Høringssvar fra Kjell Gunnar Gundersen

Dato: 05.04.2022

Svar fra iFocus Øyeklinikk, Haugesund:

Undertegnede arbeider som øyelege ved iFocus Øyeklinikk i Haugesund og har de siste årene tatt imot pasienter fra hele Norge for å få utført grå stær operasjon i regi av ordningen Fritt Behandlingsvalg (FBV). i 2021 opererte vi ialt ca 525 øyne under FBV ordningen.

Denne ordningen sikrer alle i landet med rett til helsehjelp tilgang til alle godkjente behandlere, offentlige så vel som private. Slik sikres en desentralisert tilgang til ulike helsetjenester, uavhengig av bosted, økonomisk evne eller andre faktorer.

De siste to årene har tilstrømmingen til FBV økt sakte, men sikkert som følge av pandemi og en ujevnt fordelt tilgang til slike operasjoner i vårt langstrakte land. Pasienter fra Finnmark, Troms og Nordland har dominert tidligere, men nå kommer de fra Møre og Romsdal, Viken, Agder, Vestfold og Telemark. Allerede før pandemien slo til opplevde vi ventelister de fleste av oss ville betegne som groteske, opp mot to år, og pandemien har ganske enkelt forlenget dette ytterligere.

FBV foreslås nå erstattet med “Rett til valg av behandlingssted” der valgmulighetene begrenses til offentlige aktører og et fåtall private med avtale med helseregionene. Bare tittelen til den nye ordningen er så intetsigende at potensielle brukere faller fra umiddelbart.

Er det klokt å ri politiske kjepphester i en tid der vi trenger alle hender for å avhjelpe lange og økende behandlingskøer? Argumentasjonen fra vår sittende regjering er at tilgangen på helsepersonell er et knapphetsgode, og vi må hindre lekkasje til private aktører. Står da offentlige aktører klar med ledig kapasitet for å dekke opp kapasitetstapet som avviklingen innebærer? De siste to årene har kapasitetsgapet mellom kapasitet og etterspørsel økt gradvis, og bortfall eller begrensning av FBV vil bare forsterke denne tendensen.

De regioner som sliter i dag vil få en enda tyngre bør å bære. FBV sikret “vanlige folk” tilgang til helsetjenester på tvers av regioner og plasserte regningen i den regionen der underkapasiteten oppsto. Om denne endringen gjennomføres, vil frihet til å velge behandling begrenses til de kapitalsterke og private forsikringskunder.

Er hensynet til samfunnets beste begrenset til offentlige aktører? Er det kun offentlige aktører som er i stand til å navigere etter et etisk kompass for å ivareta pasientenes behov? Jeg mener at svaret er et rungende nei.

Det finnes «ugress» på begge sider, likeledes som det gis høykvalitets tilbud hos offentlige så vel som private aktører. Dette faktum burde legges til vekt når samfunnsdugnaden etter pandemiens herjinger skal gjennomføres, ikke gammelt tankegods som definerer alle private tilbydere som mer eller mindre tvilsomme og uønskede.

Med dette som bakteppe advarer jeg sterkt mot den planlagte endringen i pasientrettighetsloven. Dette vil skape nye skeivheter som raskt vil tvinge fram nye og enda mer omfattende reformer for å bøte på underkapsiteten. Jeg har kun kjennskap til FBV innen min somatiske fagfelt, men mistenker at skeivhetene vil bli enda størrre innen andre sektorer.

Med hilsen

Kjell Gunnar Gundersen

Øyelege, Dr.Med

iFocus Øyeklinikk

Haugesund