfall og en mer sirkulær avfallshåndtering. Vi anerkjenner derfor Ekspertutvalgets premiss om at tidene forandrer seg, og at fremtiden ikke ser lik ut som dagen i dag. NOAH vedtok høsten 2015 en ny strategiplan for selskapet, med bl.a. mål om 25 prosent gjenvinning av mottatt mengde avfall innen 2025.

Våre innspill til rapporten har en slik industriell fremtidsvisjon som bakgrunn. NOAH jobber nå intenst med å utvikle fremtidens teknologi for en best mulig håndtering av uorganisk farlig avfall. Vi tester nå, med støtte fra Innovasjon Norge, ut saltgjenvinning og har som mål å produsere industrisalt i full skala i 2024. Samtidig jobber vi bl.a. med teknologi for karbonisering av flyveaske med bruk av CO2 avfallsbehandlingen. NOAH deltar i en rekke teknologiprosjekter med selskaper fra store deler av Nord- Europa. Vi ser spesielt på muligheter for å redusere mengdene farlig avfall som må deponeres.

Våre kommentarer til rapporten går i all hovedsak på tidsperspektivet, realismen i eksport og andre overgangsløsninger, mulighetene for å få til en ønsket markedsstyring og behandlingen av alternativet Dalen gruve. Så skal det sies at Ekspertutvalget fikk et mandat som var svært omfattende. Vi har derfor forståelse for at utvalget på den korte tiden de hadde til disposisjon har hatt begrenset mulighet til å gå i dybden i de ulike temaene de berører. Våre kommentarer må ses på den bakgrunn.

NOAH ønsker med våre 80 høyt kvalifiserte medarbeidere, våre mange høyt kompetente partnere og vår nesten 30 års erfaring å bidra aktivt i utformingen av fremtidens avfallshåndtering og være en partner å regne med for myndigheter og industri. NOAHs foreslåtte løsning med videre bruk av Langøyas prosess­anlegg i kombinasjon med Dalen gruve vil kunne dekke det fremtidige behandlings- og deponi­behovet og legge godt til rette for en satsning på gjenvinning. Det finnes et omfattende kunnskapsgrunnlag for denne løsningen og vi viser blant annet til konsekvensutredningen fra 2018. Denne utredningen er vurdert av Miljødirektoratet, som har konkludert positivt om utredningens innhold og vurderinger.

Vi håper at våre innspill kommer til nytte i de viktige beslutningene som raskt må fattes i denne saken for å gi industrien, lokalsamfunnene og alle som påvirkes, den nødvendige forutsigbarheten for kontinuerlig og trygg håndtering av miljøskadelige stoffer samt å medvirke til en viktig endring av avfallsområdet farlig avfall.

2 Sammendrag av de viktigste kommentarene

Mangler deponiløsning innen tidsrammen

Norge vil etter Ekspertutvalgets egen vurdering trolig ikke ha ny og egnet behandlingskapasitet klar til 2024 for store deler av det avfallet som i dag behandles på Langøya. NOAH mener at Ekspertutvalgets egne anbefalinger og premisser vil føre til at det vil ta mange år etter 2024 før en ny, innenlands behandling kan være operativ for norsk industri, avfallsforbrenningsanlegg og andre produsenter av uorganisk farlig avfall. Dette setter mange av NOAHs 200 norske industrikunder i en svært vanskelig situasjon. I tillegg vil dette etter vår mening være i konflikt med Norges internasjonale forpliktelser.

Betydningen av behandlingsbehovet før deponering ikke beskrevet

Rapporten gir i liten grad en redegjørelse for behandlingsbehovet og -løsningene før deponering for de mange avfallstypene som skal håndteres. Ekspertutvalget angir at i størrelsesorden dagens mengder med uorganisk farlig avfall i overskuelig tid må deponeres for å sikre natur og mennesker mot miljøskadelige stoffer. Dagens regelverk innebærer at omtrent alt farlig avfall må behandles før deponering. Ved gjenvinning av stoffer fra det farlige avfallet, må også restmengden uskadeliggjøres gjennom prosessering. Rapporten belyser ikke hvordan dette kan påvirke fremdriften for, eller gjennomførbarheten av, nye løsninger.

Eksportalternativet mangler realisme

Vi mener at Ekspertutvalgets beskrivelse av eksportalternativet mangler vurderinger og dokumentasjon av realismen i løsningen. Storstilt eksport er i rapporten ikke vurdert opp mot ledig kapasitet i utlandet eller i hvilken grad nødvendige tillatelser vil bli gitt av mottakerlandet. Vi anser at en slik omfattende eksport ikke er en realistisk løsning for den samlede mengden uorganisk farlig avfall, selv ikke i en overgangsperiode.

Rapporten baseres på mangelfullt kunnskapsgrunnlag

Utvalgets mandat var blant annet å legge frem kunnskapsbaserte vurderinger både på kort og lang sikt. Det bekymrer oss derfor at utvalget på vesentlige punkter hverken har vurdert eller diskutert det kunnskapsgrunnlaget Miljødirektoratets omfattende arbeid og rapporter gjennom flere år har bidratt med, eller konsekvensutredningen for Dalen gruve med tilhørende fagrapporter. Utvalget har i sin rapport på vesentlige punkter ikke underbygget egne konklusjoner.

Dalen gruve likebehandles ikke med andre alternativer, problemstillinger ikke vurdert

Ekspertutvalget anbefaler å stoppe videre arbeid med Dalen gruve. Argumentasjonen for dette er knyttet til samdrift med Norcem, påstått faglig uenighet om gruvenes egnethet og behov for statlig inngripen. Utvalget konkluderer med at det er realistisk å etablere egnede løsninger andre steder og anbefaler at videre arbeid og tilrettelegging konsentreres om slike lokaliteter.

Faglig og erfaringsmessig legger vi til grunn at samdrift, egnethet og behov for statlig inngripen også vil kunne vise seg å bli vesentlige temaer for de øvrige lanserte alternativene.

Ekspertutvalget har ikke vurdert eller belyst samdriftsspørsmålet, ei heller referert til oversendt rapport om omfattende og tilsvarende samdrift i Tyskland, der dette er industripraksis.

Med utgangspunkt i det omfattende og oppdaterte kunnskapsgrunnlaget som er tilgjengelig for Dalen gruve, mener vi at utvalgets anbefaling om å stoppe videre arbeid med dette alternativet setter prosessen med etablering av ny kapasitet mange år tilbake i tid, og trolig skaper usikkerhet i industrien.

Vi ønsker derfor at statlige myndigheter nå tar initiativ til å avklare de faktiske konsekvensene av samdrift generelt og samdrift spesielt for Dalen gruve. Det må som grunnlag for dette arbeidet vurderes hvilke forhold som må være hensyntatt for at samdrift kan aksepteres.

Staten må sikre fremdrift

Vi ber om at myndighetene inntar en aktiv og tydelig rolle for å sikre fremdrift og forutsigbarhet i et kunnskapsbasert arbeid med å sikre behandlingskapasiteten i Norge. Løsningene myndighetene velger, må være bærekraftige, økonomisk og industrielt robuste, og miljø- og samfunnsmessig trygge. Løsningene må også legge til rette for utvikling av gjenvinnings­løsninger.

3 Utfyllende kommentarer til rapporten

Den 2. mai 2016 la Miljødirektoratet frem en vurdering av behovet for ny kapasitet for håndtering av uorganisk farlig avfall og en oversikt over flere alternative deponilokaliseringer. Nå, mer enn tre og et halvt år etter, er det fortsatt ikke tatt noen beslutning som skaper forutsigbarhet omkring fremtidens kapasitet. Tiden frem mot fullt deponi for farlig avfall på Langøya har blitt svært knapp. Ekspertutvalgets rapport reflekterer ikke over at dette skaper en krevende situasjon.

Kunnskapsgrunnlag og eksisterende dokumentasjon

Generelt anser NOAH at Ekspertutvalgets rapport inneholder vesentlige mangler og er udokumentert på viktige punkter. Vi mener rapporten på en del områder ikke gir det forutsatte bidrag til en kunnskapsbasert beslutning om videreføring av farlig avfallsvirksomhet i Norge:

  • Rapporten gir ikke en realistisk forståelse av tidsforbruket ved å utvikle og etablere nye teknologier og ny behandlingskapasitet, finne egnede deponilokaliteter, avklare eiendomsforhold og tidkrevende offentlige prosesser i samsvar med gjeldende regelverk. Utvalgets beskrivelse av mulige deponialternativer legger i liten grad vekt på forskjellen i modningen og kunnskapsgrunnlaget som foreligger for de ulike alternativene. For flere av alternativene er det ikke beskrevet noen relevant form for kunnskapsgrunnlag.
  • Utvalgets vurdering av situasjonen som oppstår når det også etter deres egen oppfatning trolig ikke vil finnes ny deponikapasitet som kan overta etter Langøya, er, slik vi leser rapporten, uten avklarende vurderinger eller refleksjoner over hva dette vil medføre. Mandatet til utvalget, slik vi forstår det, var nettopp å bidra til å sikre ny kapasitet («Ekspertutvalget skal vurdere hvordan en tilstrekkelig behandlingskapasitet og deponiløsning for farlig avfall kan sikres i lys av at dagens deponi for uorganisk farlig avfall på Langøya anslås å være fullt innen få år»).
  • Utvalget tematiserer flere problemstillinger ved bruk av Dalen gruve uten å belyse eller begrunne disse. NOAH er uenig i disse problemstillingene slik de er fremstilt i ekspertutvalgets rapport. Vi etterspør også en prinsipiell og faglig begrunnelse for at de samme problem­stillingene ikke er belyst for de andre deponialternativene.

Vi er videre overrasket at Miljødirektoratets omfattende arbeid og anbefalinger i deponi­spørsmålet ikke synes å være vurdert eller hensyntatt av Ekspertutvalget. Utvalget har heller ikke angitt kriterier som må være oppfylt for at en lokalitet skal være et reelt deponialternativ eller hva som karakteriserer en god behandlingsløsning.

3.1 Tidsaspektet og momenter som påvirker utvikling av ny kapasitet

Det er ifølge rapporten sannsynlig at det ikke vil være utviklet tilstrekkelige nye gjenvinnings­løsninger som vil kunne redusere deponi­behovet innen 2024. Det er heller ikke trolig at det er utviklet nye deponiløsninger innen den tid. Konklusjonen i rapporten blir dermed at Norge med stor sannsynlighet fra sommeren 2024 ikke har nye løsninger til erstatning for hoveddelen av den avfallsmengden som i dag får en miljøsikker behandling på Langøya.

Uavhengig av dette fremstår rapportens vurderinger knyttet til etablering av ny kapasitet etter vårt skjønn å være basert på urealistiske tidsrammer. Vi er bekymret for at arbeidet fremover med etablering av nye løsninger blir langt mer langvarig og komplisert enn Ekspertutvalget skisserer.

Vi ser behov for å tydeliggjøre at ny behandlingskapasitet må være i full produksjon sommeren 2024, og ikke i 2025 som rapporten fra Ekspertutvalget antyder. Langøyas fulle kapasitet for behandlet farlig avfall vil være utnyttet sommeren 2024. I praksis betyr dette etter NOAHs syn at et nytt, komplett anlegg må være på plass og satt i drift i løpet av 2023, slik at det er tilgjengelig tid for nødvendig innkjøring av ny behandling før dagens deponi på Langøya stenges. Dette er nødvendig av driftstekniske årsaker og for å sikre kontinuitet i mottak og avfalls­behandling også i innkjørings­fasen for et nytt behandlingsanlegg.

NOAH erfarer allerede i dag at mange avfallsprodusenter har behov for nå å sikre avfallsbehandlingen lenger enn til 2024. Dette gjenspeiler at industribedrifter ofte trenger tidshorisonter på flere år for å ta investeringsbeslutninger.

Rapporten fra Ekspertutvalget har hovedfokus på deponibehovet, og gir etter vår oppfatning ikke en tilstrekkelig redegjørelse om, eller vurdering av, behovet for behandling (uskadeliggjøring) av farlig avfall. Arbeidet med etablering av ny avfallsbehandling vil påvirke fremdriften i svært stor grad. Vi poengterer at det er langt strengere krav til avfallets egenskaper og dermed behandlingen ved deponering i lukkede bergrom enn ved deponering i åpne deponier. Erkjennelse av denne kompleksiteten er viktig for å forstå tidsaspektet. NOAH har arbeidet i mange år med å løse utfordringene knyttet til dette.

I en normal etableringsprosess vil følgende aktiviteter måtte gjennomføres i gitt rekkefølge:

  • Hvis nødvendig, uttesting av ny teknologi, kvalifisering til industriell skala og robusthet
  • Mulig behov for fullskalatest av deponeringskonseptet basert på det valgte behandlingskonseptet for de aktuelle avfallsstrømmene.
  • Forprosjektering av mottaks-, prosessanlegg og deponi.
  • Regulering med konsekvensutredning av behandlingsanlegg og deponi (flere høringer).
  • Utarbeidelse av søknad om utslippstillatelse og myndighetsbehandling av søknad (inkl. høring).
  • Planlegging og detaljprosjektering.
  • Kontrahering av utførende entreprenører og leverandører.
  • Inngåelse av kundekontrakter og finansiering.
  • Byggesaksbehandling (inkl. nabovarslingsprosess mv.).
  • Bygging og igangkjøring.
  • Testing og justering.

Ved transport av avfall med skip må det også gjennomføres tidkrevende prosesser for etablering av terminaler/kaier. Noen avfallstyper må også forbehandles før de kan transporteres med skip. Vi har erfart at det må regnes fire til seks år for etablering av denne typen anlegg.

Byggingen av behandlings- og gjenvinningsanlegget kan først starte når byggesaksbehandlingen er fullført og tillatelse til bygging foreligger. Etter byggeperioden på 2-3 år må anlegget testkjøres. I denne perioden vil ikke et nytt anlegget kunne påregne å ha kontinuerlig mottak av avfall, slik at parallelkapasitet må være sikret. Det er heller ikke åpenbart at et nytt anlegg kan starte opp med full ønsket kapasitet for alle landets kunder.

Med de anbefalinger og forslag til virkemidler og rammer som utvalget har foreslått, mener NOAH at Norge ikke vil ha ny kapasitet tilgjengelig på en god del år, og først lenge etter at Langøyas kapasitet er brukt opp.

I innspillsmøtet 15. november 2019 uttrykte en rekke sentrale aktører bekymring for den usikkerhet Ekspertutvalgets rapport har skapt. Vi mener derfor at det snarest må fattes en beslutning om videreføring av ett eller flere alternativer. Dette tror vi vil bidra til å redusere den uttrykte usikkerheten. Vi tillater oss å oppfordre til at staten nå inntar en aktiv og tydelig rolle som sikrer nødvendig fremdrift for etablering av ny behandlings- og deponikapasitet.

3.2 Utvalgets håndtering av Dalen gruve som fremtidig deponiløsning

Kunnskapsgrunnlaget og Ekspertutvalgets anbefaling

Utvalget anbefaler i sin rapport at Dalen gruve legges bort som deponialternativ. Den viktigste begrunnelsen er, slik vi oppfatter det, at det pågår gruvedrift i Dalen, og at denne ikke kan foregå parallelt med deponering av behandlet avfall. Til orientering har det aktuelle gruvesystemet i Dalen etter vår informasjon en utstrekning på anslagsvis 250 km.

Det foreligger et omfattende kunnskapsgrunnlag for vurdering av Dalen gruve, og vi viser til konsekvensutredningen som ble levert til Klima- og miljødepartementet 4. september 2018. Konsekvensutredningen inkluderer 22 fagrapporter, som samlet svarer ut konsekvensene av et fremtidig deponi i Dalen for miljø og samfunn. Utredningene er gjennomført av anerkjente fagmiljøer i Norge, og konklusjonen er svært tydelig på at Dalen gruve er egnet som deponi. Det forventes ingen vesentlige negative konsekvenser for miljø og samfunn.

I tillegg til konsekvensutredningen med tilhørende fagrapporter, har NOAH oversendt til Ekspertutvalget en rekke dokumenter som bidrar til å styrke kunnskapsgrunnlaget om bruk av Dalen gruve som deponi utover dokumentasjonen gitt som en del av konsekvensutredningen. På tross av dette, har Ekspertutvalget etter vårt skjønn valgt å ikke forholde seg til dette faktagrunnlaget i sin rapport.

Ekspertutvalget skriver derimot i rapporten at «utvalget er kjent med at det er faglig uenighet om deler av NOAHs konsekvensutredning knyttet til gruverommets egnethet som deponi». Siden vi oppfatter det slik at utvalget anser dette som et relevant argument for å utelate Dalen gruve fra videre vurdering, mener vi at denne påstanden burde vært videre belyst og dokumentert av utvalget. Vi viser i denne sammenheng til Miljødirektoratets positive og klare vurdering av konsekvens­utredningen for Dalen gruve fra oktober 2018.

I rapporten skriver utvalget at det ikke er gitt at alle typer farlig avfall som i dag slutt­behandles på Langøya, vil kunne deponeres i et lukket bergrom i Dalen gruve. Dette var også vårt utgangspunkt, men vi har gjennom flere år arbeidet med å løse denne utfordringen, bl.a. ved justering av vår behandlingsprosess. Videre fremheves at Norcem og NOAH i fellesskap har gjennomført en vellykket testdeponering i Dalen gruve over en periode på ett år fra september 2013, der 1 200 tonn av tilsvarende avfallsprodukt produsert ved NOAHs anlegg på Langøya ble deponert. Påvirkningen fra deponert uorganisk farlig avfall i det lukket bergrom ble overvåket i mer enn ett år etter deponeringstidspunktet.

Vi er overrasket over at utvalget ikke har konkretisert sine tekniske motforestillinger til bruk av Dalen gruve eller diskutert disse med NOAH. Vi er også overrasket at utvalget har valgt å ikke nevne de samme problemstillingene i sammenheng med de tre andre deponialternativene. Ut fra et faglig grunnlag er det vanskelig å forstå at utvalget har lagt vekt på disse problemstillingene kun for Dalen gruve.

Utvalget forventer svært krevende prosesser frem mot en eventuell realisering av Dalen gruve som fremtidig deponi for behandlet uorganisk farlig avfall. Vi vil påpeke at tilsvarende krevende prosess etter vårt syn også må forventes for de andre beskrevne alternativer.

Supplerende informasjon om erfaringer med samdrift fra utlandet

NOAH engasjerte i 2019 det tyske konsulentselskapet Plejades til å sammenstille erfaringer med samdrift av gruvedrift og deponering av farlig avfall i Tyskland. Rapporten, som ble omtalt under besøket 2. juli 2019 på Langøya og sendt til Ekspert­utvalget i august 2019, beskriver erfaringene med samdrift fra 12 gruver med ulike bergarter. De beskrevne gruvene som driver samdrift, har åtte ulike aktører. Rapporten fra Plejades er tydelig på at samdrift er en veletablert industriell praksis i Tyskland. Dette gjennomføres innenfor dagens regelverk, men forutsetter god koordinering mellom aktivitetene. Det er ikke rapportert om noen operative eller HMS-relaterte problemer knyttet til samdrift. Ekspertut­valget har ikke foretatt noen vurdering av om tysk praksis er mulig i Norge.

Med bakgrunn i dette tillater vi oss å be statlige myndigheter om å ta initiativ for å avklare de faktiske konsekvensene av samdrift i Dalen gruve og bidra til å få konkretisert hvilke forhold som må være oppfylt for at samdrift i Dalen gruve kan realiseres. Videre ber vi om at Staten på generelt grunnlag avklarer om samdrift er tilrådelig, da alle de andre lanserte deponialternativene også vil være basert på samdrift (steinuttak og deponering).

Om prosessanlegget på Langøya som del av NOAHs prosjekt med bruk av Dalen gruve

I NOAHs prosjekt er det forutsatt at prosessanlegget på Langøya skal videreføres. Anlegget er som kjent operativt og velfungerende i dag. Anleggets utforming legger til rette for utvikling av gjenvinnings­løsninger, ref. NOAHs saltprosjekt (se også pkt. 3.4 i foreliggende notat).

Prosessanlegget på Langøya har i dag alle nødvendige tillatelser og driftes i samsvar med EUs krav til Best Available Technology (BAT). Vi kan dokumentere trygg og miljøsikker avfallsbehandling gjennom mange år.

Behandlet avfall, som er stabilisert og nøytralisert, transporteres fra Langøya til Dalen gruve for sikker lagring. Transporten fra Langøya til Dalen gruve vil skje med miljøvennlig skip til ny kai med usjenert beliggenhet i Frierfjorden. Skipstransporten fra Langøya representerer ingen spesiell miljørisiko utover normal risiko for ordinær skipsfart. Utført konsekvensutredning om bruk av Dalen gruve (2018) dokumenterer at bruk av Dalen gruve ikke har vesentlige negative konsekvenser for miljø og samfunn.

Den viktigste utfordringen for NOAHs foreslåtte løsning er, slik vi ser det, ikke av teknisk eller operativ karakter, men å få rettigheter til deler av Dalen gruve under hensyn til Norcems gruvedrift. Den aktuelle delen av gruven har et volum på 18 millioner m3 under havnivå fordelt på anslagsvis 250 km med gruveganger. Kombinert bruk av Langøya og deler av Dalen gruve er etter vårt syn det eneste alternativet som kan sikre tilstrekkelig nasjonal, sikker behandlingskapasitet for uorganisk farlig avfall. Dalen gruve har dessuten et volum som sikrer svært langsiktig kapasitet.

I beslutningen om fremtidig kapasitet må behandlingsløsningen være basert på BAT-prinsippet, og ikke på forventninger til ikke-ferdigstilte eller ikke-påbegynte forsøk med nye teknologier. Beslutningen kan heller ikke tas med utgangspunkt i lanserte alternative deponiløsninger som ikke har det nødvendige kunnskapsgrunnlaget.

Fortsatt bruk av behandlingsanlegget på Langøya legger ikke beslag på nye og muligens omstridte arealressurser, og legger til rette for videreføring av den kompetanse som er bygd opp gjennom 30 års avfallsbehandling. Arealet er regulert til formålet og ligger isolert på en øy uten nære naboer. Det kreves heller ingen nye og store investeringer basert på et usikkert grunnlag.

Vi mener derfor at en videreføring av prosesserings­anlegget på Langøya vil være et godt fundament for å løse de utfordringer Norge står overfor i årene fremover. Dette vil ikke påvirke den planlagte tilbakeføringen av deponiene på Langøya til friluftsformål.

En videreføring av anlegget på Langøya og bruk av eksisterende gruverom i Dalen gruve vil i forhold til andre alternativer redusere både tidsbruk og usikkerhet i prosessen med å etablere ny kapasitet i Norge.

3.3 Eksport av uorganisk farlig avfall

Ekspertutvalget åpner i sin rapport opp for eksport i en overgangsperiode. Utvalget har imidlertid ikke vurdert eller beskrevet om eller i hvilken grad det finnes egnede behandlingsanlegg i Nord-Europa med ledig kapasitet. Vi forstår derfor ikke grunnlaget for at Ekspertutvalget, slik vi leser rapporten, anser eksport som en egnet mulighet.

I tillegg er eksport av avfall underlagt et omfattende regelverk (transport over landegrensene), og det vil etter vårt syn være en kompetanse- og kapasitetsmessig utfordring dersom industribedriftene skal sørge for slik eksport hver for seg (eksporttillatelser, importtillatelser, notifikasjoner, garantier mm.). Trygg og effektiv skipstransport av enkelte fraksjoner krever også forbehandling av avfallet før det er egnet for slik transport, men denne forutsetningen er etter vårt skjønn ikke beskrevet i utvalgets rapport.

Vi mener at det er stor risiko for at en beslutning om eksport av farlig avfall til andre land i praksis ikke kan gi en samlet kompensasjon for manglende innenlandsk behandlingskapasitet.

3.4 Gjenvinning og reduksjon av mengden farlig avfall til deponi

NOAH jobber med gjenvinning av salter, som er den fraksjonen vi har tro på at vil kunne bli miljømessig og økonomisk bærekraftig på sikt. Det er imidlertid viktig å understreke at ved håndtering av farlig avfall, er hovedprioriteten alltid å beskytte mennesker og natur mot miljøfarlige stoffer. Føre var-prinsippet veier tungt i politikk- og regelverkutformingen på avfalls­området, og det er en allmenn erkjennelse at det i mange år fremover vil være et stort tilfang av nye miljøfarlige stoffer. Vi viser i denne sammenheng til forurensningslovens paragraf 2.4 om gjenvinning, som fastlegger at avveining mellom gjenvinning og ressurser, økonomi og miljø må foretas. Vi savner dette premisset i utvalgets rapport.

Ekspertutvalget beskriver et utviklingsbilde med et langsiktig potensial for en betydelig reduksjon av mengden farlig avfall til deponi, selv om utvalget samtidig sier at dette er usikkert. Denne usikkerheten gjør at utvalgets målsetting ikke uten videre kan legges til grunn for dimensjonering av ny behandlingskapasitet. Det er særlig gjenvinning av salter fra flyveaske der potensialet er opptil 20 prosent, som peker seg ut som mest interessant.

Ekspertutvalget beskriver tre pågående nordiske prosjekter med sikte på gjenvinning av salter fra avfalls­behandlingen, henholdsvis i Sverige, Danmark og Finland. Siden Ekspertutvalget ikke beskriver NOAHs pågående arbeid i Norge med saltgjenvinning, ønsker vi derfor å orientere om vårt stats­støttede saltgjenvinningsprosjekt. NOAH fikk våren 2019 tilsagn om 10 millioner kroner i støtte fra Innovasjon Norge for gjennomføring av et saltgjenvinningsprosjekt basert på konvensjonelle teknologielementer. Dette prosjektet har god fremdrift ved NOAHs testsenter på Langøya. Prosjektet er et samarbeid med sentrale, anerkjente norske industribedrifter om utnyttelse av gjenvunnet salt. Prosjektet ble første gang presentert for Ekspertutvalget i møte på Langøya 2. juli, og vi har senere oversendt skriftlig informasjon om prosjektet til utvalget.

NOAH vedtok høsten 2015 en ny strategiplan for selskapet, med bl.a. mål om 25 prosent gjenvinning av mottatt mengde avfall innen 2025. Vårt nevnte saltgjenvinningsprosjekt er et resultat av denne strategien.

Gjenvinningsmuligheter utover ekstrahering av salter fra flyveaske har etter NOAHs mening enten et lite avfalls­reduserende potensial eller vurderes som en langsiktig mulighet med tids­horisont mer enn 15 år.

Ekspertutvalget foreslår imidlertid at farlig avfall kan deponeres på eksisterende deponier for ordinært avfall, og at dette reduserer behovet for ny deponikapasitet for behandlet farlig avfall. Dette er begrunnet bl.a. med dagens regelverk, som åpner for deponering av stabilt, ikke-reaktivt farlig avfall på deponier for ordinært avfall. Det er slik vi leser rapporten, ikke redegjort for hverken tilgjengelighet eller beliggenhet til denne kapasiteten

Etter vår oppfatning er det kun en liten andel farlig avfall som vil oppfylle dette vilkåret uten forbehandling. Det er derfor nødvendig med behandling av store mengder farlig avfall før slik deponering evt. kan tillates i stor skala, med de utfordringer dette vil gi. Ekspertutvalget har etter vår vurdering ikke diskutert dette forholdet eller hva det kan bety for reduksjon av avfallsmengden til deponier for farlig avfall.

Bruk av mange ordinære avfallsdeponier spredt rundt i Norge vil stille store krav til kompetanse­oppbygging og behov for økt ressurser både hos aktørene selv og trolig også i forvaltningen.

Gjenvinning av avfall skal og må gjennomføres uten at det opprinnelige målet om å sikre samfunn og miljø blir skjøvet i bakgrunnen. Alle stoffer som gjenvinnes, skal kunne omsettes til industrielle formål under konkurransedyktige betingelser over tid. Nye miljøfarlige stoffer, økende avfalls­produksjon og et forventet strengere regelverk kan bidra til å øke mengden farlig avfall som må deponeres, selv om noe vil gjenvinnes.

3.4 Økonomiske forhold

Ekspertutvalget kommer kort inn på nye, mulige virkemidler og rammer. Vi er positive til virkemidler som kan forbedre markedet og sikre behandlingskapasitet. Våre kunder nevner forutsigbarhet som det aller viktigste for dem. Vi er derfor bekymret for en situasjon med usikkerhet omkring fremtidige og vesentlige rammevilkår, som for eksempel import­begrensninger, deponiavgift, forbud mot deponering. Dette gir dårlig grobunn for investeringer og bedriftsøkonomisk planlegging. Det er derfor etter vår oppfatning ikke åpenbart at en markedsbasert løsning slik utvalget peker på, enkelt og raskt lar seg realisere.

Behandlingsanlegg for farlig avfall innebærer tunge investeringer. Et komplett behandlingsanlegg som erstatter Langøyas kapasitet, vil kunne koste 1 til 2 mrd NOK. Bare investering i vårt saltgjenvinningsanlegg vil koste 300-500 MNOK. Driftskostnadene er i stor grad faste. Derfor er det kostnadsmessig relativt sett liten forskjell på å bygge og drive et lite anlegg i forhold til et stort anlegg. Derimot er inntektene direkte mengdeavhengige. Konsekvensen er at slike anlegg må ha en viss størrelse for å være økonomisk bærekraftige. Dette er også bakgrunnen for den Nordiske Ministererklæringen (1994), som tar utgangspunkt i Baselkonvensjonens føringer.

Ekspertutvalget skriver i sin rapport at det er «grunn til å forvente økende deponikostnader». NOAH er enig med utvalget i dette, spesielt i forhold til at utvikling av nye deponier er vesentlig mer kostnadskrevende enn bruk av eksisterende berggrom til formålet. Videre tror vi at gjenvinningsløsningene på sikt også vil bidra til et høyere kostnadsnivå.

3.5 Rammevilkår og virkemidler

Rapportens første del er en relevant gjennomgang av historikk, trender og regelverk, og gir etter vår oppfatning en god samlet fremstilling av rammene. Delen om virkemiddelbruk samsvarer i stor grad med Miljø­direktoratets vurdering i brev til Klima- og miljødepartementet av 3. juni 2019. NOAH anser at flere av forslagene i stor grad støtter opp under NOAHs strategi og vårt pågående arbeid med utvikling av gjenvinningsløsninger. Dette skjer innenfor de basale forutsetningene om trygg avfallsbehandling og utfasing av miljøfarlige stoffer fra kretsløpet. En rekke av forslagene har likhetstrekk med virkemiddelapparatet i andre deler av avfallssektoren fra midt på 90-tallet, der myndighetene ønsket å stimulere til økt materialgjenvinning og reduksjon av miljøulemper og klimabelastning knyttet til deponiene for ordinært avfall. Vi legger til grunn at foreslåtte virkemidler, dersom de skal vurderes, vil gjennomgå en grundig konsekvens­utredning med kartlegging av positive og negative virkninger før det tas stilling til hvilke virkemidler som skal innføres. Vi legger også til grunn at forslag til nye virkemidler vil bli gjenstand for offentlig høring og diskusjon.

Ekspertutvalget har ikke beskrevet mulige virkemidler for å redusere risiko for ulovlig avfalls­disponering dersom Norge blir uten et nasjonalt tilbud for behandling av farlig avfall. Vi anser at dette er en relevant problemstilling.

4 Avslutning

Det er kun fire år til Langøyas deponikapasitet for farlig avfall er brukt opp og ny behandlings­kapasitet må være i drift.

NOAH ber derfor om at myndighetene inntar en aktiv og tydelig rolle for å sikre fremdrift og forutsig­barhet, og vi ønsker en rask og kunnskapsbasert beslutningsprosess som sikrer behandlings­kapasiteten i Norge for uorganisk farlig avfall. Nye løsninger må være bærekraftige og industrielt robuste med langsiktig sunn økonomi, og ikke minst miljø- og samfunnsmessig trygge. Løsningene må også legge til rette for utvikling av gjenvinningsløsninger innenfor en sirkulær tenkning.

Vi understreker at NOAH ønsker å bidra i dette arbeidet med vår kompetanse og erfaring.

Oslo, 13. januar 2020

For NOAH AS

Carl Hartmann

(Adm. dir.)

Til toppen