Høringssvar fra Norsk Pasientforening

Høring - avvikling av godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg

Høringsfrist: 01.07.2022

Norsk Pasientforening (heretter NP) takker for anledningen til å komme med innspill til ny lov om fritt behandlingsvalg.

NP ser og samhandler med enkeltpasienter som bruker fritt behandlingsvalg etter at ordningen trådte i kraft i 2015. Denne utvidede muligheten for pasienten til å velge behandlingssted, har gitt NP verdifull kunnskap. Vi ser også særlig på somatisk side, at bruken av FBV har hatt størst vekst i de regionale helseforetakene Helse sør-øst, samt i andre større sentrale områder i Norge.

Ekspertrådet, satt sammen av Norges forskningsråd fra Avdeling for helseledelse og helseøkonomi (HELED) ved Universitetet i Oslo sammen med forskere fra NORCE Samfunn og Senter for Rus og Avhengighetsforskning (SERAF) ved UIO har fremmet flere viktige punkter. Det har blant annet blitt konkludert med at bruken av tjenesten, FBV, domineres av pasienter med høyere utdannelse og inntekt. Dette gir en ubalanse. Vi ser også at omfanget av refusjoner fra HELFO, som kreves refundert fra helseforetakene, i størst grad har gått til somatikken, enten poliklinisk eller på mindre kirurgiske inngrep. Det er særlig der ordningen har blitt brukt og dette er kostbart.

De seneste årene viser stor vekst innen brukergruppen psykiatri, rus og rehabilitering/habilitering. Her ofte i form av døgnbehandling. Det er særlig viktig at kapasitet og kvaliteten innen rus og psykiatri ikke trues og det bør foreligge planer for hvordan disse ivaretas. Ved avvikling av FBV er det denne gruppen som bekymrer NP, samt mulig økning av ventelister. Avbrutt behandling for grupper som allerede er i systemet, der det er behov for mer enn 6 måneder for å avslutte viktig behandling, må ivaretas. Vår bekymring er omstillingen, slik den er skissert på 6 måneder, som ikke er lang tid. Vi vil særlig påpeke gruppen døgnbehandling innen rus og psykiatri. Det må stilles krav til at HFT viser hvordan dette tenkes videreført. Vi er også bekymret for pasienter i somatisk behandling som må skifte behandling, med risiko for diskontinunitet.

Det må ikke være en forutsetning for gjennomføring av dette, at pasienter i behandling skal måtte videreføres til kommunale tjenester. Kommunal helsetjeneste skal ikke automatisk overta ansvaret når man nedbygger tilbudet i spesialisthelsetjenesten, særlig når det ikke tilføres midler. For å unngå utrygghet hos pasienter og pårørende er det viktig med god informasjon ut til brukere, pasienter og pårørende.

Vi går ut ifra at man i de enkelte foretak vil vurdere nøye inngåelse av avtaler med private aktører dersom man ser at helsekøene øker.

Vi ser at dagens ordning kan være moden for revisjon, HELFO som i praksis, både godkjenner grupper, utbetaler til de private aktørene, er et mellomledd i ordningen for refusjonen fra helseforetakene. Regningen for behandlingen går til helseforetakene, via HELFO. Dette gir helseforetakene en usikker økonomi, i det HFT ikke har kontroll på omfanget av tjenester som er utkontraktert. Videre har HFT ikke kontroll på kvalitetskravet på disse tjenestene, eller den faglige tjenesten som gis. Slik sett ser NP i et større perspektiv intensjonen i utkastet. Begrunnelsen er at vi mener det kan føre til bedre mulighet for HFT å planlegge, ha bedre oversikt og kontroll, samt kvalitet. Kvalitetskrav til behandling må være et moment til kravspesifikasjoner.