Høringssvar fra Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Støtter avviklingen av ordningen

Nasjonal Kompetansetjeneste TSB (NK-TSB) støtter forslaget om å avvikle godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg. Høringssvaret er først og fremst rettet mot helsefagområdet Tverrfaglig spesialisert rusbehandling, men prinsippene er gjeldende for alle fagfelt.

Oppbygging av behandlingstilbud må ta utgangspunkt i behovsanalyser

Behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten bør utvikles i henhold til befolkningens behov for tjenester med utgangspunkt i behovsanalyser og ikke enkelt aktørers ønske om etablering av døgnbehandling dominert av langtidsopphold. Tilbudene som ordningen fritt behandlingsvalg har stimulert til, bør endres til behandlingstilbud som pasienter flest har behov for.

Rusavhengighet kan betraktes som en kronisk lidelse. Mange pasienter vil trenge behandling i spesialisthelsetjenesten over tid. TSB må følge eksempelet fra øvrig spesialisthelsetjeneste og sikre robuste polikliniske tilbud nær der pasientene bor. Eventuell døgnbehandling bør som hovedregel starte og slutte i poliklinikk i nært samarbeid med kommunen pasienten bor i. Det er en utfordring at FBV virksomhetene i begrenset del bidrar til helhetlige pasientforløp og en samlet fagutvikling innenfor helsefagområdet TSB.

Helsefagområdet TSB er ikke utbygget med basistjenester i alle sykehusområder. Dette må prioriteres fremfor å bruke økonomiske og personellmessige ressurser på drift av døgnbehandling dominert av langtidsopphold i regi av et konglomerat av aktører. Fremtidens spesialisthelsetjeneste må være tilgjengelig og fleksibel. Å binde opp ressurser til FBV hjelper oss ikke til å nå slike ambisjoner.

Konsekvensen av FBV er at det er blitt en overvekst av tjenestetilbudet «langtids døgnbehandling» som i praksis bidrar til at annen type behandling rettet mot andre pasientgrupper ikke får nødvendige vekstmuligheter med flaskehals og økt ventetid som resultat. En nylig publisert rapport fra folkehelseinstituttet hvor særlig under behandling av pasienter med problematisk forhold/avhengighet til alkohol synliggjøres, underbygger det. For pasienter med rus- og avhengighetstilstander er det viktig å bygge ut lokalbaserte, robuste og fleksible tjenester med nærhet til pasientens hjemkommune.

Helseforetak og private tjenester må sees i sammenheng

Rusfeltet har en lang tradisjon hvor offentlige helsetjenester og private ideelle aktører samhandler på konstruktive måter. Etter NK-TSBs vurdering må behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten anskaffes, følges opp og kontrolleres innenfor samme regelverk. De regionale helseforetakene har sørge-for-ansvar for spesialisthelsetjeneste til hele befolkningen i regionen og har en etablert og velkjent struktur for avtalefestet samarbeid med private tjenesteytere. Det er ikke bærekraftig at det finnes andre ordninger for etablering av tjenestetilbud enn tjenesteutvikling i helseforetak-strukturen og behovsprøvd anskaffelse.

Det er et faktum at nasjonal faglige retningslinje om behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet i stor grad baserer seg på konsensus og erfaring. Ulike behandlingstilnærminger/terapiformer er ikke tilstrekkelig forankret i klinisk forskning. Et enda større mangfold av terapiformer og behandlingstilnærminger er ikke ensbetydende med kvalitet. Aktiv styring og «sørge for ansvar» fra de regionale helseforetakene over fagutviklingen i både helseforetak og hos private avtalepartnere vil kunne muliggjøre en felles fagutvikling i fagfeltet. Dette er avgjørende for å sikre helhetlige pasientforløp, koordinerte tjenester men også nødvendig kvalitetssikring.

FBV har negative økonomiske konsekvenser

Etter vår vurdering bidrar FBV ordningen til å presse helseforetakenes økonomi og gjøre den uoversiktlig. Behandlingstiden hos FBV leverandører er mer enn dobbelt så lang som gjennomsnittet for døgnbehandling i TSB. Kostnadene er uforutsigbare og må dekkes av pasientens lokalsykehus. Oslo universitetssykehus (OUS) fikk for eksempel en regning fra FBV-leverandører på 70 millioner kroner i 2021 for TSB-pasienter fra hovedstadsområdet. For OUS er det bare et spørsmål om tid før en slik tapping av sykehusets budsjett får konsekvenser for øvrig rus- og avhengighetsbehandling. FBV er i dag finansiert over helseforetakenes budsjett. Det er derfor naturlig at «frigjorte» midler fortsatt er hos helseforetakene når ordningen avvikles.

Reell valgfrihet forutsetter oversikt over behandlingstilbudet

Viktigere enn fritt behandlingsvalg, er rett behandlingsvalg. Avvikling av FBV ordningen vil ikke forringe pasientens mulighet til å velge fritt mellom en rekke aktuelle behandlingssteder. Ordningen med fritt valg av behandlingssted vil fortsatt være en sentral pasientrettighet. Det er fortsatt et betydelig mangfold av behandlingstilbud blant private tjenesteytere som har avtale med RHF i hele landet. Fritt valg av behandlingssted skal stimulere til økt brukermedvirkning, og at pasienter med rus- og avhengighetstilstander skal få den behandlingen som egner seg best for den enkelte. Det er samtidig en lang tradisjon for et konstruktivt faglig samarbeid mellom helseforetak og private ideelle aktører.

Helsetilbudet i TSB er mangfoldig, enhetene organiseres ulikt og bærer preg av ulike faglige tradisjoner, ulik historikk og ulike syn på hvilke personellsammensetning som er nødvendig. Ikke alle tjenestetilbud i TSB beskriver sitt behandlingstilbud på en tydelig måte, verken før eller underveis i forløpet. Informasjonen på nettsiden helsenorge.no løser ikke disse problemene. For at valgfriheten skal være reell, må informasjonen forbedres slik at flere nøkkelfaktorer eller indikatorer knyttet til hvert behandlingssted beskrives, på en sann, tilgjengelig og forståelig måte. Pasientene og vurderingsinstanser må kunne finne informasjon om både struktur (organisering, målgrupper, behandlingstid, bemanning, ventetid m.m), prosess (behandlingsmetoder og kunnskapsgrunnlag) og effekt variabler (forskningsresultater, pasienterfaringer, m.m). Dette er viktig også etter avviklingen av FBV ordningen. Kartet over TSB er en sentral ressurs som gir en slik oversikt og er et nyttig verktøy for å bidra til god «matching» mellom pasientens behov og behandlingsstedets tilbud.

Oppdrag om å utvikle kartet over TSB

I forbindelse med avviklingen av fritt behandlingsvalg frigjøres det 20 millioner kroner til Helsedirektoratet til forvaltning og IKT som bl.a kan brukes til utvikling og forvaltning av ordningen med fritt valg av behandlingssted jfr. Kap 5 i høringsnotatet. Nasjonal kompetansetjeneste TSB har etablert en dialog med Helsedirektoratet for å sikre varig drift av kartet over TSB. NK-TSB vil oppfordre departementet til å utforme et oppdrag om å videreutvikle kartet og at en andel av de frigjorte midlene brukes til dette. På den måten kan pasientens rettigheter ivaretas og henvisere, vurderingsteam, ledere og beslutningstakeres behov for oversikt over tjenestene ivaretas.

Aktuelle pasienter må sikres fortsatt behandling

NK-TSB registrer at det legges opp til en lang overgangsperiode for avviklingen. Dette vil legge til rette for forsvarlig ivaretakelse av pasientene som er under behandlingen i ordningen og tid til å gjennomføre nødvendige overføringer av de pasientene som ikke vil ha slutført behandlingen sommeren 2023. Helseforetakenes vurderingsteam/henvisningsmottak vil kunne være en viktig ressurs i dette arbeidet.