Kommentarer fra registerledelsen i NoRGast til

Forskrift om medisinske kvalitetsregistre

November 2018

Kristoffer Lassen og Linn S. Nymo

Vi leder Norsk Register for Gastrokirurgi (NoRGast), et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister med Helse-Nord som dataansvarlig enhet. Konsekvensene av dette forskriftsarbeidet vil bli betydelige for vårt register. Det er svært betryggende at forskriftsutkastet gjennomgående bærer preg av at registrenes sentrale utfordringer erkjennes og vektlegges på en måte som tyder på betydelig kjennskap til situasjonen i dag. Vi er spesielt beroliget over at følgende punkter er vektlagt:

• Data fra kvalitetsregistre kan bidra til at pasienter får bedre helsehjelp og de kan bidra til å redde menneskeliv (s. 5/s. 29). Dette er avgjørende å presisere og må stå som motsats til den byråkratiske kompleksiteten som er pålagt organisering, innsamling og lagring av data i dag.
• Forskriften gir unntak fra samtykkekravet av hensyn til kvalitetsregistrenes kvalitet og dekningsgrad (s.5/s. 43-44). Dette er avgjørende og vil legge til rette for en helt annen kvalitet på databasene som opparbeides og et helt annet potensiale for kvalitetsforbedring. Vi har ingen motforestillinger mot reservasjonsrett.
  • Vi er tilfredse med at bekymringen over lav dekningsgrad fremheves såpass eksplisitt (s. 40).
  • Og med formuleringen: ”Det avgjørende er […] om samtykkekravet medfører at dataene i registeret ikke gir et representativt helhetsbilde av pasientgruppen og helsehjelpen” (s. 44).
• Det foreslås en plikt til å rapportere til nasjonale kvalitetsregistre (s.6/s. 58). Åpning for fritak fra samtykkekravet er isolert sett det aller viktigste punktet, men alle insitamenter for øket dekningsgrad er viktig. Det er vanskelig å forstå at det er forenlig med ansvarlig ledelse å ikke til enhver tid å kunne presentere faglig resultat av egen drift og de aller færreste har infrastruktur for dette utenfor deltagelse i et av de nasjonale registrene. Vi tror, som departementet, at unntak fra samtykkekrav og pålegg om registrering vil gi høyere langt høyere dekningsgrad og langt bedre datakvalitet.
• Nasjonale kvalitetsregistre skal ha en dekningsgrad på over 80% på pasientnivå (s.8). Dette er en naturlig og prisverdig ambisjon og avgjørende for å få gode kvalitetsdata og grunnlag for kvalitetsheving. Unntak fra samtykkeplikten og aktivt pålegg om registrering er avgjørende. De to andre faktorene (som for vårt vedkommende allerede er håndtert) er:
  • Et variabelutvalg som er i harmoni med det den enkelte fagutøver opplever som viktig, og
  • En etablert automatisert rapportfunksjon som muliggjør resultatpresentasjon uten tidstap
• Arbeid for å vurdere økonomiske insentiver for øket innrapportering (s. 15). Dette bør forfølges! For reseksjoner av kolon og rektum har vi problemer med at et fåtall store kolorektal-enheter på det sentrale Østlandet ikke leverer data. Disse har så høyt årlig volum av reseksjoner at det, til tross for god registrering fra nesten 30 enheter i resten av landet, ikke er mulig å oppnå nasjonal dekningsgrad på >80%. Iherdig diplomati har så langt ikke gitt resultater. En insentiv-ordning hvor manglende levering av data førte til trekk i refusjon for inngrepet ønsker vi svært velkommen. Sammen med en eksplisitt registreringsplikt og unntak fra samtykkekravet vil dette gi resultater.
• […] hensiktsmessig å foreslå en forskriftsfestet adgang […] (s. 28). Dette er viktig. Dagens system gir kanskje adgang til å søke unntak etter spesiell behandling, men systemet er allerede så byråkratisk og komplekst at det må en tydelig grenseoppgang til som legger premissene fast og sikrer forutsigbare arbeidsforhold.
• Forskriften legger til rette for at opplysninger kan hentes fra andre registre (s. 51). NoRGast har bevisst lagt seg på en veldig streng linje på antall variabler i registreringsskjema, nettopp for å unngå dobbeltregistrering. Vi registrerer blant annet ikke patologisvar (tumorstadium) da dette i prinsippet skal være "lett" tilgjengelig via kreftregisteret, og heller ikke 90-dagers dødelighet (som er ”lett” tilgjengelig fra Folkeregisteret. Imidlertid er våre erfaringer med forsøk kobling av vårt register mot data fra sentrale helseregistre dårlige (Kreftregisteret, IPLOS, NPR osv). Prosessen er svært tidkrevende, de har stor forsinkelse i tid før data blir gjort tilgjengelig, og det er også dyrt. Dette forringer kvalitet og bruksområde for våre datasett fordi vi mangler sentrale variabler som kan hentes fra bl.a. kreftregisteret.

      Det er, slik vi ser det, nødvendig med en opprydding i måten noen av de sentrale          helseregistrene fungerer og samhandler med andre medisinske kvalitetsregistre       (uten hjemmel i forskrift) på.

• 3-2 Adgang til å behandle opplysninger uten den registrertes samtykke (s. 73). Dette er fullstendig i tråd med vår vurdering og vi tror en slik formulering vil ha direkte innvirkning på kvaliteten på helsetjenesten i tiårene som kommer.