Forsiden

Høringssvar fra Foreldreutvalg for barnehager (FUB)

Dato: 30.10.2020

Til: Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kunnskapsdepartementet

Fra: Foreldreutvalget for barnehager

Høringsnotat. Bedre velferdstjenester for barn og unge som har behov for et sammensatt tjenestetilbud. Samarbeid, samordning og barnekoordinator.

FUB takker for muligheten til å avgi høringssvar.

Det viktigste for FUB å formidle i dette høringssvaret er at det bør være lav terskel for bruk av koordinator, med tydelige og vide kriterier for hvem ordningen er tenkt for og hva de skal motta av tjenester. FUB er bekymret for at det blir en maksimumsnorm for noen få. Vi mener derfor lovendringen kan sikre barn og familier mest mulig likt tilbud uavhengig av hvor der bor.

Høringsnotatet inneholder forslag til endringer i helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven, pasient- og brukerrettighetsloven, barnevernloven, barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven, sosialtjenesteloven, NAV-loven, krisesenterloven, familievernkontorloven og introduksjonsloven. Videre inneholder det forslag til en felles forskrift om individuell plan.

Det er et omfattende forslag som vil medføre endringer i hvordan tilbudet til barn og unge med behov for sammensatt tjenestetilbud skal bli. I notatet foreslår man:

- å harmonisere og styrke samarbeidsbestemmelser

- lovfeste en tydelig plikt for kommunen til å avklare hvilken velferdstjeneste som skal samordne tjenestetilbudet

- innføre en rett til barnekoordinator for familier med barn eller som venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, og som vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester,

- rettighetsfeste gjeldende koordinatorordning i pasient- og brukerrettighetsloven

- harmonisere reglene om individuell plan

- innføre en plikt til å medvirke i arbeidet med individuell plan

- innføre en felles forskrift om individuell plan


FUB mener:

Det er bra at man ser på hvordan man kan gjøre hverdagen enklere og hjelpen bedre for barn og unge som har behov for et sammensatt tjenestetilbud. For FUB er det særlig viktig å forhindre at foreldre blir koordinatorer for egne barn. FUB ser at mange foreldre opplever en krevende hverdag, og at barna ikke får den hjelp og tilrettelegging de har behov for.

FUB støtter det overordnede målet presentert i høringsnotatet, nemlig at alle barn og unge opplever en god og inkluderende oppvekst, leke- og læringsmiljø, og at flere gjennomfører videregående opplæring. FUB mener det er viktig med rett hjelp til rett tid.

Kapittel 6 Samarbeid mellom velferdstjenester.

Forslag om velferdstjenestenes samarbeidsplikt både i enkeltsaker og utover oppfølgningen av konkrete personer må bli mest mulig likelydende. Forslaget gjelder også voksne under opplæring. Å harmonisere og styrke samarbeidsbestemmelsene endrer ikke rettighetene til tjenestene som følger av de ulike lovene. Det er samtidig viktig at det lovfestes en plikt for alle velferdstjenester til å samarbeide om oppfølgningen av barn og unge som har behov for sammensatte tjenester, og hvor samarbeid er nødvendig for å gi dem et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. I tillegg foreslår Dept. å lovfeste en plikt for alle velferdstjenestene til å samarbeide med andre velferdstjenester utover oppfølgningen av konkrete barn eller ungdommer når det er nødvendig for å ivareta egne eller de andre velferdstjenestenes oppgaver etter lov eller forskrift.

FUB mener:

FUB mener at økonomi ikke bør ligge som forutsetning for foreldre og barns opplevelse av valgmulighet. FUB mener at CRPD skal ligge til grunn for valgfriheten som foreldre og barn faktisk skal ha.

FUB mener også det bør være føringer for organisering av samarbeidet, dette for å sikre alle barn og unge et like godt tilbud.

Det er viktig å sikre overganger, og FUB mener opplæringsloven må styrkes ved å beholde krav om samarbeid ved overganger, samt styrke plikten til samarbeid. I gjeldende rett i opplæringsloven paragraf 13-5 og friskoleloven paragraf 5-5: i dag er det krav om samarbeid overgang barnehage-skole, dette er foreslått endret i ny opplæringslov. I stedet for å ta bort et godt tiltak som fremmer samarbeid mellom velferdstjenester bør man heller styrke loven ved at man får krav om samarbeid ved alle overganger i opplæringsloven. Det vil også være mer i takt med intensjonen bak dette høringsnotatet, overfor barn og elever med en funksjonshemming. Ved gode overganger har man en tett dialog for å sikre at tilrettelegging og kunnskap er på plass på elevens første dag i ny situasjon, slik kan eleven slippe å miste verdifull opplæring og sosiale relasjoner bare på grunn av manglende samarbeid. For skolene vil også dette være langt mer effektivt enn om de for eksempel selv skal prøve ut en tilrettelegging som allerede er kjent, og som man vet må følge eleven.

Kapittel 7 Lovpålagte samarbeidsavtaler

Det foreslås å endre helse- og omsorgstjenesteloven paragraf 6-2 første ledd. De lovpålagte samarbeidsavtalene mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten, skal også omfatte samarbeid om ytelser fra helse- og omsorgstjenester til barn og unge med sammensatte vansker og lidelser, og som mottar tjenester fra begge forvaltningsnivåene. I notatet drøftes det og om helse- og omsorgstjenestens ordning med lovpålagte samarbeidstjenester mellom tjenestenivåene innenfor en sektor, bør innføres internt i andre sektorer eller utvides til å gjelde mellom tjenestesektorer. Det foreslås at dette ikke gjøres.

FUB mener:

FUB støtter forslaget om lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten. Det må også vurderes om det bør være et tettere samarbeide mellom helse og opplæring. Der hvor det er sektorer som ikke er forpliktet til å samarbeide, er FUBs erfaring at foreldrene får rollen med å koordinere. Her er digital kommunikasjon viktig for å sikre personvern, men samtidig effektiv informasjonsflyt og utvikling av et godt helse- og pedagogiske tilbud. Lovforslaget om barnehagenes plikt til å medvirke til IP tvinger fram krav til tilstrekkelig kompetanse. For å lykkes med formålet i kapittel 6 om at mor/far skal ha få og forholde seg til må barnehagene ha en sentral rolle. Dialogen mellom foreldre og samarbeidstjenester bør struktureres slik at foreldrene slipper å ha en ekstra dialog med eksterne utenfor barnehagen. Dialogen bør foregå der barn og foreldre er.

Kapittel 8 Samordning av tjenestetilbudet til barn og unge

Det foreslås å lovfeste en samordningsplikt i alle lovene som høringsnotatet gjelder for. Noen barn og unge som trenger et sammensatt tjenestetilbud har et stort behov for at velferdstjenestene er godt samordnet på tvers av tjenestesektorene. Kunnskapsgrunnlag viser også at det er svikt i samordning av tjenestetilbudet. Det foreslås at kommunen skal ha tydelig plikt til å avklare hvilken velferdstjeneste som skal samordne tjenestetilbudet når man får tjenester fra flere. Kommunen har et samordningsansvar. Det foreslås at dette ikke skal innebære en individuell rettighet med enkeltvedtak og klageadgang. Det skal være en tydelig plikt for kommunen, der det finnes eksisterende ordninger med hensyn til koordinatorordning eller samordning. Det foreslås at det i pasient- og brukerrettighetsloven innføres en rett til barnekoordinator for familier med barn eller som venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, og som vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester. Det er den kommunale helse- og omsorgstjenesten som skal oppfylle denne rettigheten. Innhold og omfang foreslår regulert i pliktbestemmelser i helse- og omsorgstjenesteloven. Departementet foreslår i tillegg at gjeldende koordinatorordning rettighetsfestes i pasient- og brukerrettighetsloven. De øvrige velferdstjenestenes plikt til å samarbeide med barnekoordinatoren følger av velferdstjenestenes samarbeidsplikter og de nye bestemmelse om kommunens samordningsansvar.

FUB mener:

Det må være førende regulering for hvilken tjeneste som skal samordne hva. For FUB er det kjent at foreldre flytter til kommuner som fungerer med tanke på tjenester. Det er her viktig med klare føringer som sikrer lik behandling geografisk, med begrenset rom for kommunalt skjønn. FUB mener videre at denne reguleringen må nedfelles i lovs form.

FUB mener det er viktig at grupper med behov faller innenfor rett til barnekoordinator. Ordningen må omfatte vidt, fremfor snevert, og være i tråd med CRPD.

Det bør være en lav terskel for bruk av koordinator, og ikke nødvendigvis bare en medisinsk terskel. Så må heller tilbudet falle bort når det ikke lenger er behov. Barn i barnehage har ofte ikke fått satt en diagnose, og koordinator bør derfor være et tilbud som blir vurdert med en gang det igangsettes utredninger eller henvisninger. Skal man vente til evt. diagnose er satt, er risikoen stor for at foreldrene i en lang periode blir de som får en koordinatorrolle.

Selv om FUB mener det bør være lav terskel for bruk av koordinator, men vi det bør være tydelig, men vide kriterier for hvem ordningen er tenkt for og hva skal de få - slik at dette ikke blir en maksimumsnorm for noen få. Dette for å sikre barn og familier mest mulig likt tilbud uavhengig av hvor der bor.

FUB mener også det bør lages retningslinjer for hva slags kompetanse en koordinator skal/bør ha.

Det er uheldig at det ikke legges opp til en dokumentasjonsplikt, og FUB stiller spørsmål ved om dette sikrer barn og foreldre et best mulig tilbud. Arbeid med evaluering av tilbud, klagebehandling, etterspørring av informasjon kan vanskeliggjøres dersom det ikke foreligger tilstrekkelig dokumentasjon.


Kapittel 9 Individuell plan

Innenfor helse og omsorgstjenesten, arbeid- og velferdsforvaltningen (NAV) og barneverntjenesten er det i dag en plikt til å utarbeide eller opprette individuell plan (IP). Innenfor utdanning er det i dag bare en plikt til å medvirke, unntak for barn med behov for spesialpedagogisk hjelp eller undervisning.

For SFO, PPT, i barnehageloven er det i dag ikke bestemmelser om IP. Dette foreslås. Det foreslås å endre bestemmelsen i Opplæringsloven §15-5 og fastsette ny bestemmelse i barnehageloven §2b om plikt til å delta i arbeidet med IP. Det foreslås at plikten i Opplæringsloven skal utformes slik at den skal gjelde for SFO og PPT i tillegg til skolen.

Det er mange ulike bestemmelser, og forslag om å harmonisere reglene om å plikt til å tilby individuell plan i helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven, psykisk helsevernloven, sosialtjenesteloven, NAV-loven og barnevernloven slik at vilkårene blir mest mulig like på tvers av sektorene.

FUB mener:

FUB mener det er et godt forslag at man harmoniserer de ulike tjenestenes medvirkningsplikt samt innfører en slik plikt til individuell plan for tjenester som ikke har det i dag.

Kapittel 13 Merknader til forslagene til lovendringer.

Forslagene til lovendring innebærer blant annet at barnehagene skal selv gjøre en konkret faglig vurdering av hva de har plikt til å samarbeide om, hvilke andre tjenesteytere de skal samarbeide med når det gjelder de enkelte oppgavene, og en vurdering av hvor omfattende og langvarig samarbeidet vil bli. Dette vil variere ut ifra det enkelte barnets behov. Barnehagen og PP-tjenesten må selv vurdere hvilke samarbeidsaktiviteter de må gjennomføre for å oppfylle plikten til samarbeid.

FUB mener:

Det bør presiseres at barnehagenes vurderinger i slik saker skal gjøres i samarbeid med foreldrene. FUB savner her at det står noe om barnehagenes samarbeid og dialog med foreldrene. Det vil i noen saker være foreldrene som har klagerett, og barnehagen bør der forpliktes til å hjelpe foreldrene med å klage.