Høring av utkast til forskrift om medisinske kvalitetsregistre

Sykehuset Innlandet HF er positive til Helse og omsorgsdepartementet sitt fokus på kvalitetsregistre. Foretaket har sendt høringsbrevet til alle divisjoner og bedt om innspill. Høringssvaret er derfor godt forankret og utarbeidet på grunnlag av tilbakemeldinger fra klinikk. Det er positive tilbakemeldinger knyttet til formalisering og forbedring av registre for å gi kliniske gevinster.

1. Krav om samtykke

Det er bred støtte knyttet til at det bør være indirekte samtykke til alle kvalitetsregistre.

For planlagte behandlinger kan informasjon om mulighet for reservasjon stå i innkallingsbrev og ved øyeblikkelig hjelp-behandling kan dette opplyses om direkte. Eventuelt ser man for seg at ved forskning med utgangspunktet i etablerte kvalitetsregistre, kan pasienten bli tilskrevet i etterkant for samtykke. Mange pasienter opplever innhenting av samtykke som en form for overvåkning. Dette understøtter behov for implisitt samtykke. Informasjonen som kreves er overveldende slik at det blir vanskelig å gjennomføre i vanlig drift og gir dermed lav dekningsgrad.

1. Informasjon/innhenting av data

Det bør være tilgang til å krysse informasjon mellom registre.

All registrering stjeler av annen viktig tid. Det burde komme på plass mer direkte uttak fra DIPS og registrene bør selv gjøre automatiske uttrekk der det ligger til rette for det.

Det bør tilstrebes elektronisk rapportering, med mulighet for mellomlagring.

1. Ansvarsfordeling og ressurser

Dersom det skal være en forskriftsfestet plikt til å registrere, enten det gjelder det enkelte helsepersonell eller foretak, bør det følge med nødvendige ressurser. Enkelte trekker frem at det er helseforetakene som er juridisk ansvarlig for rapporteringen, slik at denne plikten ikke bør ilegges den enkelte helsearbeider.

1. Type registre

For mange registre er laget ut fra et forskningsperspektiv og ikke et driftsperspektiv. Detaljeringsnivået er en utfordring i de fleste registrene.

Kan deler av opplysningene som innhentes være frivillig og andre deler obligatorisk? Reduksjon i omfang av opplysninger ville både redusert tidsbruk og gitt høyere dekningsgrad.

1. Finansiering

   I prinsippet er registerledelse og IKT-støtte sentralt finansiert mens all jobbing med utfylling og innhenting av data legges på klinisk plan.

   Økonomisk kalkyle vurderer kostnader på overordnet plan og ikke de som kommer på effektorplan. Dette betyr at man i dette høringsnotatet ikke har tatt høyde for kostnader for å registrere og samle opp opplysninger.

Det er kommet reaksjoner på at personell må legge inn kode i det pasientadministrative systemet etter fullført registrering for å få utløst finansiering. Dette burde vært mulig å automatisere på bakgrunn av innsendt skjema, dvs direkte fra registrene eller andre løsninger.