Høringssvar fra Næringslivets Hovedorganisasjon

Dato: 01.07.2022

NHOs høringsinnspill til forslag om avvikling av godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg

NHO takker for anledningen til å gi våre kommentarer til forslaget om endring i pasient- og brukerrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven. Vi viser også til innspill fra NHO Geneo for ytterligere utdypninger.

Regjeringen har fremmet forslag om å avvikle godkjenningsordningen for fritt behandlingsvalg og terminere inngåtte avtaler med leverandører innenfor ordningen. NHO mener dette forslaget vil ha negative konsekvenser for pasienters valgfrihet, for bedriftenes forutsigbarhet og for kapasitet og innovasjon i spesialisthelsetjenesten. Heller enn å avvikle ordningen bør regjeringen se på om målene om bedre ressursstyring kan løses ved å gjøre justeringer i den etablerte ordningen.

Det er særlig uheldig at avviklingen også gjøres gjeldende for tillatelser som allerede er gitt for fem år. Tilliten til norsk offentlig forvaltning betinger at bedrifter som investerer i utstyr og arbeidskraft kan forholde seg til de tidsperioder myndighetene har gitt tillatelse for. Vi vil derfor sterkt oppfordre regjeringen til å la de tillatelser som er innvilget av Helfo løpe perioden ut, eller i det minste utvide overgangstiden betydelig.

Bakgrunn

Godkjenningsordningen har hatt som formål å redusere ventetidene, øke valgfriheten for pasientene og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Videre var det et uttalt mål at spesialiserte tilbud som ikke fantes i det offentlige, skulle gjøres tilgjengelig for alle, og at ordningen således skulle bidra til å motvirke en todeling av helsetjenesten.

Bruken av ordningen har økt betraktelig siden opprettelsen i 2015. Over 70 000 pasienter har mottatt behandling hos godkjente leverandører og om lag 100 virksomheter er godkjent i ordningen per nov. 2021. NHO mener ordningen kunne vært justert og forbedret i tråd med pasientenes behov og for å i større grad sikre kontroll og offentlig styring. Gitt at ordningen skal avvikles, er det avgjørende at dette skjer forsvarlig og gjennomtenkt, for å sikre rettighetene til pasientene og virksomhetene om omfattes.

Manglende konsekvensutredning

Høringsnotatet viser i begrenset grad hvilke konsekvenser avviklingen av ordningen vil ha for pasientene, virksomhetene og samfunnet ellers.

Konsekvenser for pasienter og pårørende er lite berørt i høringsforslaget, herunder hvordan avviklingen vil kunne påvirke ventetider, mangfoldet i behandlingstilbud og avbrutte behandlingsforløp. Forslaget kan også få konsekvenser for kommunene, uten at dette er vurdert i høringsforslaget.

I Regelrådets høringssvar vises det til at utredningen har viktige mangler; "målet er ikke definert, alternative tiltak er ikke utredet og virkningene for næringslivet er ikke vurdert". NHO deler disse bekymringene. Det mangler en tilstrekkelig vurdering av hvordan forslaget påvirker næringsliv som har gjort investeringer i ansatte, kunnskap, materiell og lokasjoner med et perspektiv på fem år.

Videre etterlyser vi en vurdering av de samfunnsøkonomiske konsekvensene av avviklingen og kostnadene det vil medbringe når et tilsvarende tilbud skal bygges opp i egenregi, eller at enhver avtale må på anbud og fremforhandles. Vår påstand er at dette vil kunne være både fordyrende og mer byråkratisk. Vi mottar bekymringer fra særskilt små virksomheter som opplever det utfordrende å skulle nå opp i konkurranser og vil mangle ressurser for å administrere anbudskonkurranser i et flertalls regioner.

Vi savner konkrete data om i hvilken grad ordningen påvirker helseforetakenes ressursstyring, som slik vi forstår er regjeringens hovedinnvending mot ordningen. Redegjørelsen for dette peker på generelle utfordringer, men det vises ikke i hvilken grad dette faktisk har vært et problem, altså hvilke beløp det dreier seg om, og hvilken andel de utgjør av helseforetakenes totale økonomi. Selv om bruken av ordningen har økt, er omfanget relativt begrenset. Det er derfor grunn til å stille spørsmål om konsekvensene for helseforetakenes samlede ressursstyring er vesentlige. Derfor burde det være mulig å innramme ordningen slik at regjeringens bekymringer ikke utvikler seg til noe stort problem.

Fordeler ved godkjenningsordningen som påvirkes

Vi risikerer å miste flere viktige aspekter ved avvikling av fritt behandlingsvalg, som en fremtidig ordning må evne å sikre;

Innovasjon:

Vi erfarer at en rekke helsetilbud som tilfører helsetjenesten innovative og nye behandlingsmetoder har kommet til som følge av godkjenningsordningen for fritt behandlingsvalg. Hurdalssjøen Recoverysenter og tilbudet om tilnærmet medikamentfritt behandlingstilbud til sine pasienter, er et eksempel på dette. For helseforetakene vil det være krevende å etterspørre løsninger man ikke kjenner til eller som enda ikke eksisterende i en tradisjonell anbudsprosess. En avtaleordning åpner innovasjonsrommet, noe en fremtidig ordning også må evne å hente ut fordelene fra.

Valgfrihet og mangfold av behandlinger:

Evaluering av Fritt behandlingsvalg, på oppdrag fra Norges Forskningsråd, viser at valgfriheten som følger med godkjenningsordningen for fritt behandlingsvalg oppleves som svært viktig for noen pasienter. Andre ønsker seg denne valgfriheten, men har ikke hatt kjennskap til sine rettigheter og mulighetene tilgjengelig gjennom ordningen. Evalueringsrapporten har mange forslag til forbedringer, der det m.a. ble slått fast at muligheten til å kunne velge behandlingssted ut ifra egne behov, og blant et differensiert tilbud, er viktig å ivareta i fremtidige reformer. Evalueringen ga for øvrig ikke noen anbefalinger om å avvikle ordningen.

Kapasitet:

I følge den samme evalueringen, har ordningen i liten grad bidratt til å realisere målene om reduserte ventetider og mer effektive sykehus. Dette mener vi må sees i sammenheng med at bruken av fritt behandlingsvalg så langt har vært relativt begrenset (men i økende grad siden evalueringens gjennomføring). Ordningen har rett og slett vært for lite kjent hos pasientene. NHO mener at det burde iverksettes tiltak for å tilgjengeliggjøre ordningen og sikre pasientenes kunnskap om den. Det ville antakelig gitt en reell effekt på ventetider og kapasitet.

Det er ikke foretatt noen kartlegging og vurdering av om det er realistisk at de offentlige helseforetakene allerede fra 1. januar 2023 har tilstrekkelig kapasitet (enten i egen regi eller ved kjøp fra private gjennom anbudsprosesser og rammeavtaler) til å sørge for et fullverdig tilbud til pasientene. Regjeringen utfordrer med sitt forslag sin egen politikk og uttalte mål i Hurdalserklæringen om å styrke rus og psykiatri. Vi merker oss at når godkjenningsordningen foreslås fjernet, er resultatet nedbygging av hele 500 plasser, uten avtaler på plass for å møte behovene.

Virksomhetene risikerer å miste sin viktigste ressurs – de ansatte - så snart driften trues med oppløsning. Mestringshusene er en av virksomheten som er bekymret, og viser i sitt høringssvar til at 100% av dagens drift er fra fritt behandlingsvalg og at 100 ansatte berøres av trusselen om bortfall av ordningen. Dette vil fort kunne slå ut på kapasiteten i tjenestene.

Pasientrettigheter:

Alle pasienter i spesialisthelsetjenesten skal fremdeles kunne velge mellom offentlige tilbud og private tilbud som de regionale helseforetakene har anskaffet gjennom anbud. Avviklingen fjerner pasienters rett til å velge spesialiserte tilbud levert av private tilbydere utover dette. Disse tilbudene vil i stor grad fremdeles kunne tas i bruk, men da bare av pasienter som har mulighet til å dekke kostnadene selv. Vi mener dette kan bidra til en skjev fordeling av tilgjengelig helsetilbud, med en sosioøkonomisk slagside. En rekke innovative behandlingsmetoder og raskere behandlingstilbud blir tilgjengelig utelukkende for de med ressursene til å betale selv.

Tilstrekkelig overgangsordning

Helse- og omsorgsdepartementet skriver i sitt høringsnotat at de er opptatt av å sikre forutsigbarheten for de godkjente leverandørene. Dette mener departementet vil ivaretas ved at ordningen avvikles for alle tjenester samtidig – senest 6 måneder etter meldt avvikling - i stedet for en gradvis utfasing. Gitt manglene i konsekvensutredning og usikkerheten rundt de regionale helseforetakenes kapasitet til å overta pasientene når ordning fases ut, stiller vi oss kritisk til denne korte tidslinjen.

NHO mener at bedriftene har grunn til å forvente at godkjenningsordningens avtaleperiode på fem år får løpe ut i sin helhet. Virksomhetene har behov for forutsigbarhet og for å kunne imøtekomme investeringene som er gjort, i fysiske så vel som menneskelige ressurser. Når en bedrift får en tillatelse av staten, bør bedriften kunne regne med at den løper ut tiden, selv om det politisk besluttes å ikke forlenge ordningen. Regjeringen bør være opptatt av at Norge fremstår som et land med lav politisk risiko, der man kan ha tillit til at de tillatelser myndighetene gir står seg uavhengig av endringer i sammensetning av politiske organer. Rommet for politisk handling er sikret gjennom at tillatelsene er tidsavgrenset, og vi oppfatter det som svært inngripende når disse periodene avgrenses vesentlig.

En forutsetning for avviklingen av fritt behandlingsvalg, er at spesialiserte tjenester som er viktig for pasientgrupper, men ikke leveres av den offentlige helsetjenesten, sikres videre drift gjennom avtaler med regionale helseforetak. Dette er viktig for å ivareta mangfoldet av behandlinger, valgfrihet for pasientene, kapasiteten i helsetjenester og at fremtidens helseutfordringer møtes med åpenhet for innovasjon og utvikling.