Høringssvar fra Trondheim kommune

Formannskapet avgir på vegne av Trondheim kommune følgende uttalelse til Kunnskapsdepartementets høring om “Finansiering av private barnehager”:

1. Trondheim kommune er enig i flertallets forslag om å gjøre det valgfritt for kommunene å bruke nasjonal forskrift for finansiering av private barnehager, utarbeide lokal forskrift eller finansiere sine lovpålagte oppgaver på andre måter. Trondheim kommune støtter utvalgets flertall sitt forslag benevnt som en “lokal samhandlingsmodell” som åpner for at kommunene kan gjøre lokale tilpasninger til dagens forskrift, eller fastsette lokale forskrifter for tildeling av tilskudd til private barnehager. Trondheim kommune støtter flertallets forslag om at det utformes nye nasjonale bestemmelser som sikrer lokaldemokratisk styring av barnehagesektoren og større sammenheng mellom lokale prioriteringer, kommunens utgiftsnivå og tilskuddene til private barnehager.

2. Trondheim kommune støtter flertallets forslag om å gi kommunen hjemmel til å fastsette vilkår for tildeling av tilskudd til nye og eksisterende barnehager. Dette innebærer at kommunen kan bestemme at kommunen kun vil yte tilskudd til barn med rett til plass, at nye barnehager enten skal være drevet kommunalt eller av private ideelle, sette vilkår om deltakelse i kommunale satsinger, eller fastsette lokale krav til eksempelvis bemanning og åpningstider.

3. For å sikre samsvar mellom utgiftsnivået i kommunale barnehager og kostnadene i private barnehager er Trondheim kommune enig i flertallets forslag om at det innføres regler for at utgifter på kommunal side, som private ikke har, kan holdes utenfor tilskuddsberegningen. Større skjønnsmessig vurdering av kostnader til ordinær drift vil gi større symmetri i kommunale tilskudd og lovpålagte oppgaver.

Trondheim kommune støtter også flertallets forslag om å gjeninnføre en mulighet til å holde kommunale barnehager med høye driftskostnader utenfor tilskuddsgrunnlaget.

4. Trondheim kommune er enig med utvalget at det to-årige etterslepet i dagens tilskuddsberegning er en utfordring. Dette fordi både kommunale satsinger og kommunale innstramminger ikke får effekt på tilskuddet til de private barnehagene før etter to år. Trondheim kommune støtter flertallets forslag om at kommuner som velger å stille vilkår om tilskudd blir forpliktet til å ivareta samtidig finansiering i kommunale og private barnehager.

5. Trondheim kommune er enig med utvalgets flertall i at kommunene må sikres virkemidler til å håndtere situasjoner med overkapasitet. Et eksempel på et slikt virkemiddel vil være at kommunen kan fastsette hvor mange barnehageplasser kommunen vil finansiere i den enkelte private barnehage i et gitt antall år. Når den avtalte perioden er over, gjør kommunen en ny vurdering av hvor mange plasser som skal finansieres, basert på utviklingen i tilbud og etterspørsel. En jevnere fordeling av reduksjon eller økning i kapasiteten lokalt, vil bidra til vesentlig mer effektiv bruk av samfunnets ressurser. Videre vil slik forutsigbarhet kunne opprettholde flere tilbud i kommunen samlet sett og ivareta mangfold med tanke på størrelse, eierskap og organisasjonsformer.

6. Trondheim kommune støtter flertallets anbefaling om at en ny nasjonal forskrift åpner for at kommunene kan innføre en tilskuddsmodell bestående av både et grunntilskudd som en fast grunnfinansiering, og i tillegg en sats per plass. En slik modell tar hensyn til at små barnehager kan ha høyere kostnader per heltidsplass enn store private barnehager. Kommunenes økonomi vil ikke påvirkes av valget og samlet tilskuddsnivå til de private barnehagene blir det samme, både nasjonalt og lokalt.

7. Trondheim kommune vil ikke ta stilling til forslagene om kommunal forkjøpsrett og tilbakeføring av verdier til kommunen ved nedleggelse uten nærmere utredning av konsekvenser for kommunene og de private barnehagene. Kommunal forkjøpsrett må blant annet ses i sammenheng med forslag om at kommunene i lokal forskrift skal kunne bestemme omfang og varighet av finansieringen av private barnehager, noe som vil ha påvirkning på markedsprisen. Kommunens dobbeltrolle som myndighet og eier kan her være et tema.

8. Trondheim kommune støtter forslaget fra utvalgets flertall om at det gjeninnføres mulighet for at kapitaltilskuddet kan fastsettes lokalt av kommunen. Det bør åpnes for at kommunen kan benytte andre modeller enn kommunal selvkost, som for eksempel markedsmessig leie for tilsvarende bygg i kommunen/regionen eller standard byggekostnad i oppføringsåret.

Trondheim kommune støtter også forslaget fra utvalgets flertall om at det i nasjonal forskrift gjeninnføres én nasjonal kapitalsats uavhengig av barnehagens bygge/godkjenningsår. Satsen fastsettes med utgangspunkt i dagens modell basert på beregnede kostnader pr. plass fra Husbanken, og beregnede kapitalkostnader for kommunene med en forholdsmessig fordeling. Rentesatsene i beregningene kan eventuelt heves for å reflektere økte renter i det ordinære finansmarkedet sammenlignet med dagens nivå som er knyttet til fastrenten i Husbanken.

9. Trondheim kommune støtter flertallets forslag om å fjerne det sjablongmessige tilskuddet til pensjon og erstatte det med kostnadsdekning slik at kun reelle kostnader dekkes. Dette innebærer at private barnehager får dekket faktiske pensjonskostnader oppad begrenset til kommunens nivå.

10. Trondheim kommune støtter flertallets forslag om at regjeringen vurderer nivået på og treffsikkerheten av dagens administrasjonspåslag og eventuelt foreslå alternativer til dagens beregning og tilskuddsnivå. Vurderingen bør ses i sammenheng med en eventuell mulighet for kommunene til å differensiere driftstilskudd.

11. Trondheim kommune støtter flertallets forslag om at det opprettes et register over ideelle barnehager i tråd med Velferdstjenesteutvalgets forslag. Flertallet viser til at registeret kan benyttes av kommunene i prioritering av mangfoldet lokalt, i behandlingen av lånesøknader i Husbanken og for å følge utviklingen i sektoren.

12. Trondheim kommune er enig i flertallets syn om at innføring av kommunens mulighet til å stille vilkår eller fastsette egne forskrifter for finansiering, gir behov for å bevare kommunens mulighet til å føre tilsyn med økonomien i enkeltbarnehager. Dette vil i tillegg til å sikre muligheten til å håndheve vilkårene kommunene setter, enten i lokale eller nasjonale forskrifter, bidra til et samlet sett sterkere tilsyn på området.

13. Trondheim kommune støtter anbefalingen fra utvalgets flertall om at det må lovfestes at private barnehager som i dag mottar tilskudd blir pliktig som et minimum til å følge lønn og andre arbeidsvilkår i relevante landsomfattende tariffavtaler jf. arbeidstvistloven § 3.

14. Trondheim kommune er enig med utvalgets flertall om at pensjonspåslaget endres til 11 prosent av kommunens lønnsgrunnlag fra 1. januar 2022 som overgangsordning til kostnadsdekning innføres. Trondheim kommune forutsetter at private barnehager som har høyere pensjonskostnader gis mulighet til å kunne søke om tilleggskompensasjon for 2022. Andre forslag innføres fra 1. januar 2023.

15. Trondheim kommune forutsetter at eventuelle innsparinger av endringer i finansieringen av private barnehager, beholdes i kommunerammen. Trondheim kommune viser her til den betydelige underfinansieringen fra stat til kommune av pedagog- og bemanningsnormen, som ble innført i 2018. For Trondheim kommune utgjorde underfinansieringen om lag 80 millioner kroner.

16. For barn og foreldre er det mangfold og kvalitet som er det viktigste når det gjelder barnehager. Foreldre må ha mulighet til å velge barnehager som har ulike måter å drive på, som har ulike eierformer og som har ulike retninger på det pedagogiske opplegget. For barna er kvalitet det viktigste, at barnehagen ivaretar barna på en god måte, gir barna tilhørighet, omsorg og utfordringer. For både barn og foreldre er kompetansen til de ansatte en avgjørende faktor. Formannskapet i Trondheim mener at rammebetingelsene for barnehager må legges til rette for god drift av både offentlige, private og ideelle barnehager.

17. Trondheim kommune viser til at barnehagesektoren er underlagt en rekke nasjonale krav og føringer som begrenser både kommunenes og private barnehagers handlingsrom. Nasjonalt fastsatte krav til pedagog- og bemanningsnorm, nasjonalt vedtatt makspris (samt søskenmoderasjon og inntektsgradert betaling) og nasjonale regler for samordnet opptak legger viktige premisser for styringen av sektoren og for finansieringen av private barnehager. Trondheim kommune mener endringer i finansieringen av private barnehager må ta hensyn til at premissene for driften i all hovedsak fastsettes nasjonalt. Finansieringssystemet bør derfor fremdeles ha en nasjonal veiledning. Finansieringssystemet må ikke gi mulighet til å diskriminere private barnehager, eller svekke private barnehagers evne til å satse på kvalitet. Likebehandling av barn i alle barnehager må sikres. Kommunene må få tilstrekkelig finansiering gjennom rammetilskuddet til å sette alle barnehager, både kommunale og private, i stand til å innfri nye nasjonale krav når slike vedtas. Det er viktig med forutsigbarhet for alle typer barnehager.